Barbro's Valg i Focus

Fortell meg hvem jeg er og hva jeg sier.

2012-01-25T10:35:00.000+01:00

Illustrasjonen i bildet sier alt om det jeg ønsker å formiddle i dag. Et tema som de fleste av oss har opplevd og kommer til å oppleve mange ganger i løpet av livet.

Jeg vil derfor ha fokusen her på hvorfor vi oppfatter ulikt det vi opplever, blir fortalt, ser eller hører. Til og med følelsene våre er med som et indre regitreringsinstrument mens vi beveger oss gjennom livet.

Persepsjon er nøkkelordet som beskriver hvorfor vi oppfatter ting ulikt og blir sittende med en annen historie, som ikke helt er sammenfallende når vi senere samtaler om fellesopplevelsene.

"Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden vil alle mennesker konstant være opptatt av to ting: 1- Vi tar imot stimuli utenfra 2- Vi tenker. (Jeg mener at vi ikke kan utelukke følelsene og sansene våre når vi lagrer nye minner) Vi sammenligner stimuliene vi får utenfra med den informasjonen vi har liggende lagret i vårt eget minne (hjernen), før vi så trekker en konklusjon, beslutning eller foretar en handling (kjøp ?) Innenfor psykologien kalles dette persepsjon, og er et uttrykk som består av to prosesser: Sansing og Tolkning ."Du finner en utdypende og god forklaring her på kunnskapssenteret hvor jeg har klippet og limt fra hvis du ønsker en mer dybdeinformasjon.

Bevissthetsendring
Når jeg for første gang ble gjort oppmerksom på hva persepsjon var og hvor sterkt det påvirker oss alle i vår samhandling med andre, startet en indre reise hvor jeg ble mer og mer oppmerksom på å være mest mulig rettskaffen og faktaorientert på innsiden for å kunne utøve og stå helhetlig for den jeg var og hva jeg forsto på yttersiden.

I tillegg ble jeg mer oppmerksom på andres "tydeligheter og utydeligheter" etterhvert som jeg ble bevisst på;
1- hva som ble uttalt, 2- hva som var ment og 3- hva som ble gjort. På den måten ble jeg også kjent med mine egne ubevisste uvaner og vaner. Ikke minst på hvordan jeg selv opplevde verden og menneskene rundt meg. Jeg kan love at jeg har gremtes mer enn en gang underveis, men det ligger god læring i det også.

Identitetsforståelse
Årsakene til at vi skaper ulike realitetsbilder i vårt indre sinn, er på bakgrunn av våre ulike personlighetstyper. Jeg velger igjen å gjøre det enkelt for meg selv og for dere å vise til to typeforståelser på letteste måte ved å vise hvor ulikt våre grunnholdninger er.

kunnskapssenteret
Har en utfyllende artikkel om de ulike personlighetstypene som vil gi et større forståelsesbilde når det gjelder vår identitetsforståelse.

Ekstroverte individet - Det ytreorienterte mennesket som har fokus på det objektive. Her er det fakta som gjelder, uten dybdekunnskap til tross for at de er i utgangspunktet interessert i skaffe seg“breddeinformasjon”.

Disse typene er ofte flyktige, ustabile og de søker hele tiden nye situasjoner for å oppdage nye muligheter i den ytre verden. De er grensesprengende, noen mangler også interesse for andres tanker og følelser.
Introverte individet - I stede for å orientere seg mot ytre objekter, fordyper de seg i sine indre sansinger og de betrakter omgivelsene sine som trivielle og uinteressante i forhold til sin egen indre verden. De er kunstneristiske og andre betrakter dem ofte som rolige, beherskende og passive. I sine disposisjoner og kjøpsadferd er de i følge Sætrang og Blindheim utpreget “indrestyrte”.

Kunstneren, drømmerne, profetene, guruer og visjonærer. De blir betraktet som en gåte av sine omgivelser, men de mangler forbindelser med virkeligheten og alminnelige konversasjonsformer. De er egoorienterte og flinke til å bygge videre på det andre har utviklet. Andre opplever dem som beskjedne og usikre. De har ofte kontakt med mange mennesker, men har ingen nære venner.

Grunnholdningene bare her, viser at det nesten er umulig å sitte igjen med likt erfaringsbilde hvis personene er så ekstremt ulike i holdningene sine, som vist ovenfor. En og samme situasjonsopplevelse vil ikke bli fortalt videre slik at situasjonsbildet blir sammenfallende.... Grunnen er at den ene typen vil ha mer fokus på fakta og det objektive, i motsetning til den andre som vil ha mer fokus på den subjektive sansingen og det følelsene skapte i øyeblikket. . . . .

Kommunikasjon mellom den ytreorienterte og den indreorienterte vil være avhengig av gode lytteteknikker og et felles ønske om å finne helhetsbildet for å få en sammenfallende historie av en felles opplevelse. Det i seg selv er ikke enkelt, men det er heller ikke umulig.

Sannheter er ofte subjektive når vi forfekter dem offentlig. Når to eller flere individer har ulike holdnings og verdimønstre - bevisste eller ubevisste vil det alltid være noen som forfekter noe annet og på den måten skape konflikter. Det er på den måten blant annet påståtte løgner kan oppstå og skape enda større konflikter. Oftest handler det om hvilket perseptuell situasjons og hukommelsesbilde hver og en sitter med i sitt indre virkelighetsbilde når noe blir fortalt eller påstått.

Hukommelsen skapes gjennom vår persepsjon. Det vi husker mest er de situasjonene da følelsene våre var sterkest påvirket. Da kommer til og med bildene opp og sanseinntrykkene blir så levende at vi kjenner luktene, hører lydene og smaken av luften vi pustet inn da situasjonen oppsto. Vi blir dradd inn i fortidsverden som kan oppleves like virkelig her og nu, som den var helt tilbake til barndommen. Det viser hvor sterkt vi påvirkes gjennom vår individuelle perseptuelle innlæringsmønster. På den måten skapes vårt virkelighets og identitetsbilde.

Vi er unike hver og en av oss! Derfor er det viktig at vi lytter til hverandres historier slik at vi kan møtes og berike hverandre etterhvert som vi deler den vi er med hverandre. På den måten øker vårt indre og ytre virkelighets og identietsbilde, i tillegg øker vi vårt medmenneskelige universale kunnskapsbilde. Jeg tror at det er veien å gå for å skape fred og øke kjærlighetsfølelsen til hverandre.

Sinne og sorg er nødvendig for å forstå hva lykke er.

2012-01-23T12:49:00.002+01:00

Livsdualiteter er noe jeg har hatt fokus på i noen år, fordi det er interessant å kjenne - virkelig kjenne hvordan de påvirker sinnet og følelsene når noe skjer på godt og vont i hverdagene. Følelseslivet kan av og til bevege seg gjennom et spekter av gode, vonde eller nøytrale tilstander og skape en berg og dalbanedag, hvor emosjonene ligger ytterst ute på huden..

Lykke - jeg har vært på leting etter lykke, den gode sprudlende hjertesprengende lykkefølelsen som fyller hver celle i kroppen, - så ofte som mulig. Etterhvert har jeg erfart at lykkefølelsen blir mer intens hvis de negative følelsene som har holdt sinnet nede har vært helt fraværende eller i det mørkeste mørke.

Det skjer noe i oss når lykken presenterer seg rett etter en down periode, eller en monoton sinnstemning. Har du lagt merke til det, at du blir litt mer emosjonell når lykkefølelsen vokser på innsiden - kanskje takknemligheten får sitt uttrykk i samme øyeblikk, presentert med en tåre eller to i øyekroken? Slik har jeg det - jeg kan til og med begynne å gråte av glede.

Men lykke er ikke bare den følelsen. Så intens!
Den er også myk som en stille tilstedeværelse som vekker ydmykheten og fører bevisstheten tilbake til innsiktslegemet i oss. Jeg får den følelsen når jeg ser en frossen grein med alle sine iskrystaller badende i dagslyset som gnistrer i regnbuens farger. Det vakre i det enkle, det som kanskje ikke er så vakkert - et vissent blad eller en gammel utslitt benk langs en skogssti.

Smerte møter vi gjennom sorg, sinne, frykt og de andre negative vonde følelsene. Etterhvert som jeg har observert dualitetene i følelsene mine, har jeg lært mye om hvor kraftige og forløsende de "negative" følelsene er. Min facebookvenn Truls Magne Pedersen skrev på linken min i går; Bølger skaper ekte livskraft. Mer dekkende kan vel ikke våre følelesesbølger beskrives. Det handler om livskraft.

Sinne, frykt og sorg er viktige og sterke styringsverktøy som forteller oss mye om hvem vi er og hvem andre er når vi stopper opp og kjenner etter hva som ligger bak disse følelsene. Når vi er bevisste og kjente med våre følelser og dems innhold sitter vi sterkt i oss selv. Det er faktisk forebyggende psykososial helse.

Har du opplevd følelsen som kommer når det du sier eller gjør -når du har behov for å bli hørt ikke når hjem, - når den blir møtt med usaklige utsagn basert på antagelser som er ment for å angripe, såre og bryte ned - uansett hvordan du fremmer saken? I slike situasjoner får man ikke forsvart seg på noen som helst måte med ord eller handling. I slike situasjoner kan mange følelser dukke opp, kanskje de blir helt lammende og tar fokusen fra det som er bra i dagen. Da er lykkefølelsen langt unna.

Med innsikten og kunnskapen om at mennesker som bruker slike hersketeknikker i sin kommunikasjonsform har selv problemer med å gi uttrykk for sine følelser på en sunn og formålstjenelig måte, fordi de har liten kjenskap til sitt eget følelsesreaksjonsmønster og sine egne kjærneverdier. Derfor er angrep det eneste verktøyet de kan å bruke for å sette fokuset vekk fra seg selv og det temaet som i utgangspunktet startet senarioet.

Bearbeiding av slike hendelser er enklere når vi har brukt tid på å bli kjent med reaksjonsmønstrene våre, både på godt og vont. Det er faktisk en utmerket måte å bli kjent med seg selv, sine holdninger til seg selv, sine verdier til seg selv og handlingsmønstre overfor seg selv. I den prosessen blir man også oppmerksom på hvordan man påvirker sine egne omgivelser med den man er. Å i siste omgang blir den ektefølte lykkefølelsene letter tilgjengelig.

Min erfaring etter å ha studert, observert og jobbet med disse temaene i mange år - har ført meg til et tryggere sted i meg selv, der jeg letter finner tilbake til lykken, takknemligheten, ydmykheten og den indre roen når de store sterke motsetningsfølelsene slår til - hvor jeg må kjenne på sinnet, sorgen og frykten... De er mine veivisere mot et bedre og lykkeligere liv. Jeg får så uendelig mange gode frigjørende valgmuligheter presentert.

Bølger skaper ekte livskraft!
Bli kjent med bølgene slik at du kan ri stormen av når den kommer. De fleste vet at den kommer før eller senere i en eller annen styrke. Vær bevisst dønningene som nesten er usynlig på overflaten - det vi båtfolk kaller Gammel sjø. De dønningene er rester fra fortidsfølelsene som ikke ble lagt igjen i fortiden der de hører hjemme. Gammel sjø gjør til og med innbarkede sjøfolk sjøsyk og i lite kontakt med lykkefølelsen, på samme måte som gamle nagative følelser gjør for landkrabber. Det verste er at disse følelsene vokser etterhvert som årene går, fordi vi får nye følelser med oss for hver gang de gamle dønningene kommer tilbake.

Finn et fokusområde i fremtiden eller i nuet.
På sjøen har jeg alltid på meg caps når det er langt til landstripa. Den hindrer meg i å bli sjøsyk fordi jeg kan se bremmen på capsen. Når landstripa og landskapet er nært nok, kan jeg se langt frem for å forebygge eventuelt å bli sjøsyk. Det samme er det med følelsene våre. Vi må se hvor de er - nå og fremover, og hvordan vi kommer oss gjennom og frem til dem på en god og formålstjenelig måte. Vi må bli kjent med dem slik at vi får brukt de som de verktøyene de egentlig er.

Livskraften våkner også når vi blir frustrert! Det er min kjærkommen erfaring... Tenk det, at frustrasjon som innholder så mange andre negative følelser som sinne (fordi man står fast), sorg ( fordi man har tapt noe) og frykt ( for ikke å være god nok) innehar enorm livskraft! Da vet jeg at nuh, har jeg skrudd på den indre tenningsnøkkelen for kreativitet og nyskapning.... Livet kommer da sterkere i bevegelse mot noe bedre og den gode lykkefølelsen.

Hver dag kan vi bli bedre kjent med oss selv, fordi vi kan velge det!

Skritt for skritt fremover - så enkelt lever vi drømmen.

2012-01-19T12:40:00.002+01:00

"Det er så vanskelig, Barbro! Hvor mange år skal vi gå i de samme sporene, tenke de samme tankene og kjenne på de store begrensningene?

Hva skal til for at jeg skal få det slik jeg har drømt om i hele mitt liv?"

Jeg kjenner igjen spørsmålene og innser at det er ikke lenge siden jeg selv uttalte de - med nesten samme innhold.

Heldigvis har jeg noen gode venner som kan sette meg inn i realitetene hvor jeg faktisk har fått utrettet mye og endret enda mer. Livet er ikke slik det var for et halvt år siden - den her gangen heller.

Jeg har endret meg, ved å ta ett skritt fremover for å komme ut av det stede jeg ikke ønsket å være i mer. Etter mitt første bevisste skritt, lærte jeg at neste skritt var enklere - etterhvert ble alle skrittene jeg tok enklere til tross for at det som møtte meg var ukjent og skremmende. Jeg visste da at jeg ville lære nye ting om meg selv, om andre, om verden og livet jeg er en del av.

Det er enkelt å havne inn i en sirkel, om den gjør godt eller vondt. Til og med den gode sirkelen vil til slutt bli en hemsko etterhvert som den etabelerer seg i sin monotone gjentagenhet. Akkurat det er grunnen til at jeg går fremover, søker mer av det ukjente og ikke minst nyter nyfikenheten som våkner mer og mer utover mot livet, verden og mulighetene. I realiteten kan man gripe fatt i alt hva livet har å by på, ta en runde å gjøre seg kjent ved å kjenne på pulsen for å se om det er noe å bryne seg videre på, eller om neste skrittet er klart for nye eventyr.

Hva skal til for å nå drømmen sin?
Min erfaring er at man må ta en besutning, nesten hvilken som helst ny beslutning - bare for å sette i gang nye energier som vil skape og tilføre noe nytt i livet. Det vanskeligste er kanskje å gi slipp på noe av det som ikke vil få plass når den nye beslutningen er tatt. Noe vi ofte har litt vanskeligheter med å gjøre, vi liker det gamle trygge som alltid har vært der, derfor tenderer vi å gå tilbake til det som var.

Tankene
I tankefabrikken er det ofte streik, en langvarig sådan - noe som gjør at det er vanskelig å få maskineriet i gang slik at nye tanker og erfaringer kan fylle nevronene med informasjon og få lagret det på en god og formålstjenelig måte, for fremtidig kreativ utnyttelse. Dette gjelder i sær vanemennesker som har inntatt komfortsonen hvor alt tilsynelatende går på skinner.

Vi har ca 70 000 tanker som surrer rundt i hodet vårt hver dag, kun 5% av de er nye, sies det. De 5% er med på å endre oss hvis vi gjentar de tankene også over tid, etterfulgt av handling. Det helper ikke å lese, høre eller tilegne seg en kunnskap hvis vi ikke gjentar den så mange ganger at vi har fått det inn i vanemønsteret vårt, virkelig blitt kjent med den og dens konsekvenser. Det er her hemmeligheten ligger med tanke på endring.

( Det sies at hjernen ikke oppfatter ordet ikke, derfor lurer jeg på hvorfor hjernen forteller oss at vi ikke kan, greier eller har evnen til. At vi ikke er bra nok, kan nok er verdifulle nok... Aldri og alltid kommer også i kjølevannet av noe som begrenser oss i å komme videre. .... En avsporing... )

Det er så enkelt at det er vanskelig. En avgjørelse, fører til et nytt skritt fremover eller bakover hvis ikke valget er å bli stående. Skittet som går ut i det ukjente med åpent sinn og et lass av undring om hva som vil komme i møte på veien, skaper endring - lar samtidig det som ikke har noe verdi lenger, bli liggene igjen i fortiden som et erfaringsminne. Fortiden er kun det, et erfaringsminne som er en av de egenskapene vi tar med oss i kunnskapsbasen vår, idet vi tar skrittet videre ut for å skape nye erfaringsminner.

Når det skrittet er tatt, åpnes en helt ny verden av erfaringskunnskap etterhvert som de nye tankene og handlingene utøves i praksis. Da er det naturlig at drømmebildet som var utgangspunktet for det første skrittet, endres. Muligheter som før ikke var blitt presentert for en, åpner seg for hvert skritt som tas fremover. På den måten øker eller endres drømmens omfang fordi den har fått et større og rikere bevissthetsbilde.

"Her kan jeg ikke unngå å tenke; hvor smart er det da å holde fast i det gamle eller prøve å forutse fremtiden med den kunnskapen man sitter med før nye erfaringer er tilegnet? Halloooooo! Wake up call!"

Gjør det enkelt

Møter du livet med undring og åpent sinn, slipper taket i fortidsvanene og gjør noe nytt så ofte som mulig vil du finne mulighetene livet byr på.

Bli bevisst på dine valg, slik at du er tilstede med hele deg i dine avgjørelser, det gjør skrittene du tar faste og stødige i møte med det nye.

Lek og le mye!

Legg fortiden og forventningene igjen når du går!

Min erfaring er at livet har møtt meg og gitt meg muligheter jeg aldri ville fått hvis jeg hadde fortsatt å holde meg fast i det trygge, som ikke er så tryggt egentlig med tanke på fysisk, psykisk og sosial helse. For ikke å snakke om livskvaliteten -det å føle at jeg lever.... I dag, når helsa har fått kommet seg opp på et levelig nivå, innser jeg at jeg har så enormt mye jeg vil oppleve og være med på samt gjøre av egen maskin.

Slutt og tenk!
GJØR!
GO for it!
Just DO it!
LEV!

Hopper og danser og leker rundt omkring!

2012-01-16T19:30:00.001+01:00

WROOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOM!

Mer beskrivende kan det ikke bli!

Jeg er på vei mot målet for 2012. som ikke startet akkurat slik jeg hadde planlagt det. Jeg ble syk med feber og alle de bivirkningene viruser og bakterier drar med seg når de innvaderer en kropp.

I går klokken 14.30 var jeg på NIMU og ble hypnotisert og filmet av Sigurd Stubsjøen, psykolog, forfatter, kurs- og foredragsholder. Han er en av landets ledende eksperter innen NLP, terapi og hypnose. Med det resultatet som status på facebook; Hopper og danser og leker rundt omkring, hypnose er nøkkelen til det ubevisste sinn... :)))))

Etter å ha jobbet mye med mental trening i tillegg til å leve mer eller mindre meditativt i hverdagen, har jeg litt erfaring med selvhypnose og hvor sterk effekt det kan ha. Derfor var det særdeles morsomt og spennende å bli hypnotisert av Sigurd hvorpå jeg da opplevde et helt annet senario som gikk mye dypere inn i det ubevisste sinnet og gravde frem ting som ikke lenger var våkent i bevisstheten min. Det var absolutt ikke tårefritt, hvorpå jeg anbefaler alle jenter å ha vannfast mascara hvis de søker den type behandling.

I dag tidlig ble jeg bevisst nye gamle ting, indre mønstre som har hemmet meg i mye opp gjennom årene, men som har vært kledd i andre "drakter" som igjen har satt fokusen vekk fra den egentlige årsaken til at disse uhensiktsmessige og tiltider destruktive mønstrene ble til inne i sinnet mitt. Jeg ble så lettet og glad at kreativitetsgenene våknet til liv med en helt ny boost med en enorm energi. Tenker at jeg må tilbake til Sigurd en dag for å se hva mer som skjuler seg i dypet eller rett under overflaten mellom det bevisste og ubevisste sinnet mitt.

Jeg har et bokprosjekt som trenger en stor dose hjelp fra dere med store og små historier fra barndom til alderdom, i tillegg har jeg satt i gang et nytt bokprosjekt som jeg bare gleder meg villt og uhemmet til å begynne på. Det er litt morsomt når til og med jeg blir inspirert bare med å tenke på det - akkurat som om at jeg ikke var inspirert nok da ideen våknet til liv igjen.

Helsa er på opptur og vil få enormt mye hjelp for å bygge nye gode vaner for fremtiden slik at jeg får gjort alt det jeg drømmer om uten tanker og bekymringer om at den skal svikte meg igjen. Jeg skal gjøre mitt for at det skal gjennomføres med de beste resultater. Her snakker vi om helhetlig helsefokus hvor balanse er et hett tema i hverdagen og livet forøvrig.

Lek og latter skal være på dagsorden hver dag! Der har jeg noen ideer som også vil bli gjennomført i løpet av året. I tillegg til den måntlige middagsinvitasjonen som skal lanseres i februar. Jeg skal bli en Inspirasjonslegende (har jeg hørt) og lykkespreder (etter mitt hjerte) som skal innføre nye smittekilder som ikke vil trenge en legesjekk, men derimot bedre helse på sikt.

Jeg har lovet mine barnebarn følgene; når jeg fyller 50 år i år, skal jeg være så frisk at vi skal hoppe, leke, danse, løpe og sprette rundt omkring hver gang vi er sammen. Vi skal bryte grenser sammen, bruke skog og mark mer enn noen gang før.

Vi skal hoppe på de hvite strekene på fotgjengerovergangene og andre "hindringer".. Verden skal være en lekeplass som vi skal boltre oss i.
Fordi vi skal LEVE slik at vi kan lage mange LYKKEøyeblikk som kan legges i hjerteskattekisten som en påminnelse om at vi kan skape slike øyeblikk sammen når som helst, å vi kan ta de frem for å se på de når livet ikke helt er på topp.

Jeg gleder meg til hver dag som 2012 har å by på, fordi jeg skal ikke gå glipp av en eneste ting som kommer min vei, i tillegg til det jeg skal skape selv.

Vil du være med på å bli den beste ispiratoren og gledesprederen, er du velkommen i klubben!

Livet har ingen lisvtidsgaranti, det har valgmuligheter.

2012-01-10T14:34:00.001+01:00

Etterhvert som jeg jobber med boken - Valget som endret mitt liv, som skal inneha en rød tråd fra barndom til alderdom, gjennom fortellinger fortalt av mange - opplever jeg og blir mer bevisst hvor stor effekt våre valg har i hverdagen.

Det skjer noe på innersiden når man har fokusen på sin egen bevissthet rundt de valgene man tar. Det er som en ny verden åpenbarer seg, litt uten den anstrengelsen som kanskje er forventet før man begynner. Selv opplevde jeg en enorm endring da jeg startet reisen med bevissthet på mine valg for over 10 år siden, som forøvrig fremdeles er pågående for hver dag som går. Jeg skaper mine hverdager gjennom å velge bevisst.

For meg som er født på 60 tallet er det andre verdier som er gjeldende, enn da jeg var i tyveårene eller tredveårene. I dag er kanskje livet på nedtelling for min del, ikke fordi jeg er syk, eller tror jeg blir det veldig snart. Men fordi jeg mest sansynlig har levd lengere i dag enn jeg kommer til å leve i fremtiden. Det setter livet i et særegent perspektiv.

Livet blir mye mer verdifullt, mer levende - med større muligheter og eventyrlige opplevelser. Jeg ønsker så mye på en gang, mens jeg samtidig blir holdt tilbake av ulike naturlige årsaker. Da tenker jeg litt på om jeg kan leve med det og hva jeg kan gjøre for å overkomme disse begrensningene. I de øyeblikkene står jeg overfor et hav og en verden av valgmuligheter. De samme som alle andre gjør, samtidig som meg.

Valgmuligheter er akkurat det, valg muligheter. Vi kan velge de, eller forkaste de - vi kan øke bevisstheten rundt de slik at en helt ny verden av informasjon blir tilgjengelig på grunn av at vi har åpnet for fokusen på temaet. Det er så enkelt at alle kan gjøre det uten å endre på så veldig mye.

Vi har gjort det nesten hele vår levende bevisste liv. Vi har valgt og levd i konsekvensene - om de har vært gode eller dårlige eller ikke ført til noe som helst av betydning. Det vi ikke har gjort, er å velge med bevisstheten som følgesvenn underveis. Når vi ikke er bevisst, oppleves av og til livet som urettferdig, eller utsagns som; Jeg forstår ikke hvorfor dette alltid skjer meg! kommer som en etterfølger når noe har gått i en annen retning enn forventet.

Valgmulighetene er like for oss alle i utgangspunktet. Det er jo supert med tanke på at det også er det enorme mangfoldet av ulikheter i hvert individ som fødes inn i denne verden. Ikke alle ønsker å bli rik, noen ønsker å leve av jorden langt borte fra ståk og støy. Noen ønsker å bli berømt, andre liker ikke å bli sett. Vi velger ulike yrker, ulike hobbyer, partnere, venner, hus, mat, bosted osv osv. Ergo er det valgmuligheter der ute som passer for oss alle, hvis ikke så lever vi i en verden som stadig er i utvikling hvor det vi trenger blir skapt, eller det vi ikke vet vi trenger blir laget.

I dag hadde jeg en samtale om hva vi som er født på 60-tallet skal gjøre resten av våre liv. Hva vi skal fylle livene våre med og hvem vi skal fylle livene våre med. Det er to store livsveivalg som har våknet mer og mer til liv etterhvert som bevisstheten på valgene våre har økt. Vi har da tross alt lært at alt er mulig og at det som holder oss igjen er kun våre egne tanker og gamle holdnings og handlingsmønstre. Vi er ikke født med livstidsgaranti, vi er født med et helt liv av valgmuligheter.

Jeg velger å leve i livet mens jeg lever.

Skaper livet med bevissthet på mine valg.

2012-01-06T13:42:00.000+01:00

Mitt liv i dag er et resultat og en konsekvens
basert på mine egne hverdagsvalg!

Når jeg rett før jul 2011 bestemte meg for å skrive bok og har satt i gang et prosjekt hvor jeg skal bruke mange ulike historier skrevet av ulike personligheter i alle aldre for å vise mangfoldet av valgsenarioer som har endret noe i livet. Opplever jeg for hver dag som går sterkere hvor ofte vi velger i løpet av en dag.

Gjennom historiene håper jeg å skape den røde tråden som gir et helhetsbilde som vil beskrive en livssyklus, fra barndom til alderdom. Boken har som formål å vise hvor sterk påvirkning våre valg, bevisste eller ubevisste har for vår livskvalitet. Ikke mins hvor store muligheter valgene våre kan gi oss og samtidig skape en god hverdag, hver dag.

Det er ofte de små hverdagssenarioene som setter dagsorden for hvordan dagen skal være. Ikke bare på det overfladiske konkrete prestasjons planet som daglige gjøremål og faste rutiner, men også hvordan vi møter det som skjer underveis.

For ca 8 år siden skrev jeg i en blogg på et annet nettsted at alle kunne velge sine følelser. Jeg har sågar skrevet det på statusfeltet på facebook, hvorpå jeg fikk veldig sterke og negative reaksjoner i retur. I dag er det nesten stuerent, men trenger enda en stund for å få etablert seg.

Å velge bevisst, stjeler ikke noe av tiden i hverdagen. Derimot vil man få mer tid, mer kvalitetstid som kan brukes til noe som gjør godt, eller ta frem noe som har blitt skrinlagt på grunn av travle hverdager som har blitt satt på autopilot.

Ved å velge bevisst vil man føle at man lever litt sterkere og mer deltagene i samhandling med andre og i samfunnet. Ved å ha bevissthet på valgene vil man oppleve skaperkraften som;
- Øker livskvaliteten
- Øker tilstedeværelsen i eget liv
- Øker den sosiale intelligensen.
- Øker kunnskapen om seg selv.
- Øker selvtillit og selvfølelse.
- Styrket integritet.
- Øker ansvarsfølelsen.
- Styrker beslutninger.
- Fremmer gjennomslagskraften.
- Forebygger livsstilssykdommer.
- Øker tankebevisstheten.
- Øker selvinnsikten på egne følelser.
- Øker almennkunnskapen.
- Øker kommunikasjonsevnen.
- Styrker og forebygger psykososiale sykdommer og problemer.
- Senker den negative stressen.

Det er ganske skremmende og frydefullt interessant å se mangfoldet brette seg ut forran meg når jeg skriver. Inni hodet mitt er det så mange ord og eksempler som står i kø for å få sin plass på disse linjene jeg presenterer for dere i dag. De vil skrive om valgene som skaper gode relasjoner, eller styrker samlivet. De vil skrive om enkle verktøyer som gjør at livskvaliteten øker fra første valg. En av de største hjertevalgene jeg brenner for, er hvordan vi kan velge de gode og sunne følelsene ved å sortere vekk de emosjonene som ikke er hensiktsmessig og som er med på å forringe hverdagskvaliteten.

Mange jeg snakker med tror at det å velge bevisst tar tid, er vanskelig, ikke er nødvendig og at de gjør det og alltid har gjort det. Da sier jeg - selvfølgelig! ....... Å velge vet vi alle at vi gjør hele tiden, hver dag.... Men det er på det overfladiske planet.

Jeg som jobber frivillig, har i den forbinnelse tatt mange bevisste valg før jeg bestemte meg og underveis i prosessene jeg har vært i fra tanken kom til den aktive handlingen. Det var mange situasjoner jeg trengte å se nærmere på fordi jeg som alle andre går inn i nye situasjoner med noe forutintatthet - som ofte ikke henger sammen med det som jeg hadde laget i mitt indre bilde.

Jeg er en tillært perfeksjonist som har trodd meste parten av mitt liv at alle andre var smartere enn meg, på alle plan. Det er en av grunnene til at jeg også har et indre bilde av hvordan andre mennesker er, hvor høye forventninger de har, hvor mye de kan, hvor perfekte de er, hva de forventer av meg og hvor lite betydningsfull lille meg er...... Det er et av mine gamle indre bevissthetsmønstre som kan ta over og gjøre meg liten igjen... Derfor bruker jeg bevisste valg som verktøyer i hverdagen, nesten på autopilot.

På den måten vet jeg når en lite hensiktsmessig og reell følelse prøver å ta overhånd av gammel vane, at jeg må ta de nanosekundene av tid som trengs for å reorganisere for å komme inn i den virkeligheten som er på yttersiden av meg med åpent sinn. Jeg må skape en ballanse ved å ikke tilegne andre mennesker og situasjoner egenskaper jeg ikke har bevis for at de har. På den måten har jeg valgt bort en lite formålstjenelig tanke og en følelse, samtidig som jeg har åpnet for å ta i mot andre mennesker som de er uten forventinger og forutintatthet.

Disse gamle reaksjonsmønstrene mange sitter i etter et levd liv, kan med enkle grep fjernes samtidig som man bygger nye reaksjonsmønstre som står i forhold til situasjonene og hendelsene. Det skal også være sakt at de sunne formålstjenelige medfødte følelsene våre - er der som våre veivisere og beskyttere. De er faktisk våre beste beste venner. De ligger under lagene av tillærte emosjoner å venter på å bli tatt på alvor slik at de får gjøre jobbene sine sammen med oss.

Ønsker dere alle en super helg med lek, latter, hjertevarme og det dere ellers føler behov for.

Frivillige er lykkeligere

2012-01-05T20:06:00.002+01:00

Jeg jobber som frivillig her i Oslo for Inspirator AS de gangene de har store eventer og på dems populære måntlige og for ikke å snakke om gratise Inspirator Forum som nå også vil bli holdt i Bergen, Trondheim og Stavanger.

I en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor slås det fast at kultur og frivillighet er svært viktige faktorer for livskvaliteten i et samfunn. Det kan du lese mer om her.

I følge forskning.no som åpner med følgende; Frivillighet har ikke bare en positiv effekt på samfunnet – mennesker som arbeider frivillig er lykkeligere enn andre. Sosiale relasjoner er viktige for lykke. I tillegg forfekter Zoey noe som jeg brenner sterkt for, nemlig at det er avgjørende for et samfunn at vi engasjerer oss aktivt for å gjøre en forskjell. Det er ikke bare stat og kommune som har ansvaret for fremgang, nyskaping og innovasjon i et samfunn. Vi alle har at ansvar for at samfunnet vi lever i har sunne verdier og holdninger fra innerst til ytterst.

"Nederland er blant landene i verden med høyest antall frivillige arbeidstimer i forhold til innbyggertall. Det en sterk tradisjon for deltakelse og medbestemmelse. Folk venter ikke på at staten skal løse problemene deres; de ønsker å fikse dem selv. Dette er typisk for egalitære og individualistiske samfunn, sier Veenhoven.

De unge frivillige ved Zoey mener at det er avgjørende for samfunnet at mennesker er aktive for å gjøre en forskjell."

Det gleder meg å lese en av overskriftene som lyder slik-
Bevisste valg viktige for lykke -
"Konklusjonen til Veenhoven er at individualistiske samfunn er lykkeligere enn kollektivistiske samfunn.En av fordelene ved individualistiske samfunn er at du har flere valgmuligheter. Disse valgene gjelder omgangskrets, livspartner, jobb og om du vil ha barn. Hvis du er flink til å ta bevisste valg, har du en bedre sjanse til å være lykkelig."

Jeg anbefaler alle å lese begge artiklene jeg viser til her. Til slutt må dere ta en titt på Inspirator sine sider å se hva de har å tilby av eventer, både gratis og store eventer som er verd sin pris i gull.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Når det er vist til og sakt, vil jeg dele noen av mine erfaringer og tanker som har endret mye på innsiden. Det at jeg begynte som frivillig var basert på mange grunner. En av de var å få kommet meg litt ut blant mennesker på en sunn og god måte. Den andre var å samtidig lære noe nytt hver gang uten at det skulle være kjedelig. Det vil si at jeg hadde mange kriterier som skulle oppfylles før jeg kunne gå inn med hele meg som frivillig.

Underveis har jeg opplevd mye og hatt endel ti minutter til ettertanke og reorganisering på gamle mønstre om hva som er rett og galt etter verdinormene mine. Som den fødte observatøren jeg er, så bruker jeg lang tid på å observere alt som skjer rundt meg for å se dynamikken i situasjonene og menneskene. Etterhvert dannes et erfaringsbilde som endres dynamisk underveis i prosessene. Underveis blir jeg da bevisst de mønstrene som skiller seg ut i sine faste former og som er med på å stagnere i noe som tilsynelatende ikke er positivt for alle.

Spørsmål som, Hvorfor er jeg egentlig her? - oppstår sånn dann og vann på grunn av gamle forventningsmønstre som å bli satt pris på og bli sett av de "rette" personene. Det være seg spesiellt på andres vegner eller på mine egne. Det har noe med den gamle vanen og troen om at hvis du smiler til verden så smiler den til deg osv.

Jeg har hentet frem den forholdsvis nye (10 år gamle) kunnskapen hvor jeg tok en helomvending med å bevisst velge hva jeg ønsket å være med på, delta i, yte for andre eller andre ting hvor jeg normalt kunne skape en forventing om at noen skulle synes jeg var snill, se hva jeg hadde gjort og anerkjenne det - for ikke å snakke om å gjengjelde mine tjenester når jeg hadde behov for det en eller annen gang i en eller annen fremtid.

Nei! For meg handler det jeg gjør om så mye mer enn å få anerkjennelse eller gjentjenester, til tross for at jeg mener at alle frivillige selvfølgelig ikke bør bli tatt som en selvfølge for noen. De er en ressurs for de organisasjonene og bedriftene de jobber frivillig for, noe som skaper større muligheter og flere kroner i kassen til organisasjonene og bedriftene. Ofte er de ansiktet utad som presenterer bedrift eller organisasjon på den beste måten fordi de brenner for hele konseptet.

Grunnen til at jeg er der, er at jeg faktisk blir lykkeligere av det. Jeg treffer masse nye fargerike og inspirerende mennesker, får oppleve noen av verdens beste foredragsholdere på sitt felt, - i tillegg til at jeg faktisk kan skape min egen plattform og gjøre meg lokalkjent i den bedriften eller organisasjonen jeg brenner for. Som frivillig har du muligheten til å selv skape din nisje og gjøre deg god på akkurat den etter hvert som det blir klarere hva du selv er dyktig på og vil drive med.

Jeg gjør meg kjent, blir kjent med mange, lever litt sterkere, øker mine sosiale ferdigheter, øker min kunnskap innenfor bedriften og har som mål å bli lokalkjent og lære meg det meste fordi jeg skal ta min plass og skape min plattform i bedriften.

Ved å gå på "inspirator skolen" og starte i døra med innsjekking for så å vandre videre innover i salen og til sist opp på scenen (som er min langtidsplan), vil jeg få en inside informasjon innenfor hele konseptet som igjen er en kunnskap jeg vil kunne bruke resten av mitt liv på mange andre arenaer i livet.

Når jeg tenker meg ekstra godt om, så er det jo slik jeg alltid har jobbet meg frem til ny kunnskap som har interessert meg i større eller mindre grad. Jeg er en lykkelig frivillighetsarbeider som kjenner at verdien ligger i det jeg gjør og ikke hva andre skal gi meg. Lykken ligger også i viten om at jeg bidrar for noe som også er innovativt og er viktig for vårt samfunn og fremtiden. Inspirator AS kommer til å vokse langt i løpet av 2012 og på den måten bidra til at flere får innsikt i sine egne evner og muligheter for å nå sine drømmer og ta sats mot det de selv ønsker.

ALT ER MULIG for den som VIL noe!

Jeg vil - Jeg skal - Jeg kan!

2012-01-04T12:44:00.000+01:00

Er du en løsningsorientert person eller er du den som sier; det har jeg prøvd før (for ca 3 år siden) - det gikk ikke, derfor går det ikke!? Hvis du er i den siste kategorien, er du ikke alene. Jeg tenker det er norsk kultur å si - det går ikke - etter at man har prøvd et par ganger og ikke fått det til.

I hele mitt liv har jeg villet noe. Ofte har jeg da hørt at det ikke går og at jeg drømte for mye, ikke minst for stort. For hvem var vel jeg som skulle kunne gjøre slike store ting i verden. Jeg fikk mange velmenende råd om hva normalen var og hvilke muligheter jeg hadde innenfor normalen.

Jeg gikk meg vill, både i livet og inni meg. Til syvende og sist kunne jeg ingenting - alle andre var bedre, visste bedre og kunne bedre. Det jeg synes er merksnodig, er den verden som bygger seg sakte men sikkert på innsiden i hodet. Det er som hvert kryss har et stoppskilt med mitt navn på, fordi noen har fortalt at jeg ikke kan, eller at det ikke passer seg. Etterhvert som årene gikk, ble reaksjonsmønstrene mine satt på autopilot hver gang en mulighet presenterte seg. Vet du hva autopiloten sa? - dette er ikke ment for deg, det er bare å resignere. Som sakt så gjort.

Etterhvert ble jeg "blind" og "døv" når mulighetene banket på døra. Jeg har fått tilbud etter tilbud opp gjennom årene uten å forstå at det faktisk var det det var. Den dårlige selvtilliten og selvfølelsen nektet hode å fatte det som foregikk rett frem for nesen min. Ofte tenkte jeg noe som - hvor heldig den personen som får den muligheten er - skulle ønske det var meg. men jeg kunne jo ingenting.

I dag, eller for å si det slik - i de siste årene har jeg visst hva jeg kan, hva jeg vil og hva jeg skal. Jeg har perfeksjonert, eller for å bruke et annet ord - konkretisert hva jeg kan, hva jeg vil og hva jeg skal.

For åtte år siden kunne jeg bli lammet av magesmerter og høy feber de gangene jeg skulle gjøre nye ting. Legene ville medisinere meg for smertene, noe jeg mente var feil på bakgrunn av at smertene var psykosomatisk. I tillegg ville jeg ikke ha noen form for lykkepiller. De visste jeg ville døyve min opplevelse og håndtering av livet mitt. Jeg ville velge selv hvordan jeg skulle overkomme disse plagene.

Etterhvert måtte jeg velge bevisst ut fra hva jeg ville, ønsket og drømte om for resten av mitt liv. Jeg laget meg et mål, å trudde jeg ville nå det i løpet av et par år. Lite visste jeg at det ville ta så lang tid, ei heller hvor mye jeg kom til å lære på veien. Utdannelsen har hvert formidabel.

På grunn av smertene som tvang meg i seng med høy feber i mange dager, med påfølgende uker hvor mat ble en fiende kunne jeg ikke ta på meg store eller små oppdrag som jeg ble tilbudt. Jeg måtte innse med store tapsopplevelser at jeg ikke kunne og ikke hadde de fysiske evnene til å ta på meg et ansvar som berørte andre mennesker og andres bankkonto.

Det var en nedtur som ironisk nok kunne bli sammenlignet med alle de årene andre mennesker hadde fortalt meg at jeg ikke kunne. Jeg opplevde at kroppen den her gangen sa at jeg ikke kunne og ikke var flink nok, ved å hemme meg når jeg endelig hadde brutt meg ut av de gamle begrensningstankene.

I dag, for første gang på mange år, sitter jeg med influensa og er ikke redd for den påfølgende magesmerten og matfiendekampen som har hvert min hverdag i alt for mange år. Jeg er frisk, jeg er klar for neste steg i livet. Jeg er klar for 2012!

Min bevissthet på mine valg og mitt fokus på målet har ført meg til året 2012 som bare venter på at jeg skal leve ikke bare litt ekstra, men aller helst 100000% - være utenfor komfortsonen nesten hele tiden og kjenne livet pulserer mens jeg danser med. Livets puls er min dansepartner.

Jeg vet etter å ha erfart det jeg har erfart, at alt er mulig, så lenge vi følger hjertet og lytter til den indre stemmen som er vår beste venn. Når noe føles galt, så er det det. Når noe føles rett, så er det det. Det er min filosofi. Når det er sakt, så er det viktig å kjenne etter om det er andres stemmer som skaper din følelse, eller om det er din genuine stemme som skaper din følelse.

Jeg vil = Viljen
Jeg skal = Beslutningen
Jeg kan = Evnen til å bruke sin kunnskap og ta til seg ny kunnskap.

Livet skjer mens vi lever fra øyeblikk til øyeblikk. Noen ganger er det tid for å være alene, da snakker jeg ikke om å være ensom, men alene. Kanskje en stund med tilbaketrekning fra det livet man har levd i lenge, bare for å kartlegge og konkretisere litt slik at ikke autopiloten får tatt tak i hele sinnet og stopper utviklingen mot drømmen. En drøm kan endre seg etterhvert som årene og kunnskapene kommer og går, å da er det fint å kunne stoppe opp litt og kjenne på livstemperaturen.

I 2012 skal jeg skrive boken hvor ordet valg vil komme til å bli et inspirasjonsord og et nøkkelord for vekst og bevissthet.

Velkommen 2012

2012-01-01T16:39:00.001+01:00

2012 var iført den hviteste og reneste drakten den kunne være kledd i, i dag når jeg våknet. Symbolet på det rene, uberørte og nye kunne ikke vært mer tydeliggjort. Det er som om naturen og livet sier; Du inviteres herved til å ta med fargestiftene inn i det nye ubrukte året, skape hverdagsfargene og hverdagsbildene akkurat slik du ønsker å se det nye året 2012.

Det er noe egenartet med blanke ark. I begynnelsen, før jeg tar opp den første fargen vet jeg ikke helt hva som skal ned på den hvite rene flaten. Jeg bruker tid på å ta innover meg det skjøre rene, slik at jeg ikke møkker det til med noe jeg ikke ønsker å ha der. Slik starter 2012, årets første dag for meg, nesten uten at jeg er klar over det.

Tankene vandret tilbake til året som har vært og alt jeg har lært på godt og vont. Nye og mer bevisste valg våkner til liv og begynner å ta form. Spørsmålene stiller seg på rekke og rad for å bli lagt merke til slik at de får noe konkret å bruke når de skal velge hvilke fargestifter de vil bruke og ikke minst hvilken form de skal ta. Jeg kjenner et nytt mot våkne med en større beslutsomhet og styrke enn noen ganger før, idet fargestiftene og formene blir mer levende i mitt indre.

Deling
Å dele har alltid vært naturlig for meg. Jeg elsker å se mennesker og ideer vokse inn i sitt eget største potensial. Alle fortjener noen som løfter, deler, heier på og går veien med. Derfor vil 2012 fortsette å bli et år hvor jeg kommer til å dele inspirasjon, glede, kreativitet og hjertevarme.

Lytting
Jeg trenger å lytte mer. Lytte til musikk som jeg har savnet i noen år og lytte mer til livspulsen og rytmen livet byr på. Jeg må også lytte mer til min egen indre drøm for å kunne gå stødig og fokusert mot målet. Jeg må aller mest lytte til mulighetene som blir presentert meg slik at jeg hører og forstår hva som blir presentert. Til sist vil jeg lytte til deg for å se om det er noe jeg kan gjøre for deg.

Konkretisering
Er i grunnen det vanskeligste jeg skal gjennom. Men ikke umulig!
Jeg har ei bok som skal skrives. En jobb som jeg i dag ikke har noen kunnskap om, fordi jeg har aldri gjort det før. Det skremmer meg mer enn jeg vil innrømme for meg selv, men du kan få vite det hvis du ikke forteller det til noen. Det jeg kan mye om, er ordet valg og hvor sterk påvirkning det har i livet vårt og ikke minst i vår hverdag. En kunnskap som skal konkretiseres og skrives ned, ikke bare i ei bok, men i flere bøker.

Handling
Er jeg god på hvis jeg bare får tenkt meg litt om. I år skal det ikke tenkes så mye på alt jeg ellers har tenkt på - det skal erfares gjennom handling. Jeg skal gjøre ting jeg aldri har turt, uten å tenke eller føle så mye - fordi jeg kan velge det. Tror faktisk at det er den største endringen jeg vil bringe inn i mitt 2012. Fordi handling er det som skaper fremgang og utvikling raskest.

Smaksløken
En ny ide har våknet til liv og tatt form. Siste lørdagen hver måned i 2012 vil jeg ha "åpent" kjøkken for 10 gjester som kan melde seg på når jeg annonserer det på facebook. Først til mølla prinsippet er gjeldende og flere har allerede meldt sin interesse og venter på invitasjonen. Maten som jeg skal servere er kreert av meg selv og er laget fra bunnen av og vil bli bygd opp rundt et tema. Gjestene må selv ta med drikke, maten står jeg for.

Fargestiftene
ligger klar til bruk og jeg ønsker å dele de med deg. Jeg greier nemlig ikke fargelegge 2012 helt alene uten hjelp. Gleder meg til å la gleden, inspirasjonen og kreativiteten fargelegge det hvite nye og ubrukte sammen med deg!

GODT NYTT ÅR!

Et lite barndoms juleminne.

2011-12-23T11:34:00.000+01:00

The christmas song med Nat King Cole sprer seg mykt ut i rommet og bringer frem barndomsminner.

Plutselig står jeg på mitt barndoms kjøkken, kjenner lukten av nyvasket hus, gløggen som står klar til gjestene som vil komme i løpet av dagen, julekakene og nykokt kaffe - mens jeg sitter å ser pappa heller litt wat 69 i glasset og etterfyller med vann fra springen, før han tar frem flasken med old spice.

Han plystrer flytende og melodiøst sammen med Nat og radioen i det han heller noen dråper av aftershaven i høyre hånd.

Jeg hadde ventet på akkurat det øyeblikket helt fra jeg våknet. Akkurat denne handlingen ble en del av min juletradisjon. Jeg ser og kjenner luktene av en nydusjet og nybarbert pappa iført sort dressbukse med sorte bukseseler og svart belte, hvithvit nystrøken skjorte som er delvis åpen og slipset henger løst over den brede nakken.

I det han gnir old spisen mellom de store hendene sine, eksploderer rommet av den lukten som sier, nå er det snart jul.

Han klapper aftershaven på nybarbert ansikt mens han nynner litt høyere sammen med Nat, vasker deretter hendene sine før han tar tak i glasset med den lyse gyldne vesken som står klar på kjøkkenbenken. Blikket som smiler og ser på meg ispedd lukten av jul vekket min juleglede. Jeg vet at jeg hadde stjerner i øynene da mitt blikk nådde hans. I det øyeblikket var alle de aromatiske duftene på på plass i julehuset, pappa var juleklar - same procedure as every year og for meg startet julen akkurat da.

Ingen kunne være så leken og full av julestemning som pappa.

Mitt ønske for julen er at vi skaper gode juleminner for hverandre slik at barna kan kjenne lukten, smakene, gleden, kjærligheten og stemningen resten av sitt liv.

GOD JUL

DU betyr noe!

2011-12-21T11:11:00.002+01:00

Av og til kjenner jeg hvor sterk påvirkning andre mennesker har på meg. Det være seg den ubehagelige avkledde følelsen når noen stirrer på meg, en kommentar om noe som skaper en reaksjon i verdinormene mine, en hendelse som setter i gang en handling hos meg eller noen gjør meg oppmerksom på at de er der, de ser - meg, eller de lar meg se - dem. Slike øyeblikk innehar enormt mye kunnskap, fordi de er så mangforldige.

Å lære i livets skole, mens jeg lever er en utfordring som jeg har påtatt meg fordi jeg har en medfødt lidenskap - søken etter kunnskap. Fra jeg var liten har jeg stilt spørsmål som starter med hvorfor, hva, hvor, hvordan og hvor.

Jeg ville vite årsakene til hvorfor konsekvensene ble som de ble når jeg ble presentert for ny informasjon, eller gammel informasjon i ny drakt.

"Hvorfor drikker Jeppe" - Hvorfor drikker vi alkohol, når vi vet at det kan skade andre -de som er svakere og ikke kan forsvare seg? Hvordan få et paneltak hvitt uten sprekker og hull langs listene? Hvorfor blir vi sinte på grunn av bagateller? Hvorfor blir håret rødt av henna? Hvordan støper man negler? Hva gjør oss mennesker så forskjellige? Hvorfor er du lei deg? Hva gjør deg glad? Hvordan ser kjærligheten ut?

Alle spørsmålene har ikke alltid blitt uttalt, men de har hvert der på innersiden når jeg har observert livet, menneskene og meg selv.

Underveis gjennom livet har jeg i mange år følt at jeg var annerledes og fremmed. Jeg trodde lenge at alle andre hadde funnet en nøkkel til en kunnskap jeg ikke kunne tilegne meg. Etter noen år med aha-opplevelser, både gode og vonde - ble jeg klar over at, jo - jeg var annerledes og fremmed i den formen at det finnes bare en av meg der ute i den store verden og jeg hadde ikke presentert meg for den store hopen.

Jeg har litt eremittblod meg, som gjør at jeg trekker meg tilbake inn i min verden når jeg trenger å få lagret den nye kunnskapen eller bare kjenne roen overta kropp, sinn og sjel. Det er et gammelt mønster som jeg ikke ønsker å kvitte meg helt med.

Når jeg møtte deg eller når jeg kommer til å møte deg som jeg ikke har møtt enda, vet jeg at du har noe vesentlig viktig å lære meg, fordi hver og en av de jeg har møtt i mitt liv har lært meg noe om livet og om meg selv. Ingen - har ikke satt spor i mitt liv. Alle har vært med på å forme meg slik jeg er i dag.

Synes du det er litt "over the top"? Eller er det forståelig for deg at du kan lære meg noe, faktisk bare ved å være i mitt synsfelt. Jeg trenger ikke snakke med deg for at du skal kunne lære meg noe om meg selv eller livet. I møte med deg, skjer det noe på innersiden hos meg som er med på å skape mitt virkelighetsbilde. Derfor er du viktig, du betyr noe og du er med på å fylle et rom som ville gjøre verden litt fattigere hvis du ikke er der.

Jeg er takknemlig for deg!

Ønsker deg en sanselig god Jul og et riktig godt 2012

Tanker om julen, i år også.

2011-12-20T14:55:00.000+01:00

For noen blir det og har allerede vært ei stund - en stor overflodstid, hvor vi mesker oss med juletradisjonenes mangfoldige selvfølgeligheter. Det er sju slag, ribbe, sossiser, juleknakk, svisker, nøtter, dadler, karamellpudding, lefset til mat og lefser som kaker, riskrem, fikener, klementiner, gravensten, kalkun, torsk, pinnekjøtt, lutefisk, tilbehør og mye mye mer.

Det er et hav av valg når det gjelder viner- røde, hvite og rose, champagne, aquavite, cognac, likører, sprit og øl. Brus, juice, brygg, gløgg og bokkøl.

Gaver som er dandert i mesterlige designer med prislapper større enn innholdet, gaver som er kjøpt på impuls bare for å ha noe å gi, gaver som ikke vil bli satt pris på, myke, harde, fine, ventede, forventede, ønskede, ujevne, firkantede, ovale, rørformede, lange, smale og upakkede gaver venter på å bli lagt under juletreet.

For meg er dette overveldende og i noen tilfeller oververfladisk med tanke på at det finnes barn som ikke orker å pakke opp alle gavene sine, fordi de får så mange. Når forventningsgleden har gått over til selvfølgeligheter i barna og ungdommens øyne og forventningene til de dyre gavene får størst forventningsfokus, da har julens hovedbudskap blitt endret betraktelig.

Hørte akkurat på radioen at en undersøkelse viste at 43% gleder seg ikke til jul, på grunn av at de ikke har penger nok.

Jeg hoppet av denne karusellen på grunn av fattigdom for flere år siden. Jeg kunne ikke lenger leve opp til datidens forventningspress og kjente at mine givermuligheter satte verdien på meg som person -hos noen.... Det ble feil for meg å bli definert som menneske etter hvor dyre gaver jeg kunne gi.

Godt var det!
Da ble jeg tvungen til å se hva julen egentlig handlet om - sånn fra begynnelsen av.

Julen for meg handler om å bry seg om - ikke slik å forstå at det kun er en som bryr seg om mange. Nei, det handler om å være sammen - gjøre sammen - kjenne gleden sammen - kjenne at man er sammen på avstand - bli varm om hjertet fordi vi er nære sammen. Være sammen som den vi er og gi av det vi har i oss selv.

Julen for meg handler om kjærlighet til.

Kjærligheten er stor og omfavnende uten forventninger, den koster ikke penger i år heller.
Den bare er.

Når vi har fokus på det som er stort og prangende, dyrt og stilfullt, penger og status - mister noen sin identitetsverdi fordi de ikke greier å leve opp til samfunnsnormene. Det gjelder ikke bare for oss voksne, det handler like mye om barna som ikke opplever å få så mange gaver at de ikke orker å pakke de opp. de måler seg i skolegården første skoledag i det nye året. Pengekraften og overflodsbakteriene har gjort sitt inntog i landet og skapt en større splittelse mellom fattige og rike.

Jeg ønsker kjærligheten litt sterkere, litt mer tilstedeværende og ikke minst synligere. Jeg ønsker at barna skal lære kjærlighetens egentlige ansikt å kjenne, at den bare er og at den er gratis. At gaver ikke er livslykkenødvendig og at de ikke definerer hvem vi er. Jeg ønsker barna opplevelser som de bringer med seg som skatter i form av hjertelevde erfaringer som de vil bringe videre. Det er få om ingen gaver som ligger under treet, som vil bli husket like sterkt i fremtiden som den opplevelsen som berører barnehjertet.

Ta plassen din og eierskapet til den!

2011-12-13T12:38:00.002+01:00

Det kreves mot å vokse opp å bli den du egentlig er! For ei setning og for et budskap.... Den passer akkurat inn i det jeg skal dele med dere i dag.

For ca ett og et halvt år siden traff jeg Petter Erik Nyvoll da jeg meldte meg som frivillig på Inspirator når de trengte hjelp i en eller annen forbinnelse.

Etter det har livet hvert en stor reise hvor alle er seg selv, driver med sitt og utfyller hverandre på hver sin måte. det er liksom ikke så mange regler å følge, annet enn at du skal ta din plass og ha eierskap for den.

Her blir man oppfordret til å være seg selv, gå i sitt eget tempo og gjøre det en selv er god på. Altså, man får tid og rom til å være seg selv i sitt eget tempo. For en luksus, i ett ellers så krevende prestasjonssamfunn.

Etter å ha observert, gjort meg kjent og funnet mitt midlertidig ståsted i samhandling med Maria. Marie, Petter Erik, Christian, Jonas, Netta, Anita, Anki, Martin, Truls og alle de andre fargerike og gledesspredende levende stadig i utvikling menneskene, erfarer jeg nye sider og nye muligheter for hver gang vi møtes.... At livet ikke er statisk, er tydelig. Her er livet i bevegelse, å det går fort.... Lærings og utviklingsbehovet er en drivkraft mot å være det man sier, mener og gjør.

Det finnes ingen begrensninger, bare utfordringer som kan løses. Her er mulighetene kun begrenset gjennom egne tanker, følelser og gamle vanemønstre. Dette er en gjeng som går mot normalt og viser i praksis gjennom å presentere noen av verdens beste foredragsholdere på Inspirasjons forumer både i Oslo, Trondheim og Bergen at ALT er mulig.

Selv har jeg kanskje funnet mitt tipping point hvor jeg kjenner akkurat hvem jeg er og hva jeg skal gjøre resten av mitt liv mens jeg er i konstant utvikling i samhandling med livet. Jeg er på vei til å Ta plassen min og kjenne eierskapet til den!

Er der noen andre som ønsker å være med, så er det plass til ALLE!

Hvor går grensen når vi deler fra vårt liv?

2011-12-11T12:35:00.001+01:00

Min bror er min favorittskribent... jeg elsker å lese meg inn i hans tekster. De er rå, naken og sterke på ekte finnmark vis.

Han har det etter pappa, som mye annet av de gode egenskapene vår far hadde.

Jeg håper han en dag blir oppdaget og kommer ut med sine tekster slik at mange fler får gleden av å reise inn i hans verden av formuleringer med en nakenhet som vi sjelden ser i dag.

Det er i skrivende stund ikke mulig for meg å dele hans tekster til tross for at han blogger og deler med verden. Han vil nemlig ikke at jeg skal dele, av ulike grunner som jeg ikke helt forstår. Men av respekt for hans ønske, deler jeg bare mine tanker rundt det som skjer disse dager.

I dag leste jeg en av kommentarene han har mottatt på teksten/e hans: "Jeg hadde storkost meg med hel bok som, som lekent springer og svever fra tema til tema, tanke til baktanke, og som tar opp igjen noe fra tidligere eller hinter om noe som kommer seinere, som stiller krav, som krever oppmerksomhet og tilstedeværelse, som danser.... som den korte teksten ... side etter side, uten kapittelinnledninger og tull...." ..

Han har opparbeidet seg et mangfold av slike komentarer opp gjennom årene som ligger i samme gate.

I disse dager skriver han om vår barndom gjennom hans "brilleglass", nakent og slik som beskrevet overfor fra en annen leser. For meg er det interessant lesning, fordi som jeg allerede før har sakt følgende, alle barn er unike og ulike, av den grunn erverver de seg ulike erfaringsvirkeligheter gjennom hele sin barndom,som vil påvirke resten av livet...

Han skriver om meg, med mitt navn og i grunn lite sensur i motsetning til hva andre skribenter gjør. Han går fra barndommens senarioer og drar de inn i nåtidens antagelser. Du skjønner, vi ser veldig lite til hverandre - noe som har pågått i mange år. Det i seg selv, viser hvor lite kunnskap vi har ervervet oss på hverandres liv gjennom de siste årene.

Jeg har valgt meg bort fra store deler av familien min, av flere årsaker.
En av grunnene er at jeg ikke får være meg - den jeg er i dag, sammen med dem. Jeg synes nemlig ikke det er greit å bli diktert om hva jeg kan si, mene, føle, tenke og gjøre. Samtidig som jeg opplever at det finnes andre regler for alle andre, fordi de kan si, mene, gjøre, tenke og føle akkurat det de vil.

De kan forskjellene mellom personlig og privat, hva som kan deles, hvordan, hvorfor, hvor og når. Det sies at det kan ikke jeg, fordi jeg ikke forstår forskjellene.

Til tross for det, tenker jeg at den historiereisen gjennom min brors øyne og hans hukommelsesbriller er noe av det mest interessante jeg har lest på mange år. Han viser en nyansert side av hvordan han tenker og husker som gjør at jeg blir bedre kjent med min bror og ikke minst kan glede meg over at han har hatt en lykkelig fryktløs barndom. . . .

Det bildet han tegner av meg og min oppvekst er nyansert og stort i grunnen, noe er antagende, av den grunn fiksjon og annet er rett to the point. Tenker dog at leseren får lage sin egen oppfatning som ville vært naturlig i andre sammenhenger også. Antagelser er tross alt daglig brukt av de fleste uten bevisstheten på at de "fiksjonene" faktisk skaper vår virkelighetsoppfatning som til sist ikke vil føre til et snev av den hele og fulle sannheten....

Min bror er 14 måneder på dagen yngre enn meg og har alltid vært den som var smart. Vi har nermest vokst opp som tvillinger frem til tenårene.
Håper han blir oppdaget slik at han kan få utgitt bok en dag.

Her kan du lese hvilke tanker jeg hadde i august i år.
Det handler om å føle seg fremmed i en familie.

Jeg går den ekstra mila ....

2011-12-10T10:12:00.001+01:00

Jeg postet følgende utsagn på facebook for noen dager siden:

- T. Harv Eker, forfatteren bak bestselgeren "Secrets of the Millionaire Mind", som har hjulpet over en halv million mennesker til større økonomisk frihet og som selv gikk fra null til dollarmillionær på to og et halvt år, kommer til Nordic Personal development congress i 2012. -

Kommentaren jeg fikk var:

"- jeg kjenner ikke Eker, men jeg er skeptisk til dette fokuset på å tenke seg til penger. Det var hovedgrunnen til at boka the Secret i mine øyne ikke falt i smak. Alle de som har dårlig råd, - er det deres skyld, fordi de har feil tanker?"

T. Harv Eker har hjulpet over en halv million mennesker til større økonomisk frihet! Han har ikke lært alle å bli millionærer på to og et halvt år. Noen er fornøyd med livet slitt slik det er og trenger ikke millionene, andre trenger noen kroner ekstra for å kunne leve det livet de ønsker.. Andre trakter etter de store pengene og et liv i overdådig luksus.

Fellesnevneren er at man trenger ett visst tankesett for å nå målene sine, uansett om det gjelder å tjene mer penger, slanking, utdannelse, livsendringer eller yrkesvalg.

Ingenting kommer gratis, - alt starter med en tanke og en følelse....

Spørsmål som; - "Alle de som har dårlig råd, - er det deres skyld, fordi de har feil tanker?".... Har jeg også stilt før jeg startet min egen endrings prosess og har ofte fått etter at jeg hadde fått mer kunnskap på hva alt dette handler om.

Et slikt spørsmål må jeg besvare med det som er mitt livsnødvendige nøkkelord - VALG! .... Vi alle lever i et land hvor vi fritt kan velge hva vi skal gjøre, tenke, tro på, føle, handle etter og leve for... Vi kan velge hva som helst, hele tiden.....

Sterke påstander som selvfølgelig har sterke motargumenter som; Alle kan ikke velge selv - som de alvorlig syke, - de som har blitt utsatt for blind vold, de funksjonshemmede og de som har hatt en vanskelig barndom. Der hvor det er fysisk og eller psykisk umulig å velge selv fordi evnene er borte, har man selvfølgelig ikke det frie valget. Derimot finnes det mange survivere og sannhetsvitner som kan vise til at vi mennesker har større muligheter enn vi tror.

Etter selv å ha brukt bevisste valg i hverdagen har jeg lært hvor sterke tankene våre påvirker vår hverdag, vårt liv og livskvalitet. Selv har jeg blitt kvitt mine magesmerter som har hemmet meg i mange år, ved hjelp av mental trening og bevissthetstrening uten medikamenter.

Jeg har overvunner mine psykosomatiske plager på den måten at jeg tør påta meg oppdrag som er langvarige uten å ha frykten for å bli liggende syk med store smerter. Det jeg velger å ha fokus på, er med på å skape mitt liv, min virkelighetsoppfatning og mitt syn på samfunns og verdensbilde.

Min egenervervet erfaring sier at jeg begrenses eller frigjøres som individ gjennom mine tanker og holdninger til meg selv. Hvis jeg forteller meg selv, - dette kan du ikke, eller - dette er umulig, har jeg satt standarden på hvilke muligheter jeg har og hva jeg er kompetent til å gjøre. Derfor er mitt livsmotto i dag; ALT ER MULIG!

Det store steget ut i selvstendigheten, i et liv hvor gamle tankemønstre skal byttes ut med nye er ikke enkelt og det tar tid. Det vil ikke si at det er umulig.

Forskjellen på den som lykkes med sine mål og den som drømmer om at en dag skjer det noe som gjør livet mitt litt over ekstraordinært. Er faktisk tankesettet og viljen til å gå den ekstra mila.

- De som lykkes i det de gjør, finner fokusen, den indre driven og viljen til å gå mot målet helt til det er nådd. Når de kommer dit, - går de videre til neste mål som dukket opp underveis fordi ny kunnskap møter de på veien.

- De som drømmer om og ikke tror på seg selv og sin skaperkraft, vil bli værende i sitt gamle livshjul hvor livet gjentar seg igjen og igjen. Det skjer da små endringer på grunn av at det ikke er plass til det nye fordi man har behov for å holde fast i det gamle.

"En av mine inspirerende forbilder, 25 år gamle Torstein Lerhol sier følgende;

– Funksjonshemma syt felt

Torstein blei fødd med ein muskelsjukdom og ser skral ut, men mannen på 17 kilo og 1,50 på strømpelesten, er langt frå svak i vilja. I filmen om «Livet er herlig» blir Torstein blant anna skildra som tøff, hardtarbeidande, fasinerande, småfemi og konfliktsky.
Han rullar liggande rundt i stolen sin og har sitt eige hoff av hjelparar. Han liker ikkje å sutra, og syns han ikkje har det så kjipt.
– Eg syns funksjonshemma syt felt, seier politikaren i filmen.
– Det kan nok provosera litt.

Han sier også: Min funksjonshemming kan ikke definere hvem jeg er, jeg er mye mer enn det. "

Han er - langt frå svak i vilja.
Han går den ekstra mila slik at han kan si, - Livet er herlig.

Konklusjonen er: Ingen kan love enkle løsninger hvor vi kan gjøre det samme som vi alltid har gjort for å oppnå nye resultater. - The secret - handler om å ha fokus på det du ønsker, så kommer det til deg.... Ja og nei... Ja, det gjør det - men du må gå i møte ved å tenke nytt, endre fokus mot det du ønsker å oppnå. Du må endre holdninger til deg selv og hvordan du ser på livet og hvordan det skal leves. Du må åpne for ny innsikt, kunnskap og viten som fører til viljen til å handle. Du må skape plass i ditt liv ved å fjerne det som ikke har virket for å få plass til det nye som virker.

Jeg deltar på Inspirator forumene som er gratis en gang i måneden for å få med meg ny inspirasjon og kunnskap. Jeg henter inputt fra alt nytt som kan gjøre min hverdag rikere og det viktigste for meg er at jeg er open minded og nysgjerrig på alt uten å fordømme eller benekte mulighetene for at noe er sant. Jeg kan ikke sette dagsorden for andres sannheter, like lite som at andre skal kunne sette dagsorden for mine midlertidige sannheter.

Tidsbruken innen personlig utvikling er mer kreativ, mer skapende, morsommere, kunnskapsskapende, innsiktsøkende og utviklende, - enn all den tiden jeg brukte før på å mistrives i mitt liv ved å klage på at livet ikke er godt, at det er urettferdig og alle de andre negative desturktive og livshemmende tanke og handlingholdningene jeg hadde levde med til daglig.

Slike eventer som:

Nordic Personal Development Congress

Har heller ikke de enkle hokus pokus løsningene. De har nøklene som hjelper oss å gå den ekstra mila.

THREE DAYS Learning to Master your Finances, Mindset, Health and Relationships

TAKE YOUR LIFE TO THE NEXT LEVEL!...

Nordic Personal Development Congress is Scandinavia’s largest event for people interested in personal development and to be their best self.
In these three empowering and life-changing days, you will be inspired to change the parts of your life that are out of alignment with who you really are and want to be, and you will get to know the tools to change them. You will get to know people who will support you and help you to bring your life to the next level!

During the event you will discover:

-Staying on top of your game with cutting-edge systems, skills, and strategies

-Recognising and acting on opportunities for success as soon as they appear...

-How your emotions and your psychology shape your success

-How to improve your relationships, both personal and professional

-Design your own road map to navigate around any challenge

-Measuring success - the key factors that influence your outcomes

Dette er hva jeg gjør og ønsker å vise dere alle... :)

Den indre smertens ansikt kan se ut som galskep for de med ujusterte briller......

2011-12-09T14:18:00.001+01:00

I dag har jeg mange historier som surrer, som presser på å vil ut i fri luft slik at jeg får sett på de fra et annet hold enn på første rad inne i mitt eget hode.

Det er et resultat av mange samtaler i møte med ulike fargerike personligheter, samt det jeg har lest i løpet av de siste dagene.

Av og til blir det for mange valg som presser på når jeg får skrive kløe. Hvilket tema skal jeg velge av alle de som vil ut. Da hjelper det å se på bilder. I dag var det - The Inner Man, som ropte høyset.

Jeg har hatt et nært og intimt forhold til den indre smerten i mange år, da jeg prøvde på alle mulige måter å passe inn i en form som ikke passet meg. Formene var alt for trange, uansett hvilken jeg prøvde. Det positive med det, er at jeg i dag kan kle på meg kamelondrakten å trø inn på mange scener for å spille den rollen som passer der og da. Problemet er at jeg får gnagsår bare etter få minutter.

Et utsagn som har blitt uttalt i mange former i det siste er: - Dette mennesket greier alltid å tiltrekke seg det ene gale mennesket etter det andre. Når jeg i dag, i stillheten - mens jeg observerte tankene mine som raser forbi som en indre film, ble jeg gjort oppmerksom på hvor ofte slike utsagn ble kastet ut som en merkelapp i ulike sammenhenger.

Min bror sa noe slikt en gang for mange år siden; - Barbro, hva skal du med alle disse gale menneskene!? Hvor er det du henter de, er det et samleprosjekt du holder på med?

I dag tenker jeg; Hvem er det gale mennesket? Hvordan ser det ut? Har det noe ved seg som gjør at jeg kan gjennkjenne det raskt?

Jeg har alltid blitt tiltrukket av de menneskene som ikke har vært i A4 formen. De som falt utenfor alle rammene, eller bare noen av de. Fellesnevneren for disse er overlevelsesinstingtet og styrken til å stå i sterk motvind i oppoverbakke uten å bli mindre og gi opp.

The Inner Man er et tydelig bilde på hvordan det kan føles etter å ha stått i den motvinden i oppoverbakkene så og si hver dag fordi en ikke passer inn i den formen som ble tildelt en gang og som stadig følger etter som en firkantet skygge som vil sluke, presse og forme til det som normene har bestemt.

Som denne mannen, har vi kvinner - altså alle, det lille barnet levende i oss hele livet. Det er som om barnets naturlige væren er stemmen som forteller om noe ikke er som det skal. Barn er frie, naturlige og lærelystende med enorm pågangsmot og selvtillit med en selvfølelse som overgår enhver preatasjonsbevisst voksen som lykkes med livets utfordringer.

Barnet er livskompasset som ble utlevert ved unfangelsen i mors liv. Det unike, særegne trekket som bare det ene barnet har og som gjør personligheten til den det er til tross for gener, sosial og miljø pregning under oppveksten. Vi alle vet at ingen barn reagerer likt på samme oppdragelse. De er og blir unike.

Livskompasset, det lille barnet i oss har også en viktig oppgave. Det skal minne oss på hvem vi er og hvorfor vi er her. Da jeg sto med valget mellom å gå ned i den dype mørke dalen for å møte den hvite traileren eller å leve som den genuine meg som jeg ikke visste hvem var - ropte jeg høyt ut i luften; Vær så snill å ta meg tilbake til den tiden jeg var meg og ikke visste noe om alt det jeg vet nu. Da skal jeg begnne på nytt og legge fortidsfølelsene og spøkelsene bak meg.

Der og da ble jeg kjent med den lille jenta som var meg når jeg var veldig liten. Jeg grep fast i den følelsen hun hadde å visste der og da at jeg var på rett vei. Jeg hadde funnet mitt livskompass. Fra den dagen har jeg fulgt rådene kompasset har gitt meg og kjenner meg nesten helt hjemme i meg selv.

Den indre smerten kommer ofte ut i en eller annen form for galskap sett med andres briller hvor uvitenheten råder.

For litt siden ble jeg for n'te gang i løpet av mitt liv, gjort kjent med hva et annet menneske tenkte om meg. - " Du, Barbro - kan da ikke mene at du kan tas på alvor og at du vil greie deg selv alene ute i denne verden?... Du med din diagnose!..."
Hvilken diagnose er det jeg har, spurte jeg.
" det vet jeg ikke, men du har det - har du ikke?"...
Jo, jeg fikk en diagnose for mange år siden som det faktisk går å blir frisk av....
" er du friskemeldt av din lege?.."
Nei. Jeg har ikke vært hos lege på over ti år.
" da er du fremdeles syk, det skjønner vel du også!.. "

"Personen som uttalte dette får foreskrevet A.prepareater fra sin lege for noe som påstås å "ikke" være en diagnose."

Denne personen er ikke gal, har heller ikke ondskapen i seg - derimot er det et barn der inne som roper etter oppmerksomhet.

Jeg har i en periode på 1 måned tatt medisiner med seratonin som forebygging i en intensiv periode hos min psykolog hvor sterke traumer skulle bearbeides. Fra 1998 har positiv psykologi vært min medisin som jeg har bevisst brukt som selvmedisinering hver dag. På den måten holder jeg seratoninnivået mitt på et sunt nivå for kropp, sinn og sjel.

Min diagnose som jeg fikk da jeg var syk og virkelig trengte hjelp, er ikke det som definerer hvem jeg er. Det er hva jeg har gjort for å bli frisk og veien jeg har gått for å komme dit jeg er i dag - som viser hvem jeg er. Jeg er et resultat av alle mine valg og hele min historie.

"Galskapen" kommer frem i det øyeblikket et menneske opplever å bli frastrippet sin integritet og sitt menneskeverd uten mulighet for å få vist sitt virkelighetsbilde med sin stemme.

Jeg omfavner "galskapen" med hele sitt mangfold av fargerike kreativitetsbilder, som jeg kan meske meg i mot målet som viser at alt er mulig! Jeg samler fremdeles på mennesker som er "Gale"... Det er de som skaper, som forandrer, som viser vei gjennom å trø stiene for de som kommer etter. Om 10 år finnes en annen normal og det er fordi det finnes mennesker som ikke greier å være i den normformen andre vil presse de inn i.

Jeg er FRI!
ALT ER MULIG!

Å velge bort er en begravelse i seg selv.

2011-12-08T13:39:00.001+01:00

I løpet av de siste årene har jeg vært i mange "begravelser", gått gjennom noe sorgprosesser og kjent både savn og kjærlighet smuldre bort i den formen den var i.

La meg forklare.

Når vi velger noe nytt, gir vi autoamtisk slipp på noe annet. Simpelthen for å skape plass til det nye som kommer inn i livet.

Det er ikke plass til ALT samtidig. Det er i hvertfall ikke plass til det som prøver å hindre det nye å komme inn.

Slik er det også når det gjelder dysfunksjonelle relasjoner, det være seg venner, bekjente og familierelasjoner. Det som ikke løfter og da mener jeg aldri løfter noen, og som samtidig mener at andre skal løfte, engasjere og være tilgjengelig når det trengs. Da vet jeg at bjørnetjenester og bortskjemming med egen systue for puter som skal puttes under armene på de som mener å fortjene det ikke er min jobb.

Jeg ønsker ingen å leve med store puter under armene. De går glipp av egen erfaring på så uendelig mye, samtidig som de får syndebukker de kan skylde på når noe ikke går dems vei.. Jeg har stor tro på at de fleste faktisk greier å gjøre jobben selv med å løfte frem sine egenskaper og evner ut slik at de som skal ha og trenger den informasjonen får den.

Da jeg valgte meg å sluttet som "flink pike" med aleneansvaret for "omsorgssentralen for alle" - havnet jeg med begge beina i mange begravelser. Noen hadde plutselig ikke behov for meg, den nye meg - i dems liv lenger og ble bare borte. Andre begynte å stille krav til hva jeg skulle være og hvordan jeg skulle være det. Siste rest var overbærende og beholdt sin virkelighetsoppfatning om hvem jeg var og hvorfor, - det frem til dags dato.

Det vil si; Ingen av dem har fulgt med i timen da jeg valgte meg. Ingen var interessert i hva og hvem jeg var på vei til å utvikle meg til. Hvor smart er det da å holde fast i disse personene? Gjør de meg godt? Tilfører de noe positivt inn i livet mitt? Hva er det som gjør at jeg har valgt å ha de i livet mitt?

Svarer på det siste først:
Håpet og Illusjonene - om at en dag vil de se meg, den hele levende meg å fortelle meg at jeg gjorde det som var riktig for meg. At de ønsket å bli kjent med den de påsto de var glad i.
Da innsikten om at det var ikke meg de var glad i, det var den jeg hadde vært og det jeg gjorde for dem som betydde mest, ble klar for meg ble jeg bevisst mine valgmuligheter.

Når jeg tillater andre mennesker å undertrykke den personen jeg er om det er bevisst eller ubevisst, av mangel på kunnskap eller rett og slett latskap - så er det faktisk mitt ansvar å ta vare på meg. Det er jeg som har hovedansvaret for min livskvalitet, ene og alene.

Her kommer begravelsene inn.

Det er ikke smart å strebe etter andres godkjennelse, kjærlighet og aksept på seg selv, når relasjonene i utgangspunktet er og har alltid vært dysfunksjonelle. Av den grunn har jeg gått i dypet av meg selv og sett på hvorfor jeg holdt fast i illusjonene så lenge. I mine tanker var alle mye bedre enn meg og jeg mye mindre verdt enn de - gjennom hele min barndom og frem til den dagen jeg valgte meg.

Jeg hadde derfor plassert en hel bunsh med mennesker på pidestaller og gjort meg selv til tjener for dems forgodtbefinnende. ( Jeg må tilføye at jeg ikke bare var enkel, jeg hadde absolutt et temperament ) ... I kjølevannet av opphøyelsene jeg hadde som vane å gjøre, ble alle så mye bedre enn jeg kunne noen gang bli. Jeg prøvde å holde fast på de "glansbildene" som jeg hadde urettmessig tildelt opp gjennom årene, i håp om at en dag kanskje vi kunne møtes som likeverdige.

Når den innsikten åpenbarte seg for mitt indre, følte jeg meg dummere enn det noen andre kunne få meg til å føle. Jeg hadde faktisk vært medskaper i denne skjevfordelingen - barn eller ikke, jeg hadde et medansvar. Jeg var tross alt den som hadde asvaret for min egen livskvalitet - etter at jeg ble definert som voksen.

Hvem er disse menneskene egentlig?
De er vanlige mennesker på godt og vont - med fantastiske egenskaper og muligheter hvis de velger å ta disse i bruk. .

Kan jeg tilføre noe positivt inn i dems liv etter mitt hamskifte?
I mitt indre sjeleliv, savner jeg alt det som aldri var - fremdeles
Vil de ha hele meg inn i dems liv, slik jeg er i dag?
Vil de bli kjent med den jeg har blitt?
Har de et åpent sinn med ønske om å oppfylle en felles drøm, som alle har når livet presenterer sine moments.

Ikke vet jeg.
De lever sitt eget liv og har sikkert hatt sine egne begravelser ettersom årene har gått.

Alle gamle identitetsvirkeligheter er for meg begravet, sørget over og av den grunn dødt!
Illusjonene har blitt realiteter gjennom hva som er her og nu. Livet før, er en kunnskap - ikke en hemsko av negativitet eller andre lammende illusoriske emosjoner.

Mine følelser er plassert i nåtiden i øyeblikket - ikke i fortidsøyeblikkene, det er noen år og noen begravelser siden jeg var fanget i fortidsfølelsene.
Jeg kan dele hele min historie uten å ha med meg følelsene som den gang var.
Jeg er fri!

Jeg har forenklet livet mitt med å ta bevisste valg.

Bokprosjektet vokser.

2011-12-06T11:28:00.001+01:00

Jeg er litt eller rettere sakt, overveldet og takknemlig over alle de gripende historiene som er kommet inn og gledespent på de jeg vet er på vei. Ikke minst kjenner jeg prestasjonsangsten banke på ryggdøra for å få snike seg inn bakveien. Heldigvis har jeg låst den godt og gjemt nøklen.

Bokprosjektet er et litt annerledes prosjekt, hvor alle de ulike historiene skal lage en historie.
Det er et felles prosjekt!
Det er like mye ditt, som det er mitt!
Det er kanskje din historie som treffer en leser akkurat når det trengs mest.

Tanken bak ideen er gammel. Jeg har ruget på ideen i mange år - men har manglet relasjonene og nettverket som trengs for å nå frem med et budskap eller bli tatt seriøst. I dag har jeg opparbeidet meg relasjoner som gjør prosjektet letter å gjennomføre.

Først tenkte jeg at jeg skulle skrive min historie om valget som endret mitt liv. men den hadde blitt veldig kort eller årelang. Kort fordi jeg valgte å si NEI! Årelang fordi jeg enda fasineres over alle valgmulighetene som oppstår i hverdagen fra øyeblikk til øyeblikk. Jeg reiser fremdeles bevisst gjennom livet ved å velge bevisst hver dag, mens jeg observerer konsekvensene som kommer i kjølevannet og skaper ringvirkninger av nye valg som gir den paraplykunnskapen bevistheten er.

Etter å ha gått meg vill i egen navle noen år, la jeg bokprosjektet på is og valgte nye veier som førte meg litt ut på villspor utenfor navlen. Helt til jeg for litt siden ble konfrontert med et nytt livsveivalg, sånn helt ut av det blå. Da falt siste puslespillbrikke på plass, "the missing link" åpenbarte seg og bokprosjektet ble publisert på facebook.

Historiene dere deler har enormt mye med seg, både i sin enkelhet og i sin kompleksitet. Har lest om en drøm som endret livet, om innbrudd, sykemelding, speideren, sykhusopphold, barndomstanker, ungdomsopprør, kroniske smerter, hjertevarme, innsikt, mot, sorg og livsglede.... I tillegg kommer noen av samtalene jeg har med de som ønsker å være med, men er usikker av ulike grunner - frem og tydliggjør prosesser som skjer med oss før vi tar et valg om å dele noe fra oss selv. Det er en spennende og bevisstgjørende prosess.

Hver historie er like viktig for prosjektet. Lite som stort.

Et lite valg kan endre livet for mange!
Det er ikke alltid vi ser konsekvensene klart når vi velger på autopilot, eller av gammel vane. Derfor er de små vanevalgene like viktig, som de store bevisste livsveivalgene. Et livsveivalg kan også velges på bakgrunn av gamle vanemønstre, derfor er de like betydningsfulle å få med i boken. Del gjerne et koselig valg som fikk et øyeblikk til å skinne, eller dagen din til å løsne.. Kanskje det er noen andre i ditt liv som tok et valg som satte spor i dagen, i hjertet, i sjela eller bare i øyeblikket.

Hvorfor din historie?
Jeg har stor tro på styrken og gjennomslagskraften som skjer gjennom å vise, kontra å fortelle hvordan - når man har et budskap å komme med. Derfor mener jeg at det å dele mange historier om - Valget som endret mitt liv - ved hjelp av flere historiestemmer, vil en rød tråd bli synlig for leseren. På den måten er vi mange som bidrar til en større bevissthet på hvor sterkt våre valg påvirker hverdagen, øke betraktelig.

Håper dere tar valget og deler med oppfordring til alle å komme med sin historie. For de av dere som ikke har fått det med seg, så vil overskuddet bli øremerket til en organisasjon som jobber for barn som faller utenfor, her i Norge. Om noen av der har et forslag til organisasjoner som jobber for barn som ikke helt passer inn, vil jeg sette stor pris på om dere deler det med oss alle.

Ha en strålende førjulstid.

Ønsker du kontakt med meg kan du sende en mail til: b.rist@yahoo.no

Hva vil jeg ha? Hva kan du skrive om?

2011-12-01T10:33:00.001+01:00

Vi lever hver dag med et hav av valg.

Situasjonsvalg
- Bevisste valg; Vil du være med på kino? Hva skal vi ha til middag. - Ubevisste valg; Hvilke matvarer du kjøper på rimi, den butikken du alltid gjør dine innkjøp. Alle vanehandlingene som går på autopilot i hverdagen og skaper stagnasjon.

Livsveivalg,
Bevisst valg; De store valgene hvor vi tenker igjennom hva vi vil, hvorfor osv. som også kan påvirkes og eller berøre både familie, venner og kolleger. Skaper nye endringer i livet og øker kreativiteten. Flytting, kjærestevalg, utdannelse, arbeidssted, barn, helse, reiser, fritidsaktiviteter mm.

Det er umulig å leve uten å ta valg. Vi velger først ubevisst som lite barn, da velger vi på autopilot fordi vi har lært å følge et mønster. Vi velger bevisst mer skjeldent enn vi er klar over. Underveis skaper disse valgene historier, de skaper vårt liv, berører andres liv og er en del av en helhet. Vi tror våre valg ikke har noe å si for samfunnet, noe som er den største uretten vi gjør mot oss selv.

Når vi går på den tillærte autopiloten gir vi andre makten over vår hverdag, vårt liv og våre valg. Tro det eller ei, så fanges vi i en nokså grå tilværelse der de skarpe fargespektrene av kreativitet skjeldent dukker opp. På den måten går livet i sirkler for mange.

Hva skal du skrive om:

Jeg ønsker historier fra barndommen til alderdommen og alt i mellom. Fra den dagen du satt i sandkassen og lekte med den blå eller rosa spaden og en av dine fremtidige venner dukker opp og bygger sandslott med deg. Som barn gjorde du valg hver dag, ofte basert kun på dine følelser. Jeg ønsker hverdagshistoriene som gjorde noe med dagen din, følelsene dine, tankene dine - altså alt et valg kan føre til.

Dette er ikke en prestasjonskonkurranse hvor det er om å gjøre å ha den sterkeste historien som berører og imponerer. Nei, jeg trenger dem alle for å få frem det budskapet jeg ønsker.

Din historie vil skape noe viktig for mange av leserne. Den vil berøre, berike og gi et hav av kunnskap og innsikt. Kanskje ikke alene, men når den er sydd sammen i et helhetlig bilde. Den kan være kort, eller lang... Hovedsaken er at jeg finner det valget som gjorde at den historien ble skrevet. Da vet jeg at de som skal lese boken vil få sin opplevelse. Det er din stemme som er viktig.

b.rist@yahoo.no

Ta gjerne kontek med overskriften Bokprosjektet. :)

Litt bakgrunn om bokprosjektet - Valget som endret mitt liv

2011-11-29T20:03:00.001+01:00

Jeg er ikke redd lenger for å feile, jeg er redd for å ikke ha gjort det!

Alle som kjenner meg vet at jeg har gått med ei bok eller flere i magen i alt for mange år... Da snakker jeg om nesten to tiår.

Jeg har også fått spørsmål om hvorfor jeg ikke har skrevet - boka mi, med en beskjed om at den er ventet på så alt for lenge.

Jodda, jeg har skrevet og notert i mange år, samtidig som jeg har sugd til meg alle nye inntrykk - vært sterkere tilstede i øyeblikkene for å få med meg noe nytt, som jeg ikke visste fra før.

Jeg har aldri følt meg helt ferdig med "forskningen" på hva våre valg og ordet valg har å si for vår livskvalitet, slik at jeg kunne si at dette bokprosjektet er noe jeg kan stå 100% inne for... Det har seg slik, jeg er perfeksjonist - noe som gjør at jeg lett fanges i det som ikke er godt nok, altså perfekt... I tillegg er jeg et oppkomme av kreativitetsoverload når den siden av meg får vann på mølla. Den tilstanden kan godt gå innunder termen hyperaktiv flyt - en overveldende tilstand som får et lite prosjekt til å vokse i uante høyder.

Jeg har samtidig vært opptatt av at boken ikke skulle handle om mitt liv, som en selvbiografi eller en ny surviverbok. Jeg ønsket derimot å dele en kunnskap på en god måte som får leseren til å kjenne seg selv igjen samtidig som en større innsikt våkner til liv etterhvert som historiene former en helhet.

I dag har jeg funnet en helt ny form, en form jeg kan stå inne for og samtidig vite at den blir ekte og ærlig, fordi den er basert på sanne historier som sammen skal skape et stort bilde om hvor viktig våre valg er i hverdagen. Jeg selv vil bidra med å "sy" sammen historiene med egen kunnskap slik at det blir en rød tråd å følge for leserne.

Foto; Barbro Elise Rist

I skrivende stund har jeg fått 12 henvendelser med ønske om å dele sin histore om valget som endret livet på en eller annen måte. Jeg håper å få mange fler bidrag som skaper bildet av mangfoldet i livet i løpet av de neste dagene. Det er ønskelig med historier fra alle livets fasetter.

Håper å høre fra deg og at du deler dette med noen som du vet sitter med en historie som passer. Historier vi kan le, gråte, lære noe eller berøres av. Det er kun du som setter grensene.... Du trenger ikke stå frem med fult navn og nummer for å delta og jeg vil behandle all informasjon med største respekt.

Håper å høre fra deg.
Ta kontakt på;
b.rist@yahoo.no
Overskrift: Bokprosjekt

Det krever mot å bli sett, eller tillate noen som helst - det å se hvem vi er.

2011-11-28T08:40:00.001+01:00

Foto: Barbro Elise Rist

Jeg forferdes enda over hvor handlingslammet jeg kan være, til tross for at det ikke finnes lammelse i kunnskapen min.

Før, i gamle dager trodde jeg at leger kunne fikse alt, at psykologer og terapauter også kunne fikse sjelesinn som hadde gått seg vill.

Jeg trodde faktisk at ingen av disse kloke utdannede menneskene noensinne ville oppleve psykiske problemer eller samlivsbrudd og andre livskriser. Hvordan kunne de? De hadde den kunnskapen jeg med mange - manglet.

Derfor har jeg også brukt meste parten av mitt liv på å forstå hva som skjer på innersiden i oss mennesker og hvorfor. Jeg tror jeg er født med et observasjonsgen som alltid har på en radar med undring og spørsmål på innsiden. Da jeg var på seiltur i Hellas i september sammen med andre ukjente var det en som sa; Barbro, jeg skulle veldig gjerne vært inni hodet ditt for å se hva du ser. Hvorpå jeg svarte at han nok hadde blitt skuffet og mest sansynlig ville kjedet seg. Jeg var jo på studietur hvor alle inntrykk ble observert både inni meg selv og utenfor meg selv...

Kunnskap er verktøy vi bruker hver dag, hele tiden så lenge vi lever. Det er også kunnskapsbildet vårt som skaper vårt eget identitetsbilde - som igjen er det vi viser utad i samhandling med våre medmennesker. Innad i en familie er alle på ulike utviklingsstadier med forskjellige kunskapsbilder som gjør hver og en unik utad og samtidig unik i sitt eget indre identitetsbilde.

Det å være coach, livsveileder, mental trener, terapaut eller psykolog er ikke ensbetydende med at vi har nøklene til evig lykke, er i flytsonen der vi ønsker det, samtidig som vi greier å skape enhver dag bedre enn dagen før. Noen ganger er det faktisk ensomt å ha den kunnskapen vi har - fordi det er noe vi har alene i samhandling med for eksempel alle i familien, alle vennene og de fleste vi møter på vår vei gjennom hverdagen.

For å kunne bruke det verktøyet kunnskapen innehar, må vi først treffe den eller de som verktøyet passer til. Ikke det at det ikke passer til alle, det gjør det absolutt. Det handler mer om å møte den eller de som faktisk ønsker å bruke verktøyene vi kan dele ut. Hvis ikke der er vilje eller ønske om å ta i bruk det verktøyet vil all kunnskapen som deles falle som stein etterhvert som den blir delt.

I nære relasjoner kan det være ekstra vanskelig å sitte med kunnskapen og verktøyene disse proffesjonene innehar. Kunnskapsforholdene kan bli så skjeve at det blir vanskelig å kommunisere på en god måte. Det blir ekstra sårt, nettopp i de nære relasjonene når den ene sitter med større dybdekunnskap på menneskesinnet og hvordan det fungerer.

Det krever mot å bli sett, eller tillate noen som helst - det å se hvem vi er. Det krever mot å kle/føle seg "naken" i våre nærmeste relasjoner, hjemme på den arenaen vi skal føle oss trygg med hele den personen vi er på godt å vont. Det er kanskje som om at alle hemmelige indre rom muligens ikke er hemmelig noen gang - hvorpå følelsen av at det aller innerste ligger utenpå huden til beskuelse for den ene... Noen føler også at de må være i forsvar eller forberedt hvis det oppstår uenigheter.... Det er ikke moro å føle seg unnerlegen, eller "fanget" for noen.....

Å sitte med den informasjonen med en dyp forståelse for hvordan jeg med mitt kunnskapsbilde og indre identitetsbilde - med de verdiene jeg har ervervet meg etterhvert som jeg selv har endret mitt liv, mine tanker, følelser og handlingsmønstre. Gjør at ansvarsfølelsen øker.
Jeg må være mer bevisst på å slå av observasjonsbryteren, skape rom for mine nærmeste - ikke gå inn i alle dybdesamtaler med min kunnskap eller undertrykke dems personlige overbevisninger.

Jeg kan stille spørsmål, men ikke alle jeg har på tungen.
Jeg kan lytte, men ikke for mye.
Jeg kan se, men ikke for nært.
Jeg kan være meg selv, bare litt på avstand.

På den måten "tvinges" jeg i en personlig endring i samhandling med mine nære relasjoner.

Derfor tror jeg at de vanskeligste nære relasjonene er de som har en psykolog, terapaut, mental trener, livsveileder, mentor eller coach som en av sine nærmeste.

Når det butter i livet, går jeg i "dvale" for å lete etter nye "skatter".

2011-11-27T09:31:00.001+01:00

Foto: Barbro Elise Rist

De siste dagene har ikke vært nevneverdig gode, men samtidig har de vært veldig nyttige. Det har vært tid for ettertanke, selvcoaching og reorganisering av unyttige tanker og handlingsmønstre. Etter den selvransakelsen og speilingen har jeg skiftet ham.

Mitt problem lå og ligger i at jeg er det jeg gjør. Det blir som Judymay Murphy Coachenes coach sa på oslo leaderschip event 2010; - Jeg brenner så mye for det jeg gjør at jeg er blitt det jeg brenner for.

Det er ikke enkelt å leve med meg, heller ikke for meg å leve med meg selv - noen gang.... For ei setning..... Ja ja, den får stå slik den kom ut...

Å være det jeg gjør, innebærer at jeg har ervervet meg noen verdier og kunnskaper gjennom årene som har satt seg fast i min personlighet. For meg er det ikke nok å lese ei bok eller høre et foredrag om det gode liv, eller hvordan jeg skal kunne få en bedre hverdag. Jeg må prøve det ut i handling slik at jeg får ervervet meg den kunnskapen og kjent etter om det passer for meg.

Etterhvert som årene har gått har jeg endret synet mitt på livet og på de store spørsmålene, noe som har endret mitt reaksjonsmønster på hvordan jeg føler, tenker og handler. Mitt identitetsbilde og liv i dag handler om noe som er større enn meg og den gamle navlebeskuende "hjelpesløse" jegoet jeg hadde lært å være. I disse endringsprosessene har jeg opplevd å måtte slippe taket i noe jeg da har trodd var viktig for meg, til tider livsviktig.....

Å være tilstede i øyeblikkene er ikke alltid noe jeg trakter etter, i sær når jeg vet at det kommer til å gjøre vont. Ikke bare for meg, men av og til for en eller flere av de jeg er glad i og som er glad i meg. Disse tilstedeværelsesøyeblikkene er hjerteskjærende og samtidig nødvendige hvis jeg skal få med meg kunnskapen situasjonen har i seg.

Det jeg brenner mest for i livet er forebyggende psykososial helsearbeid. Grunnen til det er at jeg har vært syk selv og vet at mine mørkeste barndomsstunder hadde vært unngått hvis de rundt meg hadde hatt en større kunnskap i bunnen. Det informasjonsbildet jeg sitter med av egne erfaringer gjennom år med å være tilstede i livssmerteøyeblikkene og observert hele det ytre og indre senarioet av tanker, følelser og reaksjoner i både meg selv og de rundt meg, har gitt meg førstehåndsinformasjon om hva som trigget, hvorfor det trigget og hvordan forebygge.

Etterhvert som årene har gått har jeg sett mønstrene som går igjen og igjen hos enkeltindividet. De repeteres i enhver situasjon og skaper de samme utfallene, både positivt og negativt. Av den grunn har jeg innarbeidet et nytt vanemønster i mitt liv. - Når det stagnerer eller ikke gjør godt lenger, da er det på tide å tenke nytt!

Tenke nytt innebærer å slippe taket i noe gammelt. Det gamle har med seg en historie som har vært god, det har skapt øyeblikker med minner og gitt kunnskap som har beriket i hopetall. Til tross for det, så har noe stagnert. I stagnasjonene driver vi med ubevisst negativ mental trening hvor vi tillater oss å forsterke negative tanke, følelse og handlings mønstre.

Hvor smart er det? ( et av spørsmålene jeg stiller meg selv, ofte )

Jeg liker ikke å gå frivillig inn i en negativ situasjon hvis jeg vet at den kommer til å repetere seg selv til det kjedsommelige. Jeg kan gjøre det med tanke om endring, men aldri for å bli!

På vei Ut av dvalen ser jeg meg selv, hvordan jeg noen gang er mot mine kjære. Det er slik at hvis jeg hadde hatt en microchip med den kunnskapen jeg har om hvor enkelt det er å slippe taket å gå mot drømmene, oppfylle sine visjoner og ha bedre flytdager og hvis de hadde et sted i hjernen hvor jeg kunne putte den chipen, ville jeg gjort det sporenstreks.

Jeg ønsker så sterkt å dele, at jeg overkjører med den jeg har blitt.
Det til tross for at jeg vet med hele meg at alle må selv ha et ønske om, ha med seg sin drivkraft og sitt vitebegjær for å kunne ta med seg den kunnskapen som ligger der å venter på å bli brukt. Igjen har jeg blitt påmint om at jeg må la alle andre gå i sitt eget tempo mens jeg må gå i mitt.

Derfor har jeg en - "note to self"
- Bruk lidenskapen din riktig og klokt.
- Sett energien din inn der den er formålstjenelig.
- Fortsett å tråkk opp din egen sti.
- La andre tråkke i den stien de selv ønsker.
- Ta i mot det som kommer til deg.
- Søk etter løsninger for fremgang.
- Vær alltid deg selv.
- ALT ER MULIG!

Er styrke en svakhet?

2011-11-24T16:48:00.001+01:00

I går skrev jeg; - "Verdiløsheten som den største motstanderen gjennom år måtte gi tapt når jeg oppdaget min styrke. Det er faktisk det jeg ER - STERK! Egentlig er jeg STERKEST! Nesten udødelig, i allefall i dag!"

Denne kommentaren på facebook satte tankene i sving i dag; - "Men... husk, at dersom du skal være sterk, så må noe annet stå i opposisjon til deg, slik at du får prøve/oppleve kreftene dine."... ♥.

Er det svakt av meg å være sterk?
Jeg har fått høre mer enn en gang at jeg er alt for sterk, for noen er den styrken lammende eller fører til mindreverdighetsfølelse. Det er for meg veldig sårt å høre, fordi- jeg er ikke bare sterk.

Livet mitt har gjort meg sterk der andre kanskje vil føle seg svak, eller frykter. Jeg er sterk i kriser, da tar jeg ledelsen - organiserer og får alle engasjert slik at de får gjort det de skal gjøre. Jeg har fått navnet BarbRO fordi jeg evner å skape trygghet, ro og harmoni rundt meg når det trengs. Hjemme er der du er, er også et av godordene jeg har fått. Til tross for flere store traumer og dype mørke depresjoner som har ført til post traumatisk stresslidelse (PTSL) og psykosomatiske sykdommer har jeg hatt styrke nok til å jobbe meg ut av disse problemene uten særlig hjelp fra andre. Jeg har avstått fra å bruke medikamenter for alle disse "sykdommene" - de psykiske nedturene fordi jeg ønsket selv å jobbe meg frisk på min måte. Jeg hadde tross alt styrken til å hjelpe alle andre, derfor måtte jeg da ha styrken til å hjelpe meg selv.

Hvor sterk var jeg egentlig, når psyken stanset meg og tok meg rett inn i mørket?
Hvor sterk er jeg egentlig, når PTSLen plutselig slår meg bakfra med en wake up call form the good old days? Jeg mener jeg er sterk, sterkest - faktisk!

Har jeg funnet verktøyer som jeg kan gjemme meg bak, slik at smertene ikke får tak?
Nei!
Jeg har funnet verktøyene som lar smertene vandre gjennom meg mens jeg observerer de uten at jeg holder fast og identifiserer meg med dem. Jeg står i øyeblikkene og lar filmen rulle som en hvilken som helst film som berører, skremmer og lar følelsene få sitt frie utløp. På den måten har jeg funnet tryggheten og vissheten om at disse episodene ikke er farlige, ei heller lammende som før. Det viktigste er å lytte til meg selv og det situasjonen vil formidle.

De psykosomatiske problemene mine blir mindre for hvert nytt hopp jeg tar ut i det ukjente. Forskjellen er at pusten er blitt den som fremdeles henger igjen. Den prøver fremdeles å stoppe meg på sin måte, til tross for at det er jeg som er sjef.

Hva har den styrken gjort med meg?
Er jeg bare sterk?

Nei, kraften i styrken er også den samme kraften som gjør meg svak. Det er kortere vei til styrken enn svakhetene. Overlevelsesinstinktet har hatt for mange år av mitt liv på å gjøre meg klar for enhver krisesituasjon. Det er som lysbrytere i et rom... Når det er noe jeg ønsker å se eller oppleve, slår jeg på lyset... Blir det noen form for ubehag, slår jeg det av. Av og på knappene er lett tilgjengelig.

Jeg tenkte senest i dag, alt jeg ønsker er å slippe taket i alt som får meg til å føle meg ufri. Styrkens bivirkning er en form for fengsel uten gitter. Fengslet består av en kraft i vanemønstrene mine hvor svakheter ikke er akseptert. En av mine kjæreste venninner har sakt til meg mer enn en gang, Barbro du må vise andre også din sårbarhet, fordi det gjør deg hel på en måte. Ta av deg masken!

Jeg har mange ting i meg og utenfor meg som som står i opposisjon til min styrke - hver dag. For meg er styrken min også min største svakhet.

Jeg ønsker bare å være fri!

Hver dag gir meg nye muligheter og erfaringer... Jeg er nesten udødlig.

2011-11-23T19:38:00.001+01:00

Først vil jeg takke for alle disse beskrivende ordtakene som verserer rundt på facebook. Jeg har stor glede av dem og deler de også derfor her på min blogg. .

Hver dag gir meg nye mulighet...

I går møtte jeg ei båtvenninne, en barndomsbekjent som jeg traff i dusjen på herbern marina da jeg bodde i båt der. Vi hadde tre timer med mimringsstund på Olivia på vippetangen.

Samtalen beveget seg inn i temaer som forandringer og hvor mye jeg hadde endret min komfortsone bare det siste året. Jeg kjenner at det er ubehagelig å skrive om det temaet akkurat nu, fordi jeg har planer om å dele det med alle som velger å lese bloggen min. Det er litt skummelt å være så synlig - nesten naken. Tankene går unektelig inn i undringen om hvilke reaksjoner dette blir møtt med. Får det negative konsekvenser for min fremtid eller... Jeg lar ikke tankene utvikle se videre.....

Komfortsonen min har utvidet seg betraktelig det siste året, til tross for det er den ganske trang enda i dag. Det er som om mesteparten av kroppens sanseorgener utsettes for ubehag når jeg går inn i store folkemengder. Da krymper hele meg inni meg og blir like smal som ei flaggstang. Når det er sakt, så har jeg kommet langt. Lengere enn langt, faktisk.

Jeg har alltid følt meg trygg -i en til en situasjoner eller sammen med mennesker jeg kjenner. Så snart det har kommet fremmede inn i en gruppe eller jeg har måtte forholde meg til en fremmed gruppe, har jeg blitt fysisk syk. Min venninne og jeg snakket om de gangene jeg og min mann var buden på båtfest hos dem, hvorpå jeg alltid ble liggende syk med oppkast og sterke hodesmerter i vår båt som var fortøyd i dems.

Da jeg begynte på coachingskolen 2005 ble jeg også syk, med feber og sterke magesmerter hver gang vi hadde samlinger eller treff. - Jeg visste at det var frykten som var blitt somatisk og at det eneste jeg kunne gjøre var å gjennomføre ved å legge smertene igjen hjemme og dra på skolen. (Dette skjedde bare noen få år etter at fryktknuten i magen jeg hadde levd med så lenge jeg kan huske - endret seg til en lammende fysiske magesmerter med feber - når jeg utsatte meg for nye mennesker eller situasjoner.)

De som ikke har erfart hvor sterkt psyken kan slå av kroppen eller sette begrensninger i form av magesmerter, feber, pustevansker, svimmelhet, hjertebank, leddsmerter, eksem, kløe og utmattelser vil ikke helt forstå disse sammenhengene, eller identifisere disse som psykosomatiske symptomer. For meg har det ikke vært logisk å la legene medisinere meg fordi jeg visste hvilke situasjoner disse smertene og plagene oppsto.

Å jobbe i motgang og motstand er ikke enkelt. Som oftest føles det som en tap tap situasjon fordi enden ikke er synlig. Kampen om å ta ansvar for min egen helse for å bli frisk, har vært uforståelig for de som er glad i meg og som kjenner meg. " Gå til legen slik at du kan få hjelp, medisiner eller bli opperert" .... Jeg var et håpløst tilfelle for alle rundt meg, som ikke kunne forstå det jeg erfarte og forsto selv.

Det eneste jeg kunne gjøre var å ta dag for dag og finne en positiv ting jeg kunne ha fokus på slik at dagen hadde noe godt med seg. Verdiløsheten som den største motstanderen gjennom år måtte gi tapt når jeg oppdaget min styrke. Det er faktisk det jeg ER - STERK! Egentlig er jeg STERKEST! Nesten udødelig, i allefall i dag!

Anthony Robbins Unleash The Power Within London 2012
Er min neste store utfordring.
Jeg skal dit i mai, sammen med forhåpentligvis 100 andre inspirerende eller inspirasjonssøkende nordmenn. I tillegg vil det være flere tusen andre mennesker fra mange andre land der......
Der ligger utfordring min - det er det jeg skal utsette hele meg for!
En overdose fremmede mennesker, nasjonaliteter, fremmede omgivelser og situasjoner.
Bare tanken får kroppen til å krympe inn i seg selv for å bli usynlig.
Heldigvis har jeg erfart at det er JEG som bestemmer, ikke disse unyttige hemmende gamle følelsene som fremdeles har så sterkt behov for å beskytte meg.

Jeg er STERKEST!
ALT ER MULIG!

Æ har ikke tid..... Har for mye å tenke på....

2011-11-22T08:56:00.001+01:00

Æ har ikke tid........

Et sammendrag av noen kommentarer jeg har fått og også tenkt opp gjennom årene

Det e helt bortkasta å driv med sånn dær mental trening!

Vet du kor mange ganga æ har prøvd?

Det der nye hvor man skal stå forran speilet å klappe seg sjøl på skuldran fungerer heller ikke.

Det e jo rett og slett unaturlig! Det e en falsk positiv innstilling som ikke passer mæ.... Blir nesten helt kvalm av alle de positive statusoppdateringene på alle soaiale medier.

Æ har prøvd alt og æ gjør mye i dag også. Men det e jo så tidkrævanes - å som alt det andre kan æ ikke si at det æ gjør i dag virke.

Æ skjønne ikke hvorfor æ ikke har kommet lengere i min alder.

"Individuality or time to think is considered extremely dangerous by many.

You might happen to develop a higher level of intelligence, and worst case scenario take fully use of your inborn capacities."

- Eskil Rønningsbakken

Jeg fasineres over de menneskene som gjør det de sier og er helt på nett med seg selv, som Eskil Rønningsbakken, Nelson Mandela, Anthony Robbins med flere. De har alltid vært min inspirasjonskilde som har drevet meg mot enda nyere spørsmål og undring underveis. Hvorfor kan ikke jeg, når alle de andre kan? Hva gjør de som ikke jeg gjør? Hvor finner jeg kunnskapen de har? - Spørsmålene kommer automatisk underveis.

Mental trening bruker mindre tid av mentalkapasitenten vår enn det daglige surret av gamle unyttige negative og selvdestruktive tenkerotet som ofte har fått alt for mye plass i hverdagen. I dag vet vi at det er mulig med tankerydding og ikke minst bygge nye vaner uten særlig mye anstrengelser. Paradokset er at de fleste av oss treives best med det gamle og foretrekker å bli i den trygge tilværelsen det er å føle seg hjemme i sitt gamle identitetsbilde.

Det skjer ingen endring hvis en del av oss holder igjen på det gamle og samtidig prøver å "pugge" inn nye vanemønstre eller tanker. For å oppnå endring i livet er det viktig å "flytte" ut fra den gamle vanen og inn i den nye.. Det blir som å flytte fra bygd til by eller fra leilighet til enebolig med større tomt. Det blir da mer plass til det nye å få utvikle seg i den formen som passer for oss.

Jeg har ikke tid til å sitte igjen mens livet farer forbi, derfor hopper jeg inn i det ene nye etter det andre for å bryte grensene mine, slippe taket i alle begrensningene for å kunne leve litt sterkere slik at jeg får med meg den kunnskapen og visdommen livet er i sin enkelhet.

Har du tid?

Slipp taket, det holder deg fast!

2011-11-17T13:33:00.001+01:00

Sitter her å forundres over hva som skjer når stillheten får rom i hjernen. Det er som jeg har sluppet taket i alle tankene eller - alle tankene har sluppet taket i meg. Hva som er grunnen er ikke viktig, derimot er den stillheten en god venn blitt, de siste årene.

Når stillheten senker seg slik, får jeg rom til å granske mitt indre univers uten forstyrrende elementer som bråkete tanker. Jeg kan plukke frem fra arkivene det som har vært mest i fokus den siste tiden. Det for å sjekke om noe er utgått på dato, eller om det trengs påfyll, endres eller bare en ansiktsløftning.

For en stund siden slapp jeg taket i noen gamle følelser som har brukt mye av min mentalkapasitet i flere epoker de siste tre årene. De har kommet som irriterende små klyp i sorgfølelsene mine. Det er som om de sier - her er jeg og du blir aldri kvitt meg! Jeg setter liten pris på å bli manipulert ut fra min livskvalitet som jeg har brukt så mange år på å etablere.

Slipp taket! du har gjort det før, sier en av stemmene inni meg...
Ikke bry dæ!
Det er bare å endre fokus!

Så enkelt er det nok ikke...
Det kreves noen nøkler som passer i de dørene som enten er lukket eller de dørene som skal lukkes. Alle nøklene handler om valget jeg tar for å finne en løsning som passer innunder mine verdinormer. For å si det slik, så er verdinormen hovednøklen til den balansen jeg trenger i livet... Da snakker jeg ikke om den kjedelige balansen, det handler om en balanse innenfor alle mine lidenskaper og det at ikke noe av dem tar for mye tid fra det som skaper helheten i meg.

Den siste opplevelsen jeg hadde, er en feilslåtthet med tanke på hvilke valg jeg tok sist gang... Nøklen der viser seg å ha gått litt i vranglås slik at jeg har måtte lurket og lirket for å finne den som passet rett inn...

Bastante sannheter er desidert et av de verste hindringene jeg kan møte i stillheten når jeg ser meg rundt. Det er som om alt annet har stoppet opp i påvente av den dagen skal komme at bastantheten har funnet ut at den skal endre sannhetsbildet ørlite grann. Den dagen gjelder det å ha en plan som overrumpler så mye at bevissthetsbildet åpner øynene for noen større mulige midlertidige sannheter. Da er det ikke dumt å få frem budskapet at det er smart å ikke være for fastlåst i overbevisningene sine. Livet og verden er i utvikling hele tiden.

Denne gangen møtte jeg meg selv så til di grader i døra, at æ blei helt satt ut av den informasjonen som ble meg tildelt der og da. Jeg hadde flere begrensninger enn jeg likte å vite noe om. Det verste er innsikten som lå bak den døra som var i vranglås så lenge... Ordet vranglås har fått en helt ny betydning i min bevissthet fra nå av.

Det viste seg at det jeg trodde jeg hadde sluppet taket på, som ikke har lugget så mye i det siste, sånn før bursdagen min, en dag i september - var overført inn i likegyldigheten..... Å er det noe jeg ikke er, så er det likegyldig. Jeg hadde slått av noen følelser på samme måte som før i gamle dager da jeg tok den enkleste og raskeste løsningen. Hjernen hadde tatt den enkleste veien for å kunne ha fokus på det nye den skulle lære...

Plutselig lugget det igjen, skikkelig også. I form av tårer, savn og sorg, ispedd noe ekte forbannelser i real finnmark stil. Samtidig dukker spørsmålet jeg alltid stiller meg; Hvor smart var det? I dette tilfellet er det mange selvsnakkende ord, tanker og følelser som ville vært ubrukte, hvor andre smartere reaksjonsmønstre hadde kanskje gitt en bedre energi med et antiluggende utfall....

Det er jo bare så enkelt; Når man slipper taket i noe, - er det ikke smart å gripe tak i noe annet med den andre hånden for å holde fast der i stedenfor. Å slippe taket handler om å frigjøre seg fra alt som begrenser en naturlig livssynergi å få utvikle seg litt økologisk, altså naturlig. Livet med sitt mangfold vil ikke kunne vise meg eller deg og deg og deg hva det har å by på, når vi ikke har et fritt og åpent sinn som er klar for oppdagelsesreisene livet kan by på, både på innsiden og på utsiden av oss.

Sitter vi fast i en fordom, så er virkelighetsbildet styrt også av fordommen.
Sitter vi derimot med et åpent sinn, vil virkelighetsbildet presentere seg med sitt mangfold underveis, på den måten vil vi tilegne oss en rik kunnskap og dyp visdom.....

Jeg er her for min fremtid.

2011-11-04T11:47:00.005+01:00

For et bilde!
Jeg falt for det bildet når jeg så det første gang. Det er beskrivende og tydelig i sin helhet som fyller sinnet med assossiasjoner for også en subjektiv historie - eller en historie som berører et samfunn eller kanskje hele verden.

Symbolet og verdien av det kan også handle om deg og meg - oss voksne som fremdeles er bevisst på at det barnet vi var har flere innvirkninger i vårt voksne liv enn antatt da vi var unge. Barnet lever i aller høyeste grad i oss alle, uansett hvor gamle vi blir.

I det siste har jeg jobbet med et prosjekt som skal hjelpe barn som faller utenfor.
- Barn som lever i frykt i et mentalt og emosjonelt fengsel på krisesentre og ellers ute i samfunnet vårt som ikke har muligheter for å gå på skole og leve et normalt liv i samhandling med andre.

- Barn som faller utenfor skolesystemet fordi de ikke passer inn i det fastlåste læringssystemet vi har i dag, de barna som har behov for andre typer læringsarenaer som praktisk arbeide, Læring gjennom å gjøre på sin måte osv.

* Dyslektikere
* Urolige barn
* Sensitive barn
* Mobbeoffre
* Fattige barn
* Alle funksjonsfriske barn som faller utenfor systemet og av den grunn mister viktige sosiale, mentale, emosjonelle, fysiske, psykiske og kunnskapsferdigheter på grunn av dems livssituasjon.

Disse barna lever i dag i Norge! Mange av de er uten noe som helst tilbud, til tross for at alle barna i Norge har de samme rettighetene etter norsk lov.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, om du kjenner noen barn som falt utenfor da du var barn - eller om du vet om noen barn som faller utenom i dag? For de som kjente noen fra barndommen, vet dere hva som skjedde med de annerledesbarna? Kom de seg på slutten og ble voksne, fikk seg en utdannelse og jobb med en lysende karriere? Eller er de fremdeles utenfor?

Jeg kjente mange av disse feilvarebarna og var et av de selv. De fleste av de, er døde i dag. Noen av de var yngre enn meg og andre var eldre. De overlevende har gått inn og ut av fengsler, lever med gjeldsproblemer, alkoholproblemer, psykiske problemer, lav selvfølelse og selvtillit. Noen av de har sine egne regler - Hvite Niggere regler (Bjørn Ambjørnsen).... De er survivers, barn som aldri fikk muligheten fordi de var feilvarer og på tross av det har overlevd livet.

Jeg er her for min fremtid derfor har jeg et stort ansvar! Jeg har ansvaret for at mitt liv skal være produktivt, levende, utviklende og delende på en god formålstjenelig måte. Ikke bare for meg...... Jeg lever ikke alene på den her planeten og vet derfor at jeg har det mye bedre hvis du har det bra sammen med meg. Hvis vi ALLE har det bra sammen.

Min fremtid ser per i dag dyster ut hvis ikke jeg gjør noe som gagner hele samfunnet. jeg er en av eldrebølgene som er ventet i årene som kommer. Samtidig øker barnefattigdommen i Norge, i tillegg til det har vi alle de barna som faller utenfor systemet fordi de ikke "passer inn". Om 20 år er dagens barn voksne feilvarebarn som har blitt voksne samfunnsproblemer med større behov og som gir større psykososiale og økonomiske samfunnsproblemer. I tillegg formerer de seg og blir flere og flere for hvert år som går.

De blir ikke borte! De er vårt felles ansvar - mitt og ditt...

Å bry seg om er nøkkelen til bedre løsninger.
Vi kan hver og en av oss hjelpe de som er i nærområdet der vi bor.
Lage naboskap hvor vi inkluderer alle.

Jeg tenker; Hva er forskjellen mellom å møtte en nabo som bryr seg om og ser deg, kontra å få noe levert på døra av en fremmed - et bud - en budbringer eller at du må hente julematen, gavene selv på fattighuset for å kjenne litt varme uten egentlig å bli sett.
Samtidig vet du at i morgen er det ingen av de som vil hilse på deg på gaten, sansynligheten er at du aldri vil møte den hyggelige personen igjen. Kanskje går det ett år til før du opplever noe som ligner på å bli sett. Hvordan ville du ønsket at det skulle være?

PS:
- Jeg ønsker at alle krisesenter skulle hatt egne forsvarskurs til alle sine beboere, voksne og barn.

Jeg er her for min fremtid!

Ordtak til begjær og besvær.

2011-10-26T16:19:00.000+02:00

Jeg har samlet noen tilfeldige ordtak som har fenget meg i det siste. En av grunnene er dybden og bredden i min forståelse av betydningen de har for meg. Jeg har vært foret med ordtak fra jeg var lite barn, i tillegg har jeg levd med voksende stabler av bøker med ordtak og fraser fra hele verden. I de senere årene har jeg brukt mange av ordtakene i min personlige utvikling og virkelig fått både en og flere eurekaopplevelser når jeg har møtt mitt eget "speilbilde". Der fant jeg også visdommen på hvor sterk effekt mine valg hadde på hele mitt liv. Jeg skaper mitt liv gjennom mine valg.

Når bevisstheten på valgene våknet, ble ordtakene endret gjennom en helt ny forståelse og selvinnsikt. Jeg ble plutselig bevisst et jeg kunne velge mine reaksjonsmønstre, som viste meg at jeg faktisk kunne velge mine følelser - de som ikke var formålstjenelig og som hadde hemmet livet mitt i alt for mange år. Jeg forsto plutselig at jeg ikke trengte å gå å bære på sekken med negative erfaringer, sinne, sorger og skuffelser.

De tilhørte fortiden og jeg ønsket meg en enklere tur inn i nuet og fremtiden.

Jeg gikk regelrett ut av offerrollen og inn i surviverrollen.

I dag er jeg bare meg!

Ofte hører vi ordtakene eller leser de som bekreftelser på våre egne sannheter. Noen leser ordtak og finner trøst og aksept for sine egne tanker og følelser. Andre som bekreftelser og klisjefylte fraser.

Sjelden snur vi de og tenker at de har en bredere betydning - hvor våre søsken, foreldre, venner, samboer, kollegaer, sjefen, psykologen, coachen og samarbeidspartneren finner de samme betydningene og trøsten i det ordtaket vi selv lener oss på når noe butter eller vi trenger en bekreftelse..

Har du tenkt over den egentlig betydningen ordtakene har? Ser du at de er universelle og viser oss at vi ikke er alene, men at vi deler noen grunnverdier og tanker som kanskje har som mening å føre oss sammen, ikke splitte.

Selv fikk jeg en eureka opplevelse for noen år siden da jeg oppdaget at jeg ikke hadde enerett på noen av dem. At jeg kunne snu hvert eneste ett med samme intensjon til alle jeg møtte.

Som i dette eksemplet;

Remind yourself that it's okay not to be perfekt-

Snu intensjonen og se hva som skjer.

Remind yourself that it's okay for all people not to be perfekt...

Ingen av oss er alene - vi er hverandres speilbilder.

En hjertesak søker hjerterom og sterke verdier.

2011-10-19T17:50:00.001+02:00

Ikke alle Norske barn har en trygg hånd og holde i når de vandrer gjennom sine første leveår. De har kanskje ikke rollemodeller som evner å formidle verdifull kunnskap eller verdifull tid.

Noen barn har sågar ikke mulighet til å gå på skole, leke med andre barn og av den grunn blir frarøvet meget viktigke sosiale ferdigheter.

Det finnes barn som lever i frykt - daglig. Eller lever i skam og frykt - hver dag og kanskje har levd slik i mange år. Det finnes barn i Norge som ikke har mat hver dag - Norske barn!

Det vokser opp barn i Norge som har blitt frarøvet år og måneder av sin barndom. De er blitt alvorlige, redde, deprimerte, mistet håpet, er sultne og blir et offer for samfunnets manglende kunnskap og engasjement. De barna er fremtidens kriminelle, psykisk syke og outsidere med merkelapper som har klistret seg fast i pannebrasken for at de alltid skal vises som feilvare.

Jeg har fortalt mine barnebarn at de har mye å lære alle voksne de møter, at de er å regne med fordi de er fremtiden vår - fremtiden til vi som er godt voksne i dag. Vi må faktisk lære gjennom dems utvikling og tankesett, fordi de er nye og kreative individer. De vil som vi, finne opp nye ting som vi ikke engang vet kan gjøres eller er mulig.

Til tross for det, lar vi barn, noen av de barna som er nye, utvikle post traumatiske stresslidelser eller psykosomatiske sykdommer - bli psykisk syke i ung alder. Jeg undres .... hvilket land er det vi lever i?

Et lite land i en stor verden. Jeg tenker at vi lever i et land som trenger å bli mer bevisst på de barna som lever i fattigdom, de barna som er urolige - de fylkeskommunene og kommunene ikke har midler nok til slik at de får den opplæringen som er lovbestemt. De barna som lever i et emosjonelt fengsel i større eller mindre grad. ( Jeg snakker ikke om asylsøkere og de som sitter i kirkeasyl ). Jeg snakker om de barna som har papirer på at de er Norske statsborgere.

Vi lever i verdens tredje rikeste land og vi har ikke penger til å ta vare på alle barna, bare de normale barna med normale familier og normale foreldre i det normale samfunnet.

Da tenker jeg; hva kan gjøres?

- Finnes det hjertevarme for disse barna

- Finnes det vilje og ønske om å hjelpe?

- Finnes det ansvarsfølelse nok til å hjelpe?

- Er det bare staten som har ansvaret her?

- Hva kan hver og en av oss gjøre for å hjelpè?

- Hvem vil hjelpe?

- Hva skal til?

Disse barna trenger amasadører som er villige til å tale dems sak. De trenger steder de kan være hvor de kan føle seg trygge og likeverdige. De trenger mennesker rundt seg som har evnen til å være gode rollemodeller og som har tid nok til å lytte - ikke minst har tålmodighet og kunnskap nok til at barn/et får åpne seg i sitt tempo. Alle disse barna har ulike behov som trenger forskjellige tilnærminger. Derfor trenger vi et mangfold av ambasadører. Visjonen og målet vi har deler vi gjerne med de som er seriøst interessert i prosjektet og ønsker å være en del av det store GO nettverket.

Vil du være med å være en GO Ambasadør?

Vi vil trenge hjelp fra næringslivet, organisasjoner, foreninger og private for å få realisert våre visjoner der GO vil bli et gjennomgående slagord og logo i alle sammenhenger.

GO Nettverket med GO Ambasadører har allerede fått noen medlemmer som har sine flytoppgaver for å få etablert en sterk plattform av GO personer.

Vi ønsker å ha deg med på reisen, fra begynnelsen for å skape noe sammen, noe stort som skal dekke hele landet.

Kjenner du at dette er noe du vil være med på eller noen som brenner for samme sak og går med en drøm. Ta kontakt på mail b.rist@yahoo.no eller ta kontakt med meg på facebook. Ingen bidrag er for små, ei kan de bli for store.
Det er barn som trenger hjelp her hjemme i Norge - å de trenger mye hjelp.
Hjelp til å finne håpet og selvfølelsen tilbake.

GO GO GO GO GO GO GO GO GO GO GO

Vi håper å se akkurat deg!

Organsisasjonen for barn som faller utenfor trenger slagord!

2011-10-18T18:23:00.004+02:00

HJELP!

Det har seg slik at jeg er i ferd med å bygge opp en organisasjon for barn som faller utenfor. I disse dager er det research og atter research som står på planleggeren min.

Det verste med det her er at jeg aldri har gjort noe slikt og vet i grunnen ikke hvordan alt skal gjøres. Det jeg derimot vet mye om, er det som er i hodet mitt og som har vært i drømmene mine fra jeg var barn og skulle redde hele verden og alle barna. Den lever helt og fullt i meg i dag også.

Jeg tror nok ikke at jeg kan redde hele verden, men håper å få hjulpet de barna i Norge som faller utenfor systemene på grunn av fattigdom, dysleksi, ADHD, mobbing, skam og barn som av en eller annen grunn har falt av "lasset" underveis i skolepliktig alder. Det er flere av de, noe jeg skal kartlegge underveis som jeg selv blir mer oppdatert på det jeg holder på med.

Jeg søker etter fengende slagord som barn vil kjenne seg igjen i. Noe som gir tillit og et ønske om å tilhøre - både for voksne og barn. Det er snakk om verdier, ansvar og forebygging hvor alle barna skal kunne få deltatt på det lokale idrettslaget, eller få utviklet sine ferdigheter som de allerede behersker godt - omså få startet sin egen lille bedrift. Det finnes mange lyse kreative unge hoder som vil vokse med selvvalgt ansvarområder som det å starte sin egen bedrift. Barn som faller utenfor har ikke alltid de rette rollemodellene som forstår og greier å støtte opp om det de trenger gehør for. Andre unge har ikke greid å fått definert hva de vil på grunn av manglende kunnskap - bare for å nevne noe.

Planen min går også ut på å finne flere personer/organisasjoner i landet som brenner for samme sak, slik at vi kan samles å bli en organisajon av mangfold med egenskaper, tilbud, tanker og ideer. Jo flere som står sammen, jo sterkere blir vi og da har vi muligjeten til å påvirke og forebygge.

Under her er noen forslag til slagord og hvordan vi kan få implementert ordet go inn i fengende slagord.

Spør gjerne barna, og er du lærer eller jobber med barn kan du kanskje spørre barna hva de mener?

Sammen blir vi sterke!

Ingen blir gode alene!

Vi prøver både norske og engelske slagord. :)

god

GO

gode valg

valg i focus

Slagord

go muligheter

gogle-r (Ler)

Lets go

go'ord

TAKK

Overveldet, Takknemlig og sterkt Inspirert og Motivert. ALT ER MULIG!

2011-10-13T12:06:00.000+02:00

Har du også fått beskjed om at dine drømmer ikke er oppnåelig eller har du en stemme inni deg som slår ned på alt du drømmer om?

Slik har jeg hatt det så lenge jeg kan huske. Stemmer som sa; Du tenker for stort, Barbro. Du skal ikke tro du er noe. Hvis du deler dette med andre vil de le av deg. Ingen vil hjelpe deg og mange vil snu ryggen til deg. URK!

Men vet dere hva!?
I går kveld, eller for å si det slik - de siste ukene har vært en sinnsyk reise gjennom hendelser jeg aldri har kunnet forestille meg var mulig..... for meg. Den har vært på stadiet emosjonellkaos hvor jeg har våknet opp i firetiden flere morgener, illsint på furienivå som en ekte finnmarking. Kreativiteten har blomstret på dagtid og prosesser har falt på plass. Drømmene og visjonene har blitt klarere og fått mer form med en tydeligere målsetting. Nye mulige samarbeidspartnere tar kontakt, sterkere relasjoner bygges - igjen øker visjonsbildet seg gjennom mer kunnskap. Det her er bare litt av det jeg opplever i disse dagene.

Jeg har funnet en ny indre styrke, fått tilbake en bortgjemt selvfølelse gjennom mental trening og hjelp fra gode hjertevenner og alle de som har støttet meg på facebook og her inne på bloggen min. Uten alle dere hadde jeg fremdeles hvert i en boble av lav selvfølelse uten tanke om å realisere drømmene mine. Jeg er ydmykt takknemlig langt inn i sjela mi for at du og du og du, altså dere alle er der og for alt det dere er! Dere ALLE har vært med på å løfte meg dit jeg er i dag, med kunnskap, deling, tilstedeværelse og gode ord.
TAKK!

Tilbake til i går kveld.
Mine gode kjære venninner og partnere Lena Pettersen og Netta Nyman hadde en samtale hvorpå de sier at jeg er en connector og en matchmaker. Altså, jeg ser mennesker, dems evner og potensialer - for så og føre sammen de som matcher. Truls Berg fra blant annet digitalinsight.no kunne fortelle meg at hans inntrykk av hva jeg var god på, var å føre de rette personene sammen, altså en connector. Det siste overveldet meg, fordi - Truls og jeg har aldri samtalet før, han har fått det inntrykket fra et sted jeg ikke har kunnskap om her og nu. I tillegg til det kommer en av mine inspirasjonskilder Erik Slinning en av forfatterene av boken; "Helsefremmede lederskap - Slik leder de beste" å sier at han heier på meg! - Heier på MEG!? Kjente at jeg måtte ta en time out og kjenne på den følelsen litt for feire akkurat det - at noen heier på meg... Ikke nok med det, så får jeg spørsmål om når jeg skal holde foredrag av selveste Petter Erik Nyvoll fra Inspirator AS.

E det mulig!?
Æ bare spør.

JA! Det er mulig.
Det gikk opp for meg i går kveld, sånn skikkelig opp for meg.

I dag har jeg en helt ny motivasjonsfølelse inni meg som også forplikter litt - faktisk mye. Det kjenner jeg at jeg kan like mer enn jeg trodde. Jeg har fått det lille puffet eller jeg må egentlig kalle det den store etterlengtede sparken i ræva av motivasjon og inspirasjon med masse bekreftelser.
Tusen takk!

Steve Jobs: How to live before you die | Video on TED.com#.To65p5yuR35.facebook

2011-10-07T14:21:00.000+02:00

Steve Jobs: How to live before you die Video on TED.com#.To65p5yuR35.facebook

Om Jon Schau og tanker rundt det økologiske mennesket.

2011-10-04T07:23:00.001+02:00

Ole og Nasse's korte budskap har stor visdom i seg. Alt må ikke forklares, tenkes over eller vurderes - det bare ER!

Min kjære sa her om dagen, "slutt å tenk, bare gjør!", noe som jeg har vært mye flinkere til den siste tiden, til tross for velmenende advarsler og meninger ispedd gamle indre stemmer fra fortiden.

I går kveld var jeg så heldig at jeg og 25 andre fikk komme på et intimt foredrag med Jon Schau hjemme hos en bekjent. Jon leverte som alltid med all den energien han er - med hele seg. Slike levende armer og bein mennesker er for meg fornøyelig på en måte som bergtar observasjonsgenet mitt. Jeg må virkelig konsentrere meg om å få med meg det verbale budskapet.

Historien hans har jeg hørt før, opp til tre til fire ganger før. Til tross for det så har jeg blitt sittende igjen med noe nytt hver gang. Eller for å si det slik, - Jeg blir gjort oppmerksom på noe gammelt i meg som har fått ny drakt gjennom Jon's forklaringer på det som det ikke finnes ord dekkende nok til å beskrive, fordi det kun er gjennom erfaring forståelsen kommer.

Han snakker om virkeligheten, den virkelighetsoppfatningen vi - hver og en av oss har.... hvor ulik den er fra individ til individ. Bevisstheten rundt egen identitetsvirkelighet kan kort summeres til to spørsmål;
- Ser jeg meg selv fra huden og ut?
- Eller ser jeg meg selv fra mine verdier og holdninger?
Når vi møter noen som ser seg selv fra huden og ut, møter vi kanskje en som er overfladisk og ytreorientert, det motsatte møter vi når vi møter noen som er bevisst sine holdninger og verdier.

Etterhvert kom han inn på det å være tro mot seg selv, hvor godt det er å være den personen man kjenner at man er i motsetning til å være den personen oppvekst og samfunnet har prøvd å skape i sitt bilde.

Tankespinn om det økologiske mennesket som får utvikle seg i sin naturlige form fra det er barn til det dør, vokser og berører noe i meg, i sær når han snakker om forskning på oppvekst og hva som er vitenskapelig bevist. Jeg tenker på de barna som faller utenfor alt, og forskningens fasit.Jeg tenker på hvordan de alltid skal stramme inn og kvele til siste rest av personlighet er borte.

Jeg vet med meg selv at jeg aldri har passet inn i en boks med ferdigforsket sannheter, eller inn i et liv som noen andre har kreert for meg. jeg har brukt hele mitt liv på å være meg selv 100% - noe som ikke har vært enkelt. I tillegg har jeg også opplevd uforklarlige ting, vært i det sterke kjærlighetslyset som jeg alltid har følt som det egentlige hjemmet mitt. ( jeg husker sjokket da vissheten om at kjærligheten her på jorden ikke var kjærlighet ) Jeg er heller ikke redd døden og har tanker om døden som ikke alle liker å høre om, i tillegg har jeg en inngrodd lengsel etter å komme hjem, der jeg føler jeg hører hjemme.

Storheten eller slik jeg ser det - enkeltheten som Jon snakker om, er kjent, selvfølgelig og kjært for meg. derfor er jeg takknemlig for at det finnes en Jon i vårt land som formidler et budskap om hvor unike hver og en av oss er og at han er med på å belyse verdien av det økologiske mennesket.

Jeg tror nemlig at det økologiske mennesket er kreativt, nykapende og levende uten usunne begrensende tanker. Jeg tror at barns om får utvikle seg i sitt tempo ut fra sitt stådsted vil få et rikt og meningsfylt liv hvor selvfølelsen og selvtilliten er i balanse.

Jeg trenger ikke stave kjærligheten jeg føler den sterkt hver dag.
Den vokser jo mer jeg deler ærlig fra dypet av alt som er meg.
Derfor satser jeg alt jeg er og har på å få hjelpe alle de barna som trenger å bli sett, hørt, hjelp, forstått og tatt på alvor. Barna er vår fremtid og fortjener vår nå-tid!

Vil du være med på å gjøre en forskjell?

2011-10-03T11:19:00.003+02:00

Jeg hadde en drøm om å redde alle barn som hadde det vanskelig allerede når jeg var 4 år. På det tidspunktet hadde jeg fått innsyn og en forståelse for hva fattigdom, annerledeshet og alkoholisme kunne gjøre mot et barn. Jeg likte ikke den verden jeg var født inn i og skulle vokse opp i. Jeg kan til og med huske at jeg sørget lenge over det faktumet at jeg måtte leve i en slik ukjærlig verden, å det sammen med andre barn som hadde det like eller enda mer trasig enn meg.

Derfor har jeg tatt det store skrittet det er å velge bevisst å gå ut på en ukjent gyngende gren med hele meg. Iført en drøm som har levd lenge inni meg og som nu trenger å få blitt synlig og satt ut i praksis.

Drømmen er stor - den er allerede dømt nedenom og hjem av andres stemmer som mener at et menneske ikke kan gjøre slikt. Det har jeg valgt å ikke lytte til lenger av ymse faktisk flere gode grunner.
Jeg er ikke alene!
Vi er mange!
Vi har bare ikke fått organisert oss enda, vi har ikke blitt kjent med hverandre enda - til tross for at vi har samme drømmen, eller oppdager at vi faktisk har den drømmen akkurat nå! Drømmen om å gjøre vårt samfunn i fremtiden til et bedre sted for alle barn å vokse opp i.

I statsbudsjettet neste år vil det ikke bli satt av mer penger for de fattige barna i velferdstaten Norge. Det ser ut til at det heller ikke vil bli gitt mer penger til barnevernet og skolene som allerede sliter med å hjelpe barn med særskilte behov. Det vil si med andre ord at staten norge aksepterer det faktumet at vi om 5 - 10 - 15 år skal finne penger i statsbudsjettene til ungdommene, voksne og de nye "problem"barna som da har fått stemplene kriminelle, narkomane, psykisk syke og fattige med mer - en annen dag. På den måten skaper vi en ukultur gjennom å skyve problemene under teppet i håp om at det blir borte av seg selv.

Det er engang slik at det vil ikke bli borte eller mindre, det vil bli større, mer synlig og ikke minst få større konsekvenser for flere i vårt lille land Norge! Kriminaliteten vil øke, salg og bruk av narkotiske stoffer vil eskalere i nye omfang, volden vil bli mer grusom, flere vil få psykiske lidelser og samfunnet vil være en utrygg plass å leve i. Grunnen for noe av dette er det faktumet at flere vil vokse opp å ikke bry seg om konsekvensene for de handlingene de gjør, fordi ingen har brydd seg om dem når de trengte det mest, - når de var barn! De har lært gjennom ekseplets makt.

Jeg har vokst opp i en ungdomskultur hvor noen av mine bekjente valgte å gjøre noe kriminellt slik at de hadde et varmt sted å være på vinteren og et sted hvor de kunne feire en form for jul, altså, i fengsel. Det var dems overlevelsestrategi i et samfunn som ikke hadde et tilbud for de som falt utenfor på grunn av indre uro, skam, frykt, dysleksi, "ADHD" eller tilhørte en familie som ikke var sosialt akseptert.

Er ikke det uhørt at vi fortsetter med å være medskapere til et slikt destruktivt samfunn uten å sette ned foten og si, nu er det nok! Veldedighetsorganisasjoner trenger ikke bare omhandle fattige barn i andre land, især når de finnes også rett utenfor husveggene våre, her i kalde nord.

Jeg ønsker å følge drømmen ved å be alle som kan eller har en ide' eller vet om hvordan jeg skal få bygget en hjelpe og veldedighetsorganisasjon for barna som faller utenfor systemene på grunn av fattigdom eller adferdsvansker av ymse slag.

Plan A:

Organisasjonen har som mål å ha et samarbeid med alle skolene og interesseorganisasjoner som jobber med barn i Norge.
Organisasjonen er kun basert på frivillig innsats i alle ledd.
Organisasjonen skal ha lokale lag i alle kommunene i Norge.

I morgen skal jeg ha det første møtet med to av mine nærmeste partnere in life. Da håper jeg at teksten til våre verdier, mål og visjoner vil bli satt ned på papiret slik at vi får delt mer av tankene våre med dere. Vi leder oss til fremtiden og er spent på hvem som vil ta kontakt med sin kunnskap og ide for at dette skal bli mulig.

Valg i Focus har fått sitt sanne fokusområde med en større dybde og ikke minst en visjon større enn jeg noensinne kunne forestille meg. Det skal jeg dele med dere en annen dag.

I dag ønsker jeg at dere deler denne informasjonen til alle dere kjenner som et bidrag slik at vi sammen kan nå målet og gjøre alt dette mulig. Det er fremtiden til våre barn, barnebarn og oldebarn vi kjemper for.

Om du vil bidra med noe, kan du kontakte meg på mail: b.rist@yahoo.no med overskrift - Jeg vil bidra med...

Vil du være med?

2011-09-28T08:48:00.001+02:00

Vi bor i et av verdens rikeste land! Til tross for det greier vi ikke å gi alle våre barn et verdig liv med like muligheter.

Hundretusen barn lever under EUs fattigdomsgrense i Norge.
Å leve under fattigdomsgrensen betyr at man ikke har råd til livsviktige ressurser som mat, klær eller bopel. Det er de livsnødvendige overlevelsesbehovene vi har i Norge i dag. I tillegg trenger alle barn å få være sammen med andre barn og delta på felles aktiviteter som bursdager, idrettsaktiviteter og alt annet som kan øke livskvaliteten, sosialiseringsprosessene, selvfølelse og selvtillit.

Disse hundretusen barna er norges fremtid på godt og vont. Dems oppvekstnormer og virkelighetsbilder vil være med på å prege samfunnet, kommunen og nærmiljøet de blir værende i også når de blir voksne. Ikke vet jeg hvor mange prosent av disse som vil fortsette å leve under fattigdomsgrensen, bli kriminelle, alkoholikere, narkomaner og få langvarige psykiske lidelser. Jeg vet nemlig at det vil bli mange av dem og de vil føre trenden videre gjennom dems barn.

- Et liv i fattigdom i et så rikt land som Norge, er en stor belastning - kanskje større enn der fattigdommen er størst. Grunnen er at vi er et lite land med mange små samfunn hvor forskjellene blir alt for synlig, - det kan gi en følelse av nakenhet som aldri kan skjules. Mange barn lager seg verktøyer på et tidlig stadie for å ikke synliggjøre sin livskvalitet. De kan utvikle ulike negative handlingsmønstre som fjerner fokusen vekk fra de faktiske forhold på grunn av frykt og skam.

- Jeg har selv kjent på kroppen og langt inn i sjelen hvordan fattigdommen, "dømt til å være fattig" er for et barnesinn. Jeg har vokst opp og følt hvor uverdig jeg var i dette livet, uten tilhørighet med andres meninger som fasitsvar på hva som var min plass. Jeg har til og med uvitende og naivt videreført noen av de samme negative fattigdomstankene og følelsene til mine barn, - fordi de har lært mine strategier for å ikke bli oppdaget og tatt på fersk gjernening som uverdig.

- Jeg har en drøm om å være med på å gjøre en endring i vårt samfunn sammen med mange andre, flest mulig! Jeg vet nemlig at en person kan gjøre en stor forskjell når viljen og verdiene står sammen om et mål.

- Hvordan kan en person gjøre en stor forskjell?
- Jeg skriver denne bloggen og har bestemt meg for at dette er min brannfakkel som jeg skal la brenne for å hjelpe de fattige barna på best mulig måte her hjemme i Norge.

- Jeg innhenter kunnskap der jeg kan finne det og tar i mot innformasjon fra alle som ønsker å dele sin kunnskap. - Allerede der, er jeg ikke alene lenger..... Vi er mange som er deltagene i en prosess i mer eller mindre grad.

- Når du leser denne bloggen, kjenner du kanskje at dette er noe du også ønsker å bekjempe på din måte. Da er du også den ene personen som kan gjøre en stor forskjell. - Kanskje du bare deler denne bloggen med noen som deler den videre og som treffer en person rett i hjertet. Der og da starter livets automagiske fantastiske ringvirkninger av prosesser lengere ute enn jeg kan forestille meg i dag.... (Det sies at jeg har en meget stor forestillingsevne)....

- Samhold er et av mine nøkkelord. Vi som land kan greie å holde sammen, verne om og gå sammen om å bekjempe alle de psykososiale problemene som ligger som en mørk skygge i fremtiden. Vi alle som en er like viktige brikker i et stort puslespill. Vi alle kan bidra ut fra vår evne, verdi og vilje. Alle - hver og en av oss om vi er i entall eller flertall, foreninger eller bedrifter så kan vi sammen gjøre den store forskjellen for barna i dag og for barna i fremtiden.

- Det viktigste er faktisk å se og forstå at hver og en av oss er med på å skape fremtiden slik den blir. Fremtiden blir en konsekvens av våre handlinger, holdninger og verdier i dag.

Vil du være med?

Vil du dele din kunnskap?

Vil du dele ideen?

Vil du gjøre fremtiden til et bedre sted for oss alle?

Hva velger du å ha fokus på i fremtiden?

for et verdig liv for alle!

Jeg GJØR! Jeg PRØVER IKKE!

2011-09-14T18:59:00.000+02:00

"Do, or do not. There is no try."
~ Yoda Jedi master

For meg er det en vesentlig stor forskjell på å prøve og å gjøre i dag når jeg skal realisere noen mål.

Jeg har prøvd å skrive bøker, slanke meg, trene, spise sunt, øke livskvaliteten og mye mye mer. Selvfølgelig har jeg også hatt mine små gjennombrudd og små seiere hvor jeg har kommet mitt lille skritt videre.

Til tross for det så har mine små skritt videre ikke alltid ført meg videre i den store retningen mot drømmene mine. De har likevel gitt meg uvurderlig kunnskap sammen med alle nederlagsfølelsene som også har vært lærerike. Jeg ble ikke varig slankere, mer trent, jeg fikk ikke bedret helsen, ingen bøker er skrevet ferdige og livskvaliteten har ikke akkurat eskalert i de retningene jeg trodde jeg skulle være i dag i min alder.

Små barn prøver og prøver og prøver til de en dag går stødig på sine egne ben helt alene. Som oftest gjelder ikke det for voksne godt etablerte individer. De prøver en eller tre ganger og aksepterer nederlagene som kommer og på den måten får bekreftet det de allerede visste fra før, -nemlig at det ikke ville gå!

Jeg har inntrykk av at vi lever i et alt for presset prestasjonssamfunn som krever raske resultater.... Ta deg en pille! ... Hvis du skal gå ned i vekt.... Tren 10 minutter tre dager i uken å oppnå store resultater på tre mnd... Ta deg en pille!.... for magesmertene du har fordi du er redd. Ta deg en pille! i stedenfor å tenke og føle. Det finnes piller for det meste hvis vi ønsker å bli bedøvd fra stress og prestasjonsjag, eller fra våre egne tanker og følelser. Glem megselv pillen.

I alle tilfeller hvor jeg har bestemt meg for å gjøre, eller hoppe i det med begge beina og gjennomføre har også resultatene kommet på løpende bånd. Etter at jeg bestemte meg for å bruke mental trening har store ting løst opp i store hemmede livsmønstre som blant annet fryktbaserte handlingsmønstre. Det hadde ikke fungert like godt og gitt så sterke resultater hvis jeg bare hadde prøvd å bruke mental trening. Jeg måtte faktisk gjøre en aktiv handling mot et bestemt mål.

Første gangen jeg brukte mental trening som verktøy, startet jeg prosessen med tanke på å gjennomføre til jeg klarte å nå et mål, med å prøve meg frem underveis fordi jeg aldri hadde gjort det før, -jeg hadde ingen oppskrift på hvordan, -men derimot hadde jeg et mål om å slutte å røyke en dag. Jeg kan ikke påstå og si at det gikk fort i svingene da. Neida, jeg brukte lang tid før noe endret seg i kroppen min og tankene mine. Jeg sluttet ikke å røyke, kroppen og tankene stoppet å ha fokus på å røyke 30 mars 2008. Den mentale treningen har gitt et varig resultet uten cravings og vektøkning eller andre ting som kan komme i kjølevannet av røykestopp.

Min logo har budskapet GO!
GO! er et kraftuttrykk som krever en umiddelbar aktiv handling i en eller annen form.
- Gjør!
- Handle!
- Sett i gang!
- Ta et valg!
- Hopp!
- Ta i mot!
- Hold focus på det valget du tar!

Når du velger å gjøre en aktiv handling med den kraften det ligger i ordet GO!... Da gjennomfører du til tross for at du kanskje må prøve og feile flere ganger undeveis. Avgjørelsen er tatt, målet er satt og du er -in motion.

Underveis i prosessene kan det skje at man møte noen begrensninger som fører til at man må prøve seg frem til en annen løsning er funnet. Da er - å prøve et kraftord som fører prosessen fremover. underveis lærer man mer om veien frem mot målet, altså erfaringsbildet øker og kunnskapsbanken blir tykkere.

Konsekvensene av at jeg gjorde meg sårbar og ba om hjelp i mitt forrige innlegg her ble større enn jeg hadde håpet på, hjelpen jeg har fått er ubetalelig. Når jeg tok avgjørelsen om å be aktivt om hjelp fra den store verden av ukjente medmennesker og venner her på nett, visste jeg at jeg ikke kunne be om noe som jeg ikke kunne ta i mot med respekt og ydmykhet nok til å behandle det som kommer på en ansvarsfull måte. Jeg forpliktet meg til å være seriøst engasjert i mitt eget prosjekt, derfor var ikke dette et prøveprosjekt for å se hva som kom. Nei, jeg hoppet ut i det og satte i gang en prosess som kommer til å vare til målene er nådd.

Jeg trenger enda mye hjelp på veien fra ildsjeler som ønsker å hjelpe de fattige barna som lever i vårt eget land til å få føle og se at noen bryr seg. På den måten er vi alle med på å forebygge psykososiale samfunnsproblemer, som igjen vil øke den fremtidige humankapitalen når eldrebølgen slår til for fullt.

I dag har jeg hatt en spennende tanke luftetur rundt sognsvann, hele to runder med en forfatter og journalist som har gitt meg nye tanker og vist meg nye veier i jungelen av informasjon og tankekaoset jeg sitter med samt den manglende kunnskap på mye innenfor det jeg ønsker å gjennomføre.

Jeg må også fortelle at jeg er enormt takknemlig for bekreftelsene jeg fikk som løfter selvfølelsen og motet slik at veien videre føles enklere.

Jeg trenger HJELP!

2011-09-12T13:34:00.001+02:00

Hjelp!

Jeg drukner!
Jeg drukner i min egen håpløse begrensende frykt for ikke å lykkes. Derfor sitter jeg her, i mitt trygge rede hvor jeg kan gjøre hva jeg vil og når jeg vil uten at du ser meg, slik at du ikke kan dømme og kritisere meg.

Etter å ha hatt jobben som "Flink pike" i alt for stor del av livet mitt, kjenner jeg at det å gå inn i prestasjonsmoduset igjen, ikke er det som står øverst på to do listen min. Jeg får fnatt, sott, spatt og kolikk - bare med tanken. Når det er sakt og delt med dere her, tenker jeg at slik livet mitt er per dags dato heller ikke er det som står øverst på listen min. Jeg har alt for store ambisjoner, drømmer og lengsler ispedd en stor lidenskap til å fortsette å la frykten bli en begrensning for resten av livet.

Om ett år og atten dager fyller jeg 50 år. Vissheten om at jeg ikke ble født med livstidsgaranti gjør også sitt til at jeg har det litt ekstremt travelt med å komme i gang med noen av mine prosjekter.

I dag tidlig våknet jeg med en følelse av håpløshet fordi noe har stagnert i alt for lang tid. Det gjorde meg motløs så det holdt. Siden jeg jobber best under slike harde forhold, satte den indre coachen i gang med sine spørsmål hvorpå styrken i samarbeid med kreativiteten bestemte seg for å ta sats med tillit om at alt kommer til å gå veien.

Jeg har behov for mye hjelp for å nå målene mine. Hjelp i form av din kunnskap, dine relasjoner og ditt engasjement.

To do listen min.

1. Skrive tre bøker. ( Ideene er allerede klare, men jeg trenger hjelp til å komme meg videre )
2. Jobbe med å motivere, støtte og inspirere deg til å bli det Du ønsker å bli.
3. Opprette et fond for fattige barn i NORGE! ( Trenger informasjon og flere som brenner for saken )
4. Drømmer om å få startet et aktivitets/ferdighets og feriesenter for barn som faller utenfor.
5. 10% av all fortjeneste skal gå uavkortet til fondet for fattige barn i NORGE.
6. Altså være med på å gjøre verden til et bedre sted.

Min visjon er sterkt motivert av å styrke håpet og vise at det nytter å be om hjelp - også i det rike landet NORGE!

Hvis du har en kunnskap, en ferdighet, en historie, en ide og annet som kan hjelpe meg til å nå min drøm og visjon vil vi sammen kunne løfte hverandre til å bli det beste vi kan for oss selv, hverandre og for samfunnet.

Sammen kan vi forebygge psykososiale problemer i fremtiden ved å vise at vi bryr oss om de fattige barna i NORGE også.

Livets magi i bilder

2011-09-09T17:31:00.003+02:00

LYKKEØYEBLIKK I BILDER

Magisk øyeblikk.

Våren kom med flere fargerike overaskelser i år.

Her er en av mine regnsmykkekledde tulipaner som strekker seg mot sollyset som trenger seg frem mellom hvite skyer.

Fargene er så klare, de fanger min oppmerksomhet hver morgen, et nytt bilde hver dag - for å få med meg automagien i naturen.

Det er en spennende reise gjennom min mentale treningsprosess. Luktene, regnsmykkene, fargene, gjenskinnet og formen fasinerer og gir en god start på dagen.

Til og med når denne vakre tulipanen slapp sin vakre krone, var kronbladene og regnsmykkene et vakkert fargerikt tilskudd i blomsterbeddene mine.

Lavendel blomsten vekker luktesansen når jeg stryker lett over blomstekronene på morgenen. Fargen er myk og behagelig - den får meg til å være tilstede i hele meg.

Skogsturene har enormt mange vakre regnsmykker, eller duggsmykkedråper som fanger oppmerksomheten og minner meg på at jeg er her og nu - i nuet med et av naturens magiske byggverk.

Her har jeg fanget skogens Stjernedryss

Solstrålespill

Sommerfugldans

Skradin

2010

Øyeblikkene

kommer aldri tilbake, de er små verdifulle skatter som ligger i skattekistehjertet for alltid.

Solgløtt gjennom tordenskyer.

Vakkert.

Sommerlykke <3

Barna lærer oss mye hvis vi er tilstede i øyeblikkene,
når vi lytter til hva de har å dele av tanker og erfaringer.
Barnas resonement er av og til så enkel og selvfølgelige et det
nesten er umulig å få deres klokskap med seg, hvis vi ikke er bevisst i nuet.

Sommeridyll

Hverdagssmaker

Speilbilde

En påminnelse.

Svaneblikk

En følgesvenn på sjøen som ga meg et sterkt øyeblikk.

Øyeblikket er - rommet hvor lykken ligger!

2011-09-06T17:11:00.001+02:00

Barbro E Rist.

I de siste dagene har jeg hatt feber, vont i kroppen og hatt diverse hostekuler. Det er ikke noe i hele verden som er mer kjedelig enn det!

Det er rart med det, men ofte kommer det noen følelser og tanker snikende når guarden er nede på grunn av noen uhumskheter som sprer seg som ild i tørt gress å gjør meg svak og litt liten.

I dag hadde jeg et slikt øyeblikk hvor jeg møtte perfeksjoniststemmen som sa; DU er ikke flink i noe! Du har ingen høy utdannelse som du kan vise til slik at du kan måle deg med andre der ute i samfunnet. Det er bare å innse at du holder enkelt og greit ikke mål!

Heldigvis har jeg erfaring med slike stemmer og lar de ikke få lov til å etablere fastlåste sannheter som vil svekke min skjøre nye selvfølelse. Perfeksjonisten blir tvungen til å søke løsninger, være glad og opptimistisk samtidig som den samarbeider med følelsene og hjertestemmen. - Jeg fulgte opp en avtale som ble gjort i går og ringer min gode venninne. Vi snakket om løst og fast en stund og ble ening om at vi skulle ta en telefonkaffepause senere på dagen.

I mellomtiden gikk tankene mine tilbake til førstegangsinntrykket jeg fikk av min venninne, noe vi har snakket om mer enn en gang. Hvorpå jeg også har fått vite om hvilket inntrykk hun fikk av meg første gang vi møttes..... Likheten er til å ta og føle på - vi har nesten identisk oppfatning av hverandre. Vi har hatt noen innholdsrike samtaler med mange aha-opplevelser på kjøpet.

Inntrykkene var følgende; vi så begge en kunnskapsrik, selvstendig, trygg og selvsikker kvinne som kunne mestre det meste.

Sannhetene var at vi ikke følte det helt slik selv.

Speilbildene vi i dag er for hverandre gjør underverker når vi er sammen. Det er som små uplanlagte minikurs ( som min venninne sa det ) hvor vi blir bevisst vår ubevissthet på likhetene og ulikhetene i hverandre - ved å være tilstede i samtalene med hjertet. Det som slo meg sterkt i dag var at samtalene faktisk er dagligdagse, hvor vi bare deler noe som opptar oss i dagen.

Mens jeg tenker på disse fantastiske øyeblikkene som beriker så sterkt kommer jeg igjen for n.te gang inn på siden til;

stemme-energi.no
"Stemmen er en viktig del av din identitet. Visste du at den også inneholder helende egenskaper? Man behøver ikke være musikalsk skolert for å lære å bruke stemmens helende virkning på kropp og sjel..."

Igjen kjenner jeg at dette gir en sterk resonans i sjelen min. - Det førte til følgende statusoppdatering på facebook; - Vurderer sterkt utdannelsen....

Her er tilbakemeldingene som ga meg noen uventede bekreftelser og aha-opplevelser om tilstedeværelse, nærhet og bevissthet på øyeblikkenes store budskap.
( konklusjonen kommer under sitatene. )

- Anne Nishta Sem-Jacobsen, Gry Uttakleiv og Vibeke Medlie Aagaard-Nilsen liker dette..

- Xai Zossum Hvis du er/blir like flink til å bruke stemmen som du er til å formidle med ord og entusiasme her på FB, så har jeg lyst til å gi deg et ørlite dytt bak..

Det vet jeg mange vil støtte meg i! :)

- Barbro Elise Rist Åh! Xai.. :) Her kom det en ukontrollert takknemlighetståreflom som et resultat av din varme støtte. :) Tusen takk for den oppmuntringen og støtten du er og har vært for meg... Kjempehjerteklemmer deg. :) ♥

- Lena Pettersen ‎"Ho der" er j... GO på å prate serru. Et dytt bak fra meg også, om å endre fra ord til handling. OG fullføre ♥ hjerteklemmer.

- Xai Zossum Du skal vite at du gir MANGE av oss uendelig mye hver dag med dine fantastiske ord og innstillinger, Barbro! Det er så oppmuntrende det du skriver daglig, at det gleder meg mer enn masse, dersom jeg også kan gi deg noe tilbake av og til. :)

Gode lykkevarmeklemmer til deg også :)

- Xai Zossum Hehe.. GOde lykkevarmeklemmer.. ;)

- Lena Pettersen GO girl! Lov ya, and u know it :)♥

- Xai Zossum Å "se" og lese det du har kommentert på FB hver dag, har blitt et positivt visuelt anker for meg (OG flere). Derfor gleder jeg meg til å få et auditivt anker å lytte til OGså. :)

- Lena Pettersen Jeg har allerede bistått med 3 cover og design til bøkene hennes. Kan tro jeg har blitt en flittig leser :))

- Xai Zossum Noen mennesker kommer inn i ens liv på forskjellige måter, og Barbro er en av dem som gjennom FB setter spor og sprer visjoner og entusiasme som også preger meg. :)

- Lena Pettersen Barbro har gitt meg NYE verktøyer som jeg ikke engang visste jeg hadde. Takknemlig for hennes tilstedeværelse og dele-evne. Du er større en du tror! ♥

- Xai Zossum Enda en som har opplevd hennes tilstedeværelse som en berikelse. :)

Vi er alle større enn vi tror, ja. :)

- Gry Uttakleiv Jeg kan virkelig anbefale kursene til Linda Groenhaug. Jeg gikk 3 år hos Audun Myskja sammen med henne, og hun er helt rå på det med stemme. Hun starter kurs nå til lørdag på Unity. Og ja Barbro: du er en inspirasjon for meg også. Du setter ord på det jeg føler/er. Så tusen takk, Elsker deg ♥ ♥ ♥

- .Barbro Elise Rist Jeg sitter her - målløs og ubeskrivelig takknemlig - med tårevåte kinn og kjenner alle disse dansende lykkeboblene sprenge på i hjertet. ♥♥♥ Takk for at dere er der når jeg ikke visste at jeg trengte dere som mest! ♥♥♥

- Lena Pettersen vi elsker deg jo ♥

- Xai Zossum Vi er der, slik du alltid er der, selv om du vet om det, når VI trenger deg som mest. :)

- Barbro Elise Rist Utfordringene er faktisk å få deltatt på alle samlingene. Jeg er ute å reiser 24/9 og 29/10. I tillegg er jeg opptatt den 15/9 med jobb. Tenker jeg må finne en eller annen løsning på det her. :) Igjen takk for dere! :) ♥

I dag ble det tørket mange tårer her, - takknemlighetstårer - gledestårer og kjærlighetstårer som kommer fra hjertet. Tankene om lykke kom sterkt frem i disse øyeblikkene sammen med forløsningen av savnet som har vært, - savnet etter å få oppleve slike oppbyggende og støttende tilbakemeldinger, noe jeg ikke har vært mye borstskjemt med gjennom store deler av mitt liv.

Øyeblikkene er rommene hvor lykken ligger. Det slo meg mer enn noen gang - hvor heldig jeg er som har slike kjente og "ukjente" medmennesker i livet mitt - som med få og sterke ord kan berøre meg langt inn i sjela med sin godhet og sin tilstedeværelse. Jeg så hvor vakre øyeblikkene er når de berører så mange følelser på en gang, - som igjen setter i gang kroppsbevisstheten hvor gamle ting oppløses fordi jeg har fått tildelt en ny kunnskap.

Å være syk, å ha feber har sine fordeler.
Jeg blir litt mer sårbar - guarden er nede og filteret over hvordan jeg deler er mer transparent.
Opplevelsene blir sterkere fordi følelsene er mer tilstede i øyeblikkene.

Balanse, åndelighet og realisme.

2011-09-04T14:00:00.001+02:00

Balansekunst

 SITAT: "Ordene brukes oftest i overført betydning. Eksempler kan være uttrykk som «diplomatisk balansekunst», om utfordrende meglinger eller behandlinger der små nyanser gir store utslag og motstridende interesser og hensyn må avveies med stor fintfølelse for at resultatet skal bli riktig og rettferdig"

Balansekunst.
Jeg vet ikke hvordan du tenker angående det å ha balanse i ditt liv? Det jeg har erfart når temaet har kommet på bordet er utsagnet; - Åh det høres virkelig kjedelig ut! Jodda, det gjør kanskje det, men for å avkrefte den påstanden med en gang vil jeg dele min erfaring og aha-opplevelse, - balanse handler om å leve sitt liv slik en selv ønsker det, med den form som ikke sliter en ut, fysisk, psykisk, mentalt, åndelig eller emosjonelt.

For mye eller for lite er som regel ikke bra. Sover vi for lite, blir vi lettere sliten. Spiser vi for mye usunn mat, legger vi på oss og blir underernerte på viktige mineraler og andre næringsstoffer som påvirker psyken, fysikken og den mentale kroppen. Hvis tankene har alt for stor fokus på de negative aspektene i livet blir ofte livet et negativt sted å leve i, på lik linje vil de som bare tenker positivt på alt føle at livet er et fabelaktig sted å leve i. Listen her er uendelig.

Jeg ønsker å dele litt av min erfaring på søken etter et balansert liv.
Når vi leser på nett og eller i magasiner, - til og med når vi går til legen for å få hjelp med å rette opp i en eller annen ubalanse som har satt seg fast i livet, finner vi ofte et hav av "veldig gode råd", - rett skal være rett, rådene er som regel veldig gode, sett bort fra det er det viktig å vite at endel essensiell informasjon mangler. Et mer helhetlig bilde.

Tankenes kraftfulle påvirkning på livskvalitet og livsbalanse.

I møte med livsutfordringene mine ble jeg bevisst på hvordan tankene mine styrte mitt liv i sin helhet. Det kunne være i møte med mennesker som jeg med mine lave selvfølelse trodde var så smarte og mere verd enn meg. En tanke som var så reell og hemmende at jeg som oftest trakk meg inn i meg selv i større sammenkomster. I andre sammenhenger turde jeg ikke å gå inn i fremmede miljøer alene uten "krykke". Bare det å kommunisere med mennesker som jeg var helt sikker på hadde funnet en eller annen perfekthetsnøkkel til det her livet, var helt umulig. Jeg fikk ikke frem ei eneste sammenhengende setning som var mening i. Hodet var tomt og jeg ble mer og mer dum.

Tankene bygges som stein på stein På den måten trekkes slutninger fra erfaringene kroppen, sinnet og psyken opplever igjen og igjen. ( ubevisst mentaltrening ) Ved gjentagende negative eller positive opplevelser vil tankene raskere gjenoppleve og påminne følelsene hvordan slike situasjoner er og på den måten skape et reaksjonsmønster. På den måten kan en gjentagende negativ opplevelse eskalere å bli en stor begrensning for videre psykososial utvikling.

Åndelighet eller åndelig søken for å finne en mening med livet, er for mange livsviktig og en stor del av livsnerven og kvaliteten. Det har ikke vært annerledes for meg som hadde religionen og englene i tillegg til vardøger og spåkjærringer nært inne på livet fra jeg var født. Derfor har søken etter en åndelig "sannhet" vært av stor interesse for meg. Det handlet om hva jeg skulle tro på, eller leve etter.

Vardøgene var daglig kost hjemme hos oss. Vi,- alle som en, hørte ho Anna når ho kom, det startet 10 minutter før ho kom. Vi hørte henne nynne eller sang utenfor husveggen, andre ganger var hun begynt på historiene hun kom for å fortelle i det hun tok tak i ytterdøra. Vi hørte alle som en hva hun sa, knirkingen i trappen på vei opp til andre etasje og alle de andre lydene hun hadde med seg i form av klær, vesker, poser og skotøy. Vi hadde faktisk tid til å sette over kaffekjelen slik at kaffen var ferdig når hun kom inn døren.

Englene som min mor alltid snakket om i enhver sammenheng, som når vi var syke eller redde og når hun sa god natt - har alltid passet på oss barna. En mors - altså i dette tilfellet min mors utsagn til meg som lite barn, satte seg fast som store sannheter, fordi det var det eneste jeg hadde å ty til når livet ble for tungt å leve i fordi ansvarene var for omfangende. Det var tilliten til dem som ga meg trygghet når jeg var redd og ensom inni meg.

Disse to dualitetene hvor erfaringstankebildet på den ene siden er basert på egne erfaringer og den andre er basert på hva min mor har gjentatte ganger fortalt, - gjorde at jeg ble interessert i åndelighet allerede i 4-5 års alderen. Vardøgene og spådomskunsten var djevelens verk ut fra det kristne perspektivet, englene var Guds budsendere som passet på menneskeheten og i sær de små barna. " la alle barna komme til meg, å hindre dem ikke" . Ordene kunne føre frem en høytidelig tilhørighetsfølelse med englene når jeg trengte det mest.

Da livet ble for tungt når følelsene var involvert slo jeg de av og ble 100% mental. Den perioden av mitt liv baserte seg kun på å overleve i livet med bruk av kynisme, strategier, backup planer og perfeksjonisme.

Det fungerte i noen år, helt til følelsen hadde fått en "kropp" og et navn. "HO DER" heter hun, hun tok tak i meg når jeg var sliten, når mørket hadde senket seg og nattens timer nærmet seg med stormskritt. Jeg nektet å lytte helt til hun greide å slå av alt lyset i hele topplokket. Fra da av levde jeg nærmest på autopilot for å eksistere. Det ble en konstant kamp mellom HO DER (følelsene) og meg ( tankene ).

I den perioden av mitt liv skjedde det veldig mye på det åndelige planet uten at jeg da var bevisst det der og da. Jeg husker at HO DER ba mye til englene om hjelp til å nå frem til meg på en aller annen måte. Snakk om å ha spaltet personlighet! - Jeg må jo bare le av hele senarioet, til tross for at det der og da faktisk var en traumatisk tidsepoke i mitt liv.

Den indre dialogen mellom HO DER og meg, ble etterhvert en indre dialog mellom følelsene og tankene som fikk hjelp fra den indre hjertestemmen. Ja! Hjertestemmen. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte uten at det blir opphøyet i noe jeg ikke kjenner igjen. Min virkelighet er viktig for meg å opprettholde i denne saken. Underveis ble jeg bevisst hvorfor jeg alltid havnet med begge beina på jorden etter enhver krise, hva som alltid hadde vært min drivkraft og hovedessensen i livet.

Vi finner det i alle eventyr, i alle religioner og i alle (tror jeg) mennesker. Søken etter kjærligheten, den gode kjærligheten som slipper oss fri, gir oss aksept, som vekker kreativiteten som lar oss bli inspirert og til å inspirerer andre til å bli det beste de kan og ønsker å bli.

Min drivkraft og min hjertestemme handlet ikke om hva som står i bibelen, eller hva min mor hadde fortalt. Det handler heller ikke om hva jeg hadde lært på søndagsskolen på pinsemenigheta, frelsesarmen, jehovas vitner, lestadianerne og alle andre steder jeg har vært opp gjennom årene for å finne en mening med livet. Jeg fant alltid bare mennesker som prediket noe de ikke levde etter selv, og mennesker som hadde funnet sitt samfunn og sin sannhet. Jeg fant aldri kjærligheten, den som omfavnet alt og alle.

Reisen fortsatte mot det alternative markedet hvor jeg fant mange flotte mennesker som var på søken etter noe av det samme som meg. I allefall trodde jeg det ei lang stund. Helt til jeg oppdaget at noen her også hadde funnet sannhetene og tatt patent på de. Her også fant jeg ekskluderinger, maktkamper og sjalusi som ikke er ensbetydende med den omfavnende inkluderende frie kjærlighetsenergien. Noen Guruer har til og med lukkede grupper for mennesker i særklasse for å skape "den indre familien". Hvor ekskluderende er ikke det for et søkende forvirret individ, som ikke forstår at dette kan gå innunder det universelle kjerlighetsprinsippet.

Realismens visdom i jaget etter meningen med livet og åndelig påfyll er det andre ytterpunktet som holder alt i en for meg kjærkommen balanse. Jeg trenger ikke gå kurs for å finne kjærlighetens omfavnede og inkluderende visdom og verdi. Den finner jeg i hjertestemmen som skapte balansen mellom følelsene og tankene i de indre dialogene. I realismen fant jeg verdien av samarbeidet med følelsene og tankene der bevisstheten fortalte meg at det viktigste jeg kan gjøre er å lytte til hjertestemmen og ta den på alvor.

Hjertestemmen er balansesenteret mellom tankene og følelsene. Den er også stemmen som viser meg realitetene ved å ha et åpent sinn ut mot verden, den stemmen som hjelper meg å fjerne de tillærte fordommene jeg har til alt det ukjente og heller bruke tiden på å innhente kunnskap for å øke innsikten og se storheten og helheten i det nye. Det beste med hjertestemmen er at den sier at jeg er god nok, når tankene eller følelsene sier noe annet.

Jeg fant min balanse den dagen jeg sluttet å lytte til alle andres stemmer og lot hjertestemmen få ta over.

Realisme eller kjærlighet?

2011-08-31T15:22:00.004+02:00

I kjølevannet av enhver tragedie oppstår det ulike debatter med sprikende eller sammenfallende meningsytringer. I dagene etter tragedien på Utøya har jeg holdt meg i bakgrunnen og observert mediejaget, meninger, trakaseringer, hat, kjærlighet, sorg og alle naturlige emosjoner og reaksjoner vi mennesker innehar når tragediene treffer oss med større eller mindre kraft.

Noen har berørt hjertrota til mange med sine innsiktsfulle utsagn, andre har berørt det rasjonelle individet som innehar faslåste og rigide holdninger. Vi har også vært vitner til de som så mulighetene til økt profitt på andres sorg og historiens tragiske hendelser. Hvis vi går alt i sømmene vil vi finne utallige subjektive fragmenter av reaksjoner på alt som har skjedd. Ingen er helt uberørt!

Noen kjenner kanskje sterkt mangelen på kjærlighet eller mangelen på følelser fordi de har lært - å bruke hodet. De som er emosjonelt nummen i bevissthetsfølelsen og gjør det som er riktig i den tilmålte tiden det er forventet å gi uttrykk for å ha et snev av empati i følelseslivet sitt, ( Jeg har vært slik og snakker av erfaring )
har ikke kontakt med sin emosjonelle kropp. Tillært realisme svekker den naturlige balansen mellom følelser og fornuft.

Hva gjør alt dette med oss? Hvor vidsynt er den som mener noe og/eller har en påstand som ikke levner en liten åpning til ny kunnskap? Hva med helhetsbildet som omhandler både følelser og fornuft? - Det var bare noen av tankene som streifet meg når jeg leste kronikken Sara Azmeh Rasmussen har skrevet i aftenposten.no.
Sitat; "slutter meg heller til realisten Amos Oz’ oppfordring om å la kjærlighet bli der den hører hjemme, i det private rommet og de snevre sosiale kretser." - Sier Sara Azmeh Rasmussen i denne kronikken i aftenposten.no i dag.

Jeg delte denne kronikken på min facebooksiden med følgende kommentar. -"I min snevre tanke og erfaring kan man elske alle, uten at det vil si at man elsker alles handlinger. Jeg vet ikke om det går under kategorien sneversynt eller vidsynt."

Etter alt for mange år i realismens tro med påfølgende harde møter med murvegger som sendte meg rett inn i det emosjonelle og fysiske smertehelvetet og dype sorte uendelige hull, var det bare et "medikament" som hjalp til sist - KJÆRLIGHET!

Kjærlighet handler ikke om å akseptere alt, legge seg flat for alle menneskers tanker, innfall og handlinger eller la seg behandle dårlig av. Det er litt mer omfangende enn det. Kjærlighet er også en verdi, en holdning og et grunnlag for en form for integritet som kan ses som aksepterende silkehansker utenpå en jernhånd. Kjærlighet er absolutt politikk som hvis utført på en balansert og kjærlig måte vil skape store balanserte, sunne og innholdsrike samfunn hvor det er plass til alle. Den omfavner.

En illusjon, vil mange si. Jeg ser den og er helt enig - fordi jeg tror at vi vil bli nummen på kunnskapsnivået hvis vi alle var like. Hvis nyansene i hver person forsvinner, vil vi bli androgyn og hjernedød etter kort tid. Vi trenger mørket for å sette pris på lyset og omvendt. Vi må noen gang møte onskapen for å virkelig komme i kontakt med kjærligheten og for å se at livet egentlig er skjørt - det er ikke en selvfølge å leve i trygge omgivelser for alle her i verden. Millioner av mennesker lever i traumene hver dag - noe som er et tankekors for noen og likegyldig for andre.

Kjærlighet bringer mennesker sammen, den er inkluderende, kreativ og skapende. Når mange er sammen og snakker fra hjertet i motsetning til det å snakke fra hjernen - skjer det store ting. Vi øker forståelsen mellom menneske til menneske, mellom ulike kulturer, over landegrenser, mellom religiøse trosretninger og mellom sinn til sinn. Når jeg går på et seminar hvor flere holder foredrag, er det lett å få med seg hvem som snakker fra hjertet og den som snakker fra hodet. Den som snakker med hjertet greier lettere å engasjere sitt publikum enn den som bruker sitt tekniske rasjonelle hode for å få frem sitt budskap.

For størst av alt er kjærligheten for meg - fordi jeg kan velge det!

Jeg kan elske alle!

Jeg elsker ikke alt alle gjør.

Det starter alltid med en tanke før bevisstheten øker i omfang.

2011-08-29T17:32:00.002+02:00

Har du også lagt merke til hva som skjer når du er i en endringsfase eller når du er på vei til å ta en ny beslutning som vil gjøre en mindre eller større endring i livet ditt?

Har du noen gang reflektert over hva som egentlig startet denne handlingen og når det hele begynte?

Husker du det øyeblikket hvor den nye tanken streifet deg, eller hvor mange ganger den tanken har fått tid til å utvikle seg med undring i din bevissthet?

Tankene våre er det største og mest besøkte treningssenteret vi ferdes i, å det er ubevisst - til tross for hvor sterkt den treningen berører vårt liv og vår livskvalitet. Vi trener flittig i mange timer om dagen, til og med på natten trener vi på å opprettholde styrken i vår personlighet og livsoppfatning. Det er på det stadiet hvor vi også tilegner andre mennesker egenskaper vi med 100% sikkerhet ikke har belegg for å vite noe om.

Aha opplevelser viser seg å være de beste vennene jeg har hatt noensinne. Jeg husker enda i dag følelsen jeg hadde - eller jeg må si følelsesspekteret som raste gjennom kroppen min den dagen jeg hardt og brutalt ble klar over betydningen av ordet valg. At de valgene jeg tok hver dag faktisk skapte min livskvalitet i tillegg til at de var frie. Det største var opplevelsen da jeg på et senere tidspunkt oppdaget et jeg kunne velge mine følelser også. Det var en av de euforiske befrielsesfølelsene som tok tak i hele meg med all sin kraft - slik at jeg aldri ville kunne gå tilbake i de vante gamle inngrodde følelsene.

Jeg var fri!

Bevissthetsfokuset på hvilke valg jeg hadde og i hvilken rekkevidde våknet. Spørsmål som; Hvor er "starteren", på-knappen som setter det hele i gang og hva er drivstoffet som får hele dette maskineriet til å fungere? 1000 spørsmål ispedd erfaringsbanken min kjørte nonstopp i alt for stor fart i lang tid. På den måten ble jeg bevisst mitt eget ansvar for hvordan livet hadde utartet seg for meg samtidig som jeg ble bevisst mitt eget ansvar for hvordan jeg ønsket livet mitt fremover skulle utarte seg.

Som den utålmodige personligheten jeg er, så trodde jeg at jeg hadde funnet nøkkelen og at livet skulle endre seg over natten. Slik gikk det ikke!

Nye tanker som baseres på slike sterke følelser trenger mer oppmerksomhet for ikke å bare være et blaff som var innom hjernen, tankene og kroppen en dag, for så å gå i glemmeboken. Det må gis næring til tankene, som når man blir forelsket. Forelskelse -et av de sterkeste og noen gang livsendrende følelsesspektrene vi opplever i løpet av livet. Hvis vi behandler en gryende forelskelse som vi behandler en annen ny positiv og livsendrende tanke vil den gryende forelskelsen ha kort levetid.

Det er ikke forskjell på tankehåndteringene om de er positive eller negative. Resultatet vil alltid stå i forhold til hvor mye oppmerksomhet og tid tanken får til å etablere seg inne på treningssenteret.

Tanke -> Følelse -> Holdning -> Handling Tankene setter i gang følelsene, sammen skaper de en holdning som setter i gang en aktiv handling. I mange sammenhenger havner dette mønstret i et eviggående livshjulmønster. Noe som fører til stagnasjon innenfor det gitte aspektet i livet. Derimot hvis en handling fører til en ny tanke som igjen skaper en ny følelse osv, så skapes et liv i utvikling. Jeg har levd med begge disse mønstrene og velger i dag å ta en bevisst treningsøkt eller flere i løpet av degen på mitt mentale treningssenter.

Jeg ønsker å ha det frie valget slik at jeg alltid vet at det er jeg som skaper mitt liv, min utvikling og mitt virkelighetsbilde. Når jeg er bevisst mitt ansvar har jeg ingenting å være redd for og ingen andre å skylde på hvis noe skulle feile. Det å vite at livet stadig er i utvikling og at jeg er med på reisen - ikke mot perfeksjonismen men mot kreativiteten - som gir meg friheten til å feile og til å skape.

Tankefangeren inne på treningsstudioene rundt om kring har mye sterkere muskler enn alle disse nye tankene og drømmene har, derfor er det viktig å ikke ta i mot disse "gode rådene" om at det gamle er enklere, eller når de livslange tankemønstrene kommer opp ved siden-av med sine muskler for å statuere et eksempel. Det er da følelsene kan innhentes som veivisere og tyngde mot alt det den gamle tankekraften representerer, når følelsene blir sinte nok og får mobilisert seg med all sin tyngde, er det lite disse tankene kan stille opp med.

Kropp og sinn er et organ, de lever ikke godt uten hverandre. Derfor er det frie valget og bevisstheten så enormt viktig. Bevisstheten hjelper oss å ta de rette valgene gjennom å observere følelsene, tankene, emosjonene, erfaringene, fysikken, psyken og åndeligheten. Kunsten er å finne den gode individuelle balansen hver og en av oss trenger for å være i ett med oss selv.

Jeg kaller det - egenomsorg. Omsorg og ansvar for egen helhetlig helse.

Mental trening er mer enn nødvendig for å gjøre ønskede endringer i livet. Det treningsstudioet har alle tilgang til hele tiden og verktøyene er mange hvis vi lever bevisst. I tillegg er det gratis.

Hva er tankene dine fokusert mest på i hverdagen?

Hvilke tanker hemmer deg i å gjøre det du ønsker eller trenger mest akkurat nå!?

Hvilke ubevisste tanker skaper et negativt handlingsmønster i ditt liv?

Hvorfor og når velger du deg selv sist?

Ta plass i førersetet i ditt eget liv og velg hvilken rolle du selv ønsker å spille og hvilke medspillere du ønsker å ta med deg. Du velger til og med hvilke statister og omgivelser du ønsker å ha rundt deg på den spennende livsveien du selv velger å kjøre. På veien vil du møte nye mulige medspillere som kommer inn for lengere eller kortere tid - igjen så er det også ditt valg. Husk bare at tankene er kartet ditt og kompasset er følelsene dine.

GOd tur!

Bokomtale; Kroppens skjulte intelligens.

2011-08-26T11:22:00.000+02:00

Bokomtale er ikke min sterkeste side, det er ikke en daglig syssel kan jeg vel påstå. I tillegg er boken - Kroppens skjulte intelligens ( Forfatter Åse Dragland ) ei bok jeg har ventet på i mange år. Jeg føler meg litt innhabil når jeg ivrer etter å dele hele boken med flest mulig.

Jeg som alle andre har en kropp (den fysiske kroppen) og et sinn ( den psykiske - tanke - emosjon - esoteriske ) - som har vært min hovedinteresse i alle år. Jeg har undret meg sterkt hvordan kroppen og sinnet -helhetsbildet kunne anses som to eller flere ulike separate spesialfelt innen sykdomslæren. For meg har det vært liten logikk i de teoriene.

Når jeg kom til legen som ung og fikk medisiner for magesmerter jeg visste hadde mer med frykten i hverdagen å gjøre enn et virus eller problemer med syre og base balansen i magen - ble det ulogisk for meg å ta de medisinene. I dag er det en fryd for kroppen og sinnet mitt å lese bekreftelser side opp og side ned, - å det med forskningen i ryggen.

Sier som - Hippokrates; "Det er viktigere å kjenne hva slags person som har en sykdom, enn å kjenne hvilken sykdom en person har "( Sitat fra boken )

Allerede fra forordet som er skrevet av Audun Myskja - Mai 2011 blir jeg påmint om hvor viktig det er med undring, utforsking, heftige debatter, viktige funn og nye spørsmål. At det er der utviklingen skapes i tankene. Bevisstheten om at fastgrodde gamle mønstre alltid vil finne frem til de gamle svarene og forsterke virkelighetsfasitene er ikke mindre våken. Disse motsetningene blir tydeliggjort opp til flere ganger underveis i boken.

Da jeg vokste opp, var stabilitet et viktig holdningspunkt som ble høyt verdsatt både i familien og ute i arbeidslivet. Lite var man klar over at de trente hver dag med å være i det samme tankemønsteret for å skape trygghet og stabilitet. Det er det vi gjør når tankene og handlingene gjentar seg, Trener over tid!
Vi skaper stabilitet og trygghet - og stagnasjon! Stagnasjon hemmer kreativitet og utvikling.

Sitat fra første kapittel: "Alt starter med en tanke. Foran enhver aktivitet og bak ethvert byggverk eller manifestasjon må det foreligge en tanke og en ide. Noen må ha forestilt seg noe, og så handlet ut fra ideen."
Kjenner du også selvfølgeligheten i utsagnet?

Boken kommer ikke med noe nytt når jeg leser alle metodene, tankene, forskningsmatrialene og illustrasjonene. Jeg har lest mange bøker innenfor de ulike feltene og erfart at mange av metodene virker slik det er beskrevet. Det som er unikt med denne boken og som gjør at jeg blir glad og oppspilt når jeg leser sakte ord for ord for å virkelig kjenne med hele meg at dette er på NORSK, det er Norsk forskning ( velkommen etter Norge ) og etter min mening ei bok som burde vært i alles hjem og som grunnskolepensum i ungdomsskolen. Boken er meget lettlest og tilgjengelig for alle. Den må ikke leses perm for perm, den kan fungere også som et oppslagsverk.

Jeg vil avslutte med et annet utdrag av boken som er gjenkjennende og selvfølgelig for meg og mange med meg i dag.

Dag Andersen ( Statsviter og forsker ) er en av de som mener vi går inn i en tid der bevissthet og tolkning av omgivelser vil komme langt mer i fokus enn før. At de største endringene vi står overfor ikke er av fysisk art. Mennesket har lært å beherske det fysiske og materielle, det neste store prosjektet blir å forstå og bruke bevissthet og våre følelser slik at vi hverdagslig og enkelt kan lære oss å endre oppfatning og tenkemåte.
Dette sa Andersen allerede i 2003 - å i dag er vi på god vei i den retningen også her i gamlelandet Norge.

Familietilhørighet og fremmedfølelse

2011-08-23T13:23:00.001+02:00

Innledning;
"Når vi kan fortelle en sterk selvopplevd historie uten at følelsene tar overhånd, har vi overlevd en krise og/ eller funnet veien gjennom tilgivelse."

Jeg har det slik!
Det finnes ikke bitterhet, hat, sinne eller forbannelse igjen i mitt indre med tanke på hvordan livet mitt har utartet seg. Av og til kjenner jeg et snev av savn om hvordan det kunne vært, - men som aldri var. Det jeg mest kjenner på, er gleden over at det er slik det er og at alle mine medspillere som ikke er i min hverdag har det bra - der de er.

Illustrasjonsbildet kjenner jeg meg igjen i.
Det var og føltes slik i alt for mange år, - en kamp som faktisk trenger vedlikehold når gamle mønstre prøver å presse seg frem igjen.

Men først vil jeg si at jeg velger å gå utenfor komfortsonen og deler tanker jeg kanskje ikke burde dele. Jeg setter meg selv der ute av flere årsaker, - først og fremst fordi jeg vet at det finnes mange som sliter i hverdagen med utfordringer lik de jeg har hatt eller andre lignende erfaringer, tanker og følelser.

Familierelasjoner i dysfunksjonelle familier er vanskelig å snakke om. Jeg kommer fra en slik familie hvor blant annet ansvarsfordelingen var skjevt fordelt. ("denne delen er vanskelig å dele fordi det innbefatter min egen familie som jeg faktisk er glad i, til tross for at historien er akkurat slik jeg opplevde den")
Jeg var min mors nærmeste samarbeids"partner" som fikk ansvaret veldig tidlig med å ta hånd om min bror som var ett år yngre.

Mor Hun var karrierekvinne med store ambisjoner på 60 tallet. I tillegg var hun opptatt med politikk og andre verv.

Far Han jobbet fre han var 15 år, med så og si ingen skolegang. Men med en stolthet som nesten tok knekken på han.

Begge var født før andre verdenskrig og hadde med seg en baggasje som preget de hele livet og som igjen preget oss ungene i mer eller mindre grad. Jeg var den som fikk mest innsyn i det som foregikk i stillhet bak de fire veggene, fordi jeg var den som måtte hjelpe til med - ungene og huset. Jeg lærte som treåring å sette alt og alle før meg selv og at følelser bare var noe babyer hadde.

Bror 14 måneder yngre enn meg. Vi vokste opp som tvillinger på mange måter og han var den som kunne drømme der jeg bare kjente alvoret.
Jeg husker en dag da vi satt på gulvet å lekte stille, - vi måtte alltid være stille. Vi var kanskje 3 og 4 år, -da min bror sa etter et langt og høylytt sukk; "Jeg skulle ønske at jeg var to hundevalper så jeg kunne leke med hverandre.". Han var min helt - han leste avisen opp ned da han var 4 år og snudde den riktig vei da han var 5. Han fikk lære å spise med kniv og gaffel to år før jeg fikk lov til å ta i en kniv. Han historiefortelleren og bokormen i familien.

Søster 6 år yngre enn meg. Hun var den som var mest ønsket inn i familien, sangfuglen og klovnen vår som alltid evnet å smelte sin fars hjerte uansett hvilken tilstand han var i. Hun var pappas lille pike som etterhvert ble en pest og plage for oss andre to. Hun sang - alle fugler små de er - når hun var 11 måneder, - alle versene. Hun var den som fikk lov til å ha en sart sjel, ingen måtte snakke hardt til henne. Hun hadde sine egne regler å leve etter fordi hun var et "naturbarn".

Jeg var den eldste som hadde innsyn i alkoholproblemen til vår far, angsten til vår mor og som fikk ansvaret med å ta hånd om mine søsken og familien så godt jeg kunne. Uten at jeg visste hva det var - jeg fulgte bare oppskriften. Jeg skulle helst ikke ta så stor plass og skulle vite at jeg ikke var som alle andre barn, jeg hadde et ansvar å det var å se til at alt gikk riktig for seg.

Tillærte mønstre: Barn lærer raskt foreldrenes holdning og handligngsmønstre gjennom å studere hva de sier og hva de gjør. Når barna får ulike regler og ansvarsområder å forholde seg til vil de også utvikle disse egenskapene gjennom barndomsårene som da blir en plattform for dems videre utvikling. Det er her virkelighetsbildet blir skapt - i barnesinnet.

For størst av alt er kjærligheten sa min mor ofte fordi hun ønsket å vise meg hvor sterk kjærligheten er. Kjærligheten leger alle sår og fjerner all smerte. Paradokset er at det faktisk er sant, men jeg lærte det ikke før jeg tok det store skrittet og valgte meg. Ved å velge meg og gi meg tid, omsorg og kjærlighet over tid viste meg hvor verdifull jeg egentlig var og er - at jeg ikke er feil! Jeg er rett i egenskap av å være meg.

Familietilhørighet skapes gjennom en samhandling over tid, der alle evner å føle tilhørighet i gruppen. Jeg har aldri følt meg som en av familien, mer som en tilskuer på tilskuerbenken med et ansvar om å serve behovene som kom opp. Jeg kan ikke huske en dag i mitt liv der jeg ikke var redd for å ha gjort noe feil eller redd for at ungene ( mine søsken) skulle gjøre noe som ikke falt i god jord. Fordi da var det min jobb å være megler og diplomat for å få tilbake roen i familien. En jobb som ikke anbefales til hvem som helst. I familie selskaper var min naturlige plass på kjøkkenet mens resten av familien hygget seg.

Hvorfor var det slik? '
Jo!
Mønsteret var bygd sten for sten til vi alle hadde fått vårt særegne mønster, som ikke var gjort bevisst eller med hensikt av mine foreldre. De var også et resultat av sin oppvekst og tillærte mønstre som skapte en rolle for dem i livet.

Fremmedfølelse er noe jeg har levd med et helt liv. Den har også gitt meg et ansvar om å bli kjent med meg og hvorfor jeg følte meg fremmed. Hvorfor jeg ikke følte tilhørighet til familien jeg ønsket så sterkt å føle tilhørighet til. Jeg måtte finne ut hva som gjorde meg feil og alle andre rett.

Valget ble mitt vendepunkt. - Det nye ukjente mønsteret som ikke hadde en form skulle ta form når jeg begynte å gjøre det motsatte av hva jeg før hadde gjort. Jeg sa nei, der jeg hadde sakt ja og sa JA der jeg hadde sakt nei.

Konsekvensene ble at jeg nå er feil i dems øyne og rett i mine egne. Jeg ble alt for;
- Selvopptatt og egoistisk fordi jeg aldri tok hensyn til dems problemer, bare mine egne.
- Perfekt, det ble vanskelig å leve opp til meg.
- Selvsentrert! Alt i livet handlet plutselig om meg, og ikke dem.
- Låst i fortiden

( Lite er de klar over at de da egentlig sier- Jeg er viktigere enn deg og bedre enn deg )

Ukjente relasjoner er konsekvensene av mitt vendepukt. Når jeg snudde og fant ut hva jeg ville med mitt liv og hvem jeg var - ble vi i familien ukjente for hverandre. Relasjonsbildet forandret seg så mye at samspillet og rollene endret seg til det ugjenkjennelige. I disse situasjonene hvor et menneske endrer seg så drastisk at ingen egentlig kjenner igjen personen - vil det mest sansynlig føre til splittelser. I en periode vil noen holde fast på sitt gamle virkelighetsbilde av den som er i endring - helt til splittelsen blir en kosekvens.

- Det ville være rart hvis det ikke ble splittelser, - det er en kjensgjerning at når en person endrer seg, så må de andre også endre seg i mer eller mindre grad for å tilpasse seg de nye rollefordelingene eller mønstrene.

Aktiv lytting er et av de viktigste verktøyene vi har når vi endrer livsmønstret vårt gjennom personlig utvikling - for at familien skal kunne overleve i sin helhet. Alle vil automatisk endre noe i seg selv over tid og mønstrene endrer seg samtidig som rollene endrer seg.

Den som har gjort den største endringen, har endret reaksjonsmønster, holdningsmønster, emosjons/følelsesmønster og tankemønster. Hvis familie og venner ikke evner å følge den utviklingen, prøver å stille spørsmål og vise interesse eller like den utviklingen som skjer, vil familierelasjonene dø ut.

Når jeg sier i dag at jeg elsker alle i min familie, er det faktisk noen som føler vemmelse og mener at jeg lyver, fordi de forstår ikke det min mor altid sa; For størst av alt er kjærligheten. Å elske er å sette fri! Å elske er ikke å eie! Å elske handler ikke om å ha rett eller feil! Kjærligheten er!

Noen ganger er det viktigere å lytte til sitt indre sjeleliv, sitt sinn - kjenne etter om det er kjærlighet i tankene og følelsene - før et valg blir tatt om å lytte sterkere til andre. Den som ikke har lært at det å elske seg selv med sine feil og mangler i alle sine fasetter, evner heller ikke å elske et annet menneske med alle sine fasetter.

Lak'ech Ala K'in "jeg er en annen deg" er et dekkende uttrykk. Vi alle har fragmenter i mer eller mindre grad av alle egenskaper vi mennesker besitter. Vi kan formes i andre kulturers former, vi kan endre tankene på 21 dager! Når vi endrer tankene, endrer vi følelsene som til sist endrer handlingene.

Jeg er en annen deg, jeg er helt rett!

Jeg finner ikke meg selv, jeg skaper meg selv.

2011-08-19T13:27:00.002+02:00

" Kjenner at jeg fremdeles har våknet opp til favorittdagen min. :) Derfor skal jeg bare favorittsysle med alt som føles godt - også på lang sikt!

Dagens mangfoldige muligheter ligger bare der - klar for at jeg skal gripe fatt i en eller flere av dem. - FOR EN DAG! :)))))
GO! GO! GO! Mine venner, ta for dere av mulighetene og la alle begrensninger ligge død! Livet er i dag! "
- Sitat fra dagens Facebookoppdatering.

I det siste har jeg jobbet ekstra med mental trening for å komme meg ut på helsestudio for å trene. Som alltid er det en pågående prosess som tar tid og som krever at jeg er bevisst mine tanker samt hva jeg velger å fortelle meg selv. Jeg har tross alt bestemt meg for å skape en ny livsstil hvor formålet er en god helhetlig helse, også etter fylte 50 år.

Langsiktighet. Denne prosessen startet jeg med for litt over tre år siden. På den tiden røykte jeg og hadde holdt på med det fra jeg var 12 år. Ved hjelp av mental trening og bevissthet på hva jeg matet tankene mine med, stoppet hjernen og kroppen å røyke helt av seg selv. Jeg oppdaget en kveld - 30 mars, at jeg ikke hadde tatt en eneste røyk den dagen, hvorpå tanken min var - får se hvor lenge det her varer. Dagen etter forløp seg på samme måte, slik gikk dagene og ukene som sammenlagt blir tre år 30 mars 2012. Jeg har ikke savnet røyken en eneste dag.

Endre tankene. Jeg har lært mye gjennom disse årene og det har vært flere ulike prosesser pågående samtidig. Personlig har jeg det alltid travelt når noe skal gjøres, det har ført til hurtige løsninger på alt. Med årevis av erfaring om at slike hurtige løsninger ikke kommer med en varighetsgaranti fant jeg ut at jeg måtte endre tankegangen min. Det var selvfølgelig ikke noe som skjedde over natten til tross for at jeg hadde kommet med en klar plan og visste hva som måtte gjøres. Kunnskapsmangel var ikke problemet, det var viljekraften som manglet.

Finne feilen. Jeg måtte finne ut hvor "problemet" eller slik jeg i dag velger å tenke det - finne løsningene for å bli bevisst på mulighetene.

Selvransakelse. En av de årsakene som har fått meg til å gå veien, gjennom meg selv - altså ikke med hjelp fra profesjonelle eller andre som hadde kunnskap om slike prosesser, var at jeg ønsket å finne ut hva som gjorde at jeg hadde valgt motsatt av det jeg ønsket i så mange år.

For en reise!
Det var absolutt noen sider ved meg selv som var så tøffe og ekle at jeg krympet meg i vemmelse over hva jeg fant. Det er som når man er støl i muskulaturen etter hard trening - det gjør vont! Det verste er kanskje innsikten om at det er selvforskylt eller at det berører intelligensselvtilliten og selvfølelsen på den verste måten. I disse øyeblikkene var jeg ikke mye smart, ei heller var jeg mye verd i mine egne øyne.

Endre tankene - igjen! Her var jeg ikke smart og hadde ingen verdi - hva gjør jeg? Jo! Når "musklene" stivner og det gjør så vont at nedovertrapper blir en for stor utfordring, da må jeg se etter alternative løsninger ved å få i gang kreativitetsgenet. Selvcoaching var mitt verktøy i disse prosessene.

- På hvilken måte kan jeg snu denne negative innsikten til noe positivt?

Først så jeg på de nyervervede innsiktene som problemer, noe som førte til at jeg gravde meg ned i en mørk kjeller. Når vi møter en vegg eller et mørkt hull, blir vi tvunget til å tenke nytt. Tenkeboksen fikk noe å bryne seg på. Ord og meningsletingen var først vanskelig, men etterhvert løsnet det seg.

- Utfordringer kontra problemer?
- Utvikling kontra stagnasjon?

Svaret lå i de to setningene. Jeg hadde funnet valgnøklene mine og kunne starte den lange reisen videre. Jeg gikk løs på utfordringene og opplevde samtidig at jeg var i en konstant mental og emosjonell utvikling.

Positiv tankekraft gir positiv mestringsfølelse. For en visdom det ligger i disse ordene, positiv tankekraft gir positiv mestringsfølelse. Hemmeligheten her er at ved å tenke positivt og smile mye gjør noe med lykkehormonene våre og bl.a seratoninproduksjonen i hjernen, vi får belønning og kjenner det umiddelbart i kroppen. På den måten kan noe som føles vanskelig få en annen betydning når vi endrer måten å tenke på.

Forskjellen ligger i følelsene på måten vi møter det som kan være vanskelig.

En positiv tilnærming - Så spennende, dette er en ny utfordring som jeg gleder meg å ta fatt på. Så heldig jeg er som kan få lære noe nytt om meg selv.

En negativ tilnærming - Hvorfor må jeg alltid havne i denne situasjonen? Alltid er det et problem som skal løses. Jeg orker ikke dette mer! Jeg greier ikke å ta innover meg alt dette! Hvorfor ar alle så positive?

Den positive tilnærmingen skaper en bevisst utvikling som fører til ny kunnskap økt selvtillit og selvfølelse gjennom mestring.
Den negative skaper stagnasjon og stadig gjentagelser av gamle fastlåste emosjonelle og mentale handlingsmønstre. Den negative sirkelen.

Aktiv lytting innover. Den personen vi lytter minst til og som bråker mest i hodet vårt, er vår egen stemme. Synes ikke du at det er litt skjevt fordelt? Eller er det noe som er normalt og slik det skal være - for deg? Kanskje du ikke har tid til å lytte eller orker å bruke tid på stemmen som forteller deg ting følelsene dine ikke reagerer positivt på.

Kluet her er å bli venn med den stemmen. Den vil da ta mer hensyn til deg i hverdagen ved å ikke bråke så mye at du føler deg stresset med stadig dårlig samvittighet. På den måten blir det enklere på mange arenaer i livet noe som hjelper når du er i endring. Bevissthetsfokuset blir klarere og det du tilfører tankene dine får et sterkere rotfeste.

Mental trening. Trening har vært et negativt ord for meg, - i dag er det et utviklings og mulighetsord.
Alt det jeg har skrevet her er endel av min mentale treningsprosess. I begynnelsen visste jeg lite om hvordan det fungerte og hva jeg gjorde. I dag ser jeg at den indre stemmen er en viktig samarbeidspartner som er med på å skape store endringer både emosjonelt, mentalt, psykisk og fysisk. Ikke minst er den med på å skape varige endringer gjennom å minne meg på hvilke positive opplevelser jeg har hatt på reisen.

Min indre stemme ER i dag min MENTALE TRENER!
Når den sier GO GIRL! Mens jeg ligger på latsiden i en prosess, er det som om at det gamle mønsteret er borte og vi blir mer ett gjennom sammarbeidet med aktiv lytting og vilje til endring.

Min trang til hurtige løsninger har visnet bort på veien til fordel for alle de gode følelsene stabiliteten i utviklingen har skapt. Livet har presentert uendelige utfordringer som jeg har frotset i - etterhvert som jeg selv har blitt bevisst på utviklingspotensialene jeg har ervervet meg etterhvert som endringene har slått rot. Jeg har flere positive lykkedager i året, jeg har gode utfordringsdager som holder meg gående mot nye mål - den indre roen gir meg et sted å hvile uten stressende tanker. Jeg er også mer klar og tydelig i min kommunikasjon - samt bevisst på hva som er viktig for meg og formålstjenelig i mitt liv her og nu - noe som gir meg mer energi til å gi av meg selv ved å være tilstede der jeg er.

Enhver indre reise er individuell. Den har derfor sitt unike kart og kompass som ingen andre har tilgang til. Jeg har erfart bare gode ting på min reise og er takknemlig får de små tingene i hverdagen. Som skjønnheten i en enslig regndråpe eller et sandkorn i solnedgangsrødmen.

Fellesnevneren for varig utvikling er dog viljen og ønsket om å praktisere egenomsorgen ved å ha bevisst fokus på valgmulighetene som presenterer seg underveis, gjerne i samarbeid med den indre stemmen.

En påminnelse til meg selv.

2011-08-14T19:12:00.004+02:00

Nyforelsket i sofienbergparken sommeren 2004.

Etter ha lagt ut det snevet av min historie om slanking og seksualisering av barn, ser jeg at det jeg skal prøve å få ned vil havne inn på den røde tråden.

I de siste dagene har jeg gått nedover memory lane, derfor tok jeg med meg bevisstheten og tilstedeværelsen som jeg i de senere årene har fått som en god vane og venn i min egen personlige evigvarende utvikling. Opplevelsen av det jeg erfarer blir da sterkere og mer vidsynt når jeg ikke lar de gamle uvanene og tillærte tankemønstrene styre.

I dag satt jeg og ryddet i bildene på pc'n, hvorpå jeg fant dette bilde fra sofienbergparken i 2004. Har du også opplevd at når du ser et gammelt bilde så kommer følelsen du hadde akkurat da bildet ble tatt? Det opplevde jeg veldig sterkt i dag og noe av det jeg opplevde ønsker jeg å dele med dere på bakgrunn av den siste blogginnlegget mitt og for de neste 13 månedene og 17 dagene.

Da jeg så det bildet, slo det meg hvor slank jeg var, ikke minst så kjente jeg den følelsen av overskudd og energi. Samtidig kjente jeg den andre ubehagelige følelsen som alltid kom når jeg var i det offentlige rommet med mange mennesker rundt. Jeg som ikke turte å gå på en offentlig badestrand eller steder der man kledde seg i bikini eller badedrakt i frykt for å bli gjennomskuet og sett på på nært hold. Jeg har alltid hatt kaos inni meg når jeg var ute blant mennesker og verst var det den første gangen i hele mitt liv i en alder av 42 år hvor jeg var nesten i bikini i en park i Oslo by.

Til tross for at jeg var klar over at jeg var slank, så følte jeg meg skamfull, fremmed og overvektig.

Heldigvis for meg, så hadde jeg fått med meg en annen side av meg selv som hadde vært veldig nyttig for alle andre bortsett for meg selv i alt for mange år. Jeg hadde fått med meg omsorgspersonen og organisatoren når jeg la igjen mitt gamle holdnings og handlingsmønster noen år før, noe som hadde lagt grunnlaget for den endringsprosessen jeg stadig måtte forholde meg til. Derfor var jeg allerede klar når de gamle destruktive stemmene prøvde å ta overhånd og bryte meg ned at disse stemmen ikke hadde noe rot i virkeligheten og at de tilhørte noen andre.

Da jeg traff min kjære opplevde jeg noe som jeg aldri før hadde opplevd. Jeg kunne være meg, slippe ned guarden og la alle back up planene bli liggende i rennestenene fordi jeg trengte de ikke lenger, jeg fikk lov til å slappe av, jeg kunne slappe av og jeg sov for første gang i mitt liv som et barn fordi jeg var trygg på at morgendagen var trygg og jeg var elsket ubetinget.

Skulle tro at da ordnet alt seg, men neida. En kropp som ikke hadde fått ro og som var vant til å være i forsvar og kampklar endret seg å begynte med et ukjent språk hvor smerter ble brukt som verktøy hver gang jeg skulle gjøre noe nytt. Da strittet den i mot og la meg ned i et smertehelvete med feber, uten unntak. Den hadde fått smake på roen og ønsket ikke under en omstendighet å endre på det med noe som kanskje var usikkert og ikke hadde noe godt med seg i sekken.

Fra da av startet en lang kamp og timer med mental trening og selvcoashing. I løpet av disse årene har jeg forholdt meg til mange personligheter inni meg selv for å finne årsak og konsekvens, slik at jeg fikk leve litt innimellom og tilføre ny innputt i livet. Jeg visste at jeg ikke kunne bli liggende på sofaen eller i sengen resten av mitt liv, det er alt for mye liv og lidenskap igjen i meg og kroppen - bare den og jeg kunne bli enig om hvor veien videre skal gå og i hvilket tempo.

Mental og emosjonell stress, i sær den gamle fryktbaserte har vist seg å være min største fiende, da sier kroppen i fra med smerter og slår meg av. "Det er morsomt å si; Slår meg av!" Vi skal ikke være redd mer! Skammen har vi noen få runder til med, men det er ikke et stort tema lenger, i sær nu når dere også vet at den er der.

Om 13 måneder og 17 dager fyller jeg 50. Den dagen skal jeg som før nevnt være i bedre fysisk, psykisk, mentalt og emosjonell form enn da jeg var 40. I dag er jeg - eller for å si det slik det er og føles, kroppen min og jeg på god vei mot den beste helsen vi har hatt noen sinne - hvor vi har med oss alle i troppen mot et kreativt liv med nye gode utfordringer.

I dag ser kroppen min og meg slik ut:

De få utfordringene vi står over i dag er barnemat i forhold til hva vi har gjennomgått før. Bare det siste året har vi kjempet mot sterke smerter i anklene og en pust som lever sitt eget liv. Den er ofte på sparebluss på utpust, men vi har avtale om et godt samarbeid fremover mot vårt felles mål.

Vår største utfordring er å trene på Elixia når det er mye folk, derfor begynner vi treningen på tidspunkter hvor det er lite folk først, i tilfelle kroppen kommer i panikkmodus og nekter å trene der flere gang. Det er ikke jeg klar for, så her er det snakk om å gå veien sammen med alt som er meg. Jeg er viljen og livsgleden som ønsker å leke, danse, le og leve i livet mens jeg lever for min del, kroppen er de fysiske sanseorganene som trenger de gledene og positive opplevelsene det er når vi sammen kan ha det morsomt og fått brukt oss selv på en god og helsebringende måte.

Takk for at du leser.

Jeg raser også over seksualiseringen av barn! Derfor deler jeg et snev av min egen historie.

2011-08-12T13:18:00.001+02:00

Så lenge jeg kan huske har jeg vært på en eller annen slankekur helt inntil for 15 år siden.
Min bror og jeg ble slanket etter hver ferie vi hadde med våre besteforeldre, det var før lillesøster ble født seks år etter meg. Altså var utseendet viktig før jeg fylte 6 år. Det skal også sies at jeg var et veldig aktivt barn da jeg var liten.

Jeg lærte også veldig tidlig hvordan en jente skulle stå, sitte og gå, samt at skoene og håret måtte være rent og skinnende, altså perfekt. I tillegg skulle jeg aldri forsyne meg mer enn en gang når jeg var på besøk, jeg måtte heller ikke ta for mye mat på fatet. Hvor mye er mye for en fem åring? - Jeg var alltid sulten når jeg var på ferie eller på besøk. På den tiden var det viktig å holde en perfekt ytre fasade til tross for at det var mange sprekker hvis man gikk hverdagen og privaten nærmere i sømmene.

Jeg lærte tidligere enn godt var å gå som en kvinne når jeg hadde på kjole og fikk bekjed om å holde inne magen og rumpe, gå rakrygget, skuldrene skulle ikke lute forover men trekkes langt nok bak slik at bysten kom litt frem, men ikke for mye, løftet haken og blikket stolt, hilse på alle jeg møtte i tillegg og måtte selvfølgelig ikke glemme å smile.

Etterhvert som jeg ble eldre ble jeg mer og mer lik min mor i bevegelsene og klesstilen. Hun gikk alltid i skjørt eller kjole og hadde sko med stilettheler. Når min tante kom fra hovedstaden med sine flotte lakkpumps eller støvletter opp til knærne var jeg solgt. Disse to sterke og stolte kvinnene var mine forbilder og min stilikoner. Min mor var sykepleier og karrierekvinne som hadde ulike verv i det samfunnet jeg vokste opp i og min tante jobbet innefor regnskap i Oslo. De hadde oppskriften på hvordan vellykkede kvinner skulle te seg og kle seg.

Det å ha en mor som var travelt opptatt med sine verv og på jobb, gjorde at jeg mistet noe vesentlig i barndommen når det gjalt verdien av å være akkurat den jeg var. Jeg var den eldste og hadde fått noen oppskrifter å leve etter slik at livet hjemme skulle gå på skinner når mor var travelt opptatt i sitt karriereliv. Et ansvar jeg påtok meg og tok på alvor. Defor vil jeg påstå at jeg fikk et forvrengt bilde av min egen verdi, noe som igjen gjorde noe med livssynet mitt. Om hvordan andre mennesker så på meg og hverandre.

Jeg ble også kjent med menn og noen av dems syn på hvor tidlig en jente kunne sees på som et seksuelt objekt på mer enn en måte. Det kunne være utsagn som; Hun der blir heit når hun blir eldre. - Tenk deg å få leke med henne ei natt. - Hun er klar for å bli plukket, - Vet du hvor heit du er, har lyst å ta deg med hjem og vise deg hvordan ei jente som deg kan ha det. Det verste var latteren som fulgte etter utsagnene. Det førte til skamroser i kinnene mine som jeg ikke helt forsto grunnen til, en skam som har levd med meg i alt for mange år.

Det fysiske var ikke noe bedre, når menn - eldre menn i min fars alder befølte meg når de følte seg trygge på at vi var alene. Menn som jeg kjente, som var på besøk hjemme hos oss. De fulgte meg i oppveksten og etterhvert som jeg ble eldre ble de mer nærgående og pågående. Jeg var alltid bare kropp, uten identitet med en frykt for at noen skulle få vite hva som skjedde - jeg var redd for at min far skulle komme i fengsel for mord hvis han fikk vite hva de gjorde. Jeg hadde tross alt ansvaret for at fasaden skulle holdes perfekt.

Tv2.no skriver om den ti år gamle modellen Thylane Blodeau poserte oversminket, i provoserende klær og posisjoner på dyreskinn i motemagasinet Vogue. En debatten som har rast på nettet og skapt store bølger.

I Norge har også tendensen til å seksualisere barn, spesielt jenter, økt. Flere jenter under 11 år har profiler på Facebook, går i klær for voksne, bruker sminke og forsøker å herme etter jenter i tjueårene.

Når jeg leste denne artikkelen på tv2.no våknet noe i meg og jeg ønsket å dele en side av hvordan barns identitetsbilde og verdensbilde kan bli forvrengt og ødeleggende for fremtidige sosiale relasjoner. Jeg sier ikke at alle vil oppleve det slik jeg har gjort det. Der tror jeg at barna i dagens samfunn vokser opp i en sterkere seksuell påvirkning og opplysning enn det var i min tid da jeg vokste opp, de vil muligens ikke få skammen så sterkt ødeleggende i sjela. Det finnes andre faresignaler som kanskje er på lang sikt mer ødeleggende.

Når jeg vokste opp følte jeg ubehag når jeg fikk oppmerksomhet på kropp og utseendet. Jeg hadde jo alltid vært "feit" og trenkte stadig å bli slanket. Bare der var mitt selvbilde lavt, - når uønsket oppmerksomhet fra gamle menn ble lagt til i min bevissthet ønsket jeg å bli usynlig. Derfor trakk jeg meg bort fra alle aktiviteter som ville ha forsterket min sosiale plattform og intelligens. Livet var et utrygt sted å være i når jeg ikke visste hvem som ville meg godt eller hvem som så meg som den jeg var.

Dagens barn og ungdom får kanskje en annen kamp med tanke på å overgå sitt eget utseende og kjempe mot alderstegnene når de blir eldre. De barna som starter tidlig, før puberteten - vil kunne møte store utfordringer når kroppen endrer seg fra jente til kvinne. Utsagn som - mine glansdager hadde jeg fra jeg var 9 til jeg var 12 vil kanskje bli en realitet. "les ironien". Hva skal da gi den selvoppfyllelsen av velværefølelse når pikekroppen har fått litt for mye over hoftene, en litt slapp mage over hoftebuksene og bryster med strekkmerker? Jeg ser mange lave selvfølelser og selvtilliter med andre fortegn enn det jeg selv har vokst opp med.

Det at jentene tidlig blir klar over sin seksuelle makt, er heller ikke en positiv utvikling. Jeg kunne skrevet flere avhandling om temaene, om fordeler, faresignaler og senvirkninger men det lar jeg andre ta seg av. Jeg skriver min historie og håper at noen vil ha utbytte av den i en eller annen form.

Mitt ønske er at vi, kvinner og menn blir mer bevisst på hvilke påvirkninger vi utsetter våre barn for. At endel flåsete kroppsfikserte utsagn som har med kropp å gjøre ikke får rotfeste i barnesinnet. Det er forskjell på å gi barna et sunt syn på en frisk kropp med fokus på god helse, enn å ha fokusen på det seksuelle vesenet som vi alle også er. Det tenker jeg burde få utvikle seg naturlig gjennom å være et sunt og friskt barn og menneske.

La barna leke, danse, le, leve og oppleve et liv med hverdager hvor de får bekreftelse ved at vi ser det enkelte barnet som det er. Hver og en av de er unike individer med en sjel og et sinn som er sårbart og skjørt.

En "murvegg" er revet ned, et nytt liv begynner i dag.

2011-08-09T10:01:00.002+02:00

Logoen min har vært med meg hver dag fra den dagen min kjære Lena Pettersen og Pet reklamebyrå presenterte den for meg. For en inspirasjon det er å ha et slagord som kan ses og gjentas i tankene hver gang nøledyret hvisker vi må tenke oss lenge og vel om, husk hva vi har kommet frem til før - sånn ca for 20 år siden! Her er det bare å si GO! - hver gang en innskytelse eller gryende tanke om noe nytt som medfører noen utfordringer på veien. Nøledyret har ikke lenger en så sterk stemme, det er blitt nedgradert til under hviskedesibel.

I det siste året har jeg gått gjennom noen barrierer og tålt en stor dose smerter, men gud bedre så godt det har gjort meg i lengden. Ikke minst har jeg lært mye om meg selv og mitt NOK-punkt som har forflyttet seg fra komfortsonen mer enn jeg i dag har oversikt over. I går formiddag satt jeg i bussen på vei hjem etter en lunch på Aker Brygge med en av mine veldig gode venninner - hvorpå noe lysegrønt fenger mitt blikk.

Uten binningstid - var det jeg fikk med meg når bussen kjørte forbi. Det resulterte i en indre dialog hvor Nøledyret ikke fikk innpass. Det skal sies at jeg alltid har hatt store motforestillinger til å betale for å trene innendørs når man har en hel verden av treningsmuligheter utendørs og i hjemmet. Men der og da opplevde jeg noe som fikk meg til å åpne opp for den tanken og gjøre den positiv for meg selv.

Dialogen:

Hva er det du mangler i ditt liv i dag?

Jeg mangler actionenergien og mennesker som har den.

Hva mener du?

Jeg trenger et sted hvor jeg kan få innputt av lidenskaplig fysiske aktiviteter,

Kan du utdype det litt nærmere?

Musikk, kropp i bevegelse, smidighet, sunnhet, dans, styrke, utholdenhet, velvære og økt livskvalitet i et miljø hvor jeg kan møte likesinnede. jeg har jo et mål til jeg fyller 50 i 2012. Da er det på tide å gå det skrittet videre med disse tankene.

Hvor finner du det du leter etter i dag?

Jeg finner det på Elixia og andre treningssteder.

Hva er det med Elexia som fenger deg?

De har et stort mangfold av treningsformer innenfor dans som er min lidenskap. Der må det da være mange grunner til å le og ha det morsomt!?

Hva har du tenkt å gjøre?

Jeg skal google Elixia cc vest med en gang jeg kommer hjem.

Det tok ikke lang tid før en fra Elixia ringte meg etter at jeg hadde kontaktet de på nettsiden og et møte om å skrive kontrakt og betale var avtalt. I dag skal jeg møte min personlige trener klokken 12.00 for å få laget en treningsplan for de første ukene. Nu er det målbåndet som skal frem, ikke vekten - før jeg gjør meg klar for å ta bussen til cc vest og Elixia.

GO GIRL! Livet er det som skjer i dag.

Jeg er for kjærlighet og avstår fra hat og frykt!

2011-07-23T15:28:00.001+02:00

Kjærlighet
For et ord! - Et ord som innehar så sterke krefter med enorme ringvirkninger at det kan forene store menneskegrupper, øke innsikten i tilgivelsesvisdommen og omfanget av frykten hatet består av.

I tillegg kan det skape fred i sinnet til hvert enkelt individ, tilføre fred til familier som har vært i konflikter, føre ulike menneskegrupper sammen, bygge broer og åpne for kunskapen om at vi alle har en bakgrunn, et liv som har ført hver og en av oss til det ståstedet vi er i i dag. Vi alle er et produkt av det vi har mest fokus på i hverdagen.

Ordet kjærlighet gir en resonans i oss alle, men med ulike erfaringsinnhold og virkelighetsbilder. Vi uttrykker det også på ulike måter i hverdagen til de vi bryr oss om. I tillegg er kjærligheten slik de fleste av oss har lært det, gradert ut i fra hvem som har "fortjent" det, mennesker vi faller for, eller er født inn i. Det finnes altså normer som må følges for at kjærligheten skal bestå. Ergo, - kjærligheten som de fleste av oss har lært å kjenne har begrensende normer med alle sine subjektive betingelser.

I kjærlighet, etter mitt syn - kan det ikke være betingelser eller begrensninger, fordi kjærlighet kan kun utøves betingelsesløst. Alt annet er basert på innlærte holdninger hvor det som får oss til å føle velvære, nærhet, samhold, likhet, trygghet og forelskelse. Slike følelser som oppstår når noe godt skjer oss, som igjen setter i gang kroppens eget lykke og velværesenter. Det er ikke kjærlighet!

Min kjære venn Geir Harald Hagberg skrev i dag på facebook;

I dag er en dag for nærhet med mine egne barn.
Nyhetene, twitter og Fb skal nå legges bort for en stund.
Vi lever nå.
Her må ting bearbeides.
Kjærlighet er sterkere enn bomber og kuler!

Kjærlighet ER sterkere enn bomber og kuler!
Kjærligheten omfavner og er ryggraden i livsmotet vårt, det er den som fører fremmede sammen uten betingelser. Vi spør ikke vår neste om det har gjort noe som går mot våre holdninger og normer når vi er i krisesituasjoner. - Nei! - Vi omfavner og verner om uten forbehold, uten å kjenne til bakgrunn, ståsted, trosretning og så videre. Det er den enkle og ukompliserte betingelsesløse kjærligheten som bare er, som bare skjer uten at vi tenker oss om eller har en egoistisk agenda for å være et omsorgsfullt medmenneske!

En av mine statusoppdateringer i dag var følgende:
Mørke kan ikke drive ut mørke,
bare lys kan gjøre det.
Hat kan ikke drive ut hat,
bare kjærlighet kan gjøre det.
~Martin Luther King jr~

Min facebookvenn Frank Foldin responderte slik: Kjærlighet er bra, men med kunnskap og visdom blir det ennå bedre. King ble drept!

Jeg kommenterer det siste først; King ble drept!
Det er en sikker ting som gjelder oss alle, vi er ikke født inn i dette livet med en livstidsgaranti eller kunnskap om når og hvordan vi skal forlate dette livet.

Med kunnskap og visdom blir det ennå bedre.
Først tenkte jeg at kjærlighet er nok, men når jeg gikk dypere inn i utsagnet fra Frank fant jeg ut at det er mye visdom i den uttalelsen.

Når vi kjenner til og er bevisst kunnskapen om kjærlighetens styrke og automagi står vi sterkere i oss selv, vi blir klokere forbilder og veivisere for våre barn, vi endrer en dårlig kultur hvor mennesker blir "elsket" mindre enn penger, status og ting - til å elske og gi aksept til hvert mennesket bare fordi det er til. Vi blir mer bevisst på vår egen rolle og hva vi gir ut til det lille samfunnet som er med på å lage vår virkelighet.

Livet er skjørt!
Livet er nå!
Spre kjærlighet!
Bli bevisst på hvor du har fokusen din i hverdagen og i øyeblikkene.
Det smitter over på dine barn, din familie og venner på godt og vont.

De Røde ordene.

2011-06-30T18:00:00.001+02:00

Ord,

de røde ordene som forteller
mye om hvem vi er

når de blir ubevisst pakket inn

i berettelsene
påstandene
fortellingene
og

synsingene

De fanger

og fengsler

på mer enn en måte.

Ordene med uante valgmuligheter.

Misunnelse er et ord som har en dobbelt side ved seg. Den kan enten bryte ned eller være en motivasjonsfaktor som fører til målet.

Grønn av misunnelse kan altså være en god ting når vi er bevisste på hvilken sterk påvirkning misunnelse har på vårt mentale og emosjonelle livserfaringsbilde. Misunnelsesfølelsen har mange ansikter og kommer opp i ulike livsfaser. Følelsen tar fokusen fra hva vi har her og nu, i tillegg til at det tar fokusen vekk fra hva vi egentlig kan oppnå selv.

Misunnelsesfølelsen og fokusen skaper et virkelighetsfjærnt bilde av hva en selv kan oppnå i sitt liv, i tillegg til at fokusen skaper et mindreverdighetskompleks hver gang fokusen blir dratt mot det vi ikke har, - altså hva andre har og er bedre i.

Lite er vi da klar over at den fokusen skaper et falskt glansbilde når vi tilegner andre egenskaper vi ikke vet de har. Ingen kan vite at en person med tilsynelatende masse penger eller høy utdanning har det bedre emosjonelt, psykisk eller fysisk.
Pene perfekte modell mennesker er ikke nødvendigvis smartere enn oss andre, eller har det bedre med seg selv og i livet sitt. Vellykkede mennesker har ikke alltid den beste sosiale arenaen å falle tilbake på når de blir syke eller havner utenfor arbeidslivet.
Til tross for den kunnskapen er misunnelsen en hemsko for mange.

Fordommer skaper avstand mellom kulturer, tradisjoner, mennesker, kjønn og trosretninger på grunn av manglende kunnskap. Det skaper krig og motforestillinger mellom land, samfunn, familier, kjønn, politiske overbevisninger og alder innenfor egne grupper.

Lite er vi klar over hvilken påvirkning og bomerangeffekt disse holdningene sender ut, for så å komme tilbake i stort monn ,- hvor vi da står å lurer på hvorfor det alltid skjer oss i det vi tar på oss offerkappen.

Vi alle vil jo se på oss selv som gode og snille samfunnsborgere som bryr oss om. Ingen av oss sier at vi er et dårlig medmenneske, neida - vi er gode hjertelige og generøse medmennesker som putter skjervene i fellesinnsamlingene til de fattige barna eller de voldtatte kvinnene for ikke å snakk om torturoffrene. Men kommer de til landet vårt med sin kultur og sin ryggsekk av traumer, nei da, da skal vi sende pakket tilbake der det kom fra.

Fordommer avler fordommer.

Grådighet henger litt sammen med både misunnelse og tildels fordommer.
Kjenner du til ordtaket; mye vil ha mer og fanden vil ha fler?
I arvesaker kommer den egentlige sannheten frem om hvem vi egentlig er. Er det ikke rart at alle i en arvesak vil ha akkurat den samme tingen eller de samme tingene fordi de har en affeksjonsverdi eller en stor reell økonomisk verdi.

Skaha! skaha! sier måsen eller min! min! min! som måsene sier på den norske versjonen av barnefilmen Nemo.

Vi lever også i en kultur, i allefall har jeg levd i den kulturen hvor det å gi handler mer om hva vi skal få igjen ved en senere anledning fordi tradisjonene sier; hvis du ikke kjøper julegaver til meg, så kjøper ikke jeg til deg. Ergo, vi gir for å få!
Vi gir til andres barn for at våre barn skal få.
Vi deler for å vise at vi er snille.
Vi sammenligner.
Etterpå klager vi på hvor dyrt alt er.

Lite vet vi noe om at når vi gir av glede fra hjerte uten forventninger av å få noe tilbake - vil det åpne seg flere "gaver" med åpne hjerter som også gir fra hjertet uten å forvente noe tilbake.
Den største gaven er oppdagelsen av fraværet av forventningsfølelsen eller higen etter "skatten" som ellers ville gitt en bitter bismak med tanker som; ok, da skal ikke jeg kjøpe gave jeg heller.

Irritasjoner er en av mine favoritter. Jeg blir lattermild når jeg ser noen irriterer seg over småting i hverdagen. Av og til ler jeg av min egen manglende toleranse for andres innspill i livet mitt. Det er en av de dagligdagse støyreaksjonene vi påtvinger våre medmennesker med. (Klart du skal få være deg selv, men still deg selv spørsmålet; hvorfor er jeg egentlig irritert og er dette å være meg selv?)

Å fjærne mange irritasjonsfakter, altså grunnene til at vi blir irritert vil øke livskvaliteten betraktelig. Bomerangeffektene blir borte. Hvis vi i tillegg lager mer plass til humoren og latteren i hverdagen kan disse situasjonene enkelt brukes som latterdørverktøyer.

I tillegg blir mye av den negative selvhøytideligheten borte, noe som absolutt vil virke positivt isamhandling med våre medmennesker, Vi blir faktisk lettere å ha med å gjøre.

Her er en bukett med fokusord som jeg er opptatt av og som jeg vet er livsendrende når vi er bevisste på hvilken betydning de har og hvordan de er synlige i våre holdninger og handlinger. Disse ordene har oppsøkt meg når jeg har jobbet med mine egne holdninger og handlinger, - noe som har vist meg speilbilder av meg selv som jeg ikke likte og som jeg ikke liker så godt når jeg ser nye ord som kommer frem i min utvikling.
Ansvarsfraskrivelser

Sabotører

Begreninger

Offeret

Ubevisst

MÅ

Normalt

Normalen

Negative holdninger

Jeg ønsker å oppleve elefantlykke under fossefallet.

2011-06-30T12:59:00.000+02:00

Jeg er igjen blitt inspirert av Maria Rygge - flinkejenter.no ... Hennes blogg er en skattekiste med tankevekkende spørsmålstegn og innsiktsfulle innspill som setter i gang mange tanker her hos meg. I går stilte hun spørsmålet Er det riktig å klage på Facebook? Samtidig leste jeg hennes innlegg hvor hun sier;

Jeg MÅ ikke! Jeg anbefaler alle å ta en titt inn på hennes blogg.

Jeg var med på diskusjonen i innlegget - Er det riktig å klage på Facebook, hvor et av spørsmålene er; er Facebook blitt for rosa. Viser vi bare glansbildene i vårt liv og er det å lage et falskt bilde av oss selv. Noe som fikk de små grå inn i temaer jeg har grunnet over i lang tid og ikke minst om det er noe jeg har lyst til å dele med dere som leser.
Når jeg skriver blogg eller legger ut kommentarer i statusen på Facebook, eller svarer på andres statusoppdateringer er det viktig for meg at jeg ikke bringer mine negativiteter på mine medmennesker. Men det vil ikke si at jeg er perfekt og gjør det alltid i det virkelige livet. Jeg kan også gå i den tilstanden der jeg blir negativ eller oppleves av andre som negativ. Med et lynne som en italiensk finnmarking hvor uttryksformene kan være saftige og kraftfulle med sitt fulle potensial, kan jeg skremme fanden på flat mark når den siden av meg får utfolde seg. Her på østlandet kan det virke alt for negativt og overkjørende for mange.

Med min bakgrunn som løvetannbarn med snill pikesyndromet veltilpasset i ryggsekken har jeg også fått med meg den mørke siden, den siden som har vært sterkest fremtrendende i de fleste årene av mitt liv. Jeg har levd med alle de negative tankene og følelsene med reaksjonsevnene som naturlig følger i kjølevannet av den livspregningen. Skammen og frykten for å bli gjennomskuet eller tatt på fersk gjerning ligger fremdeles rett under overflaten og truer livskvaliteten samt selvfølelsen i hverdagen. Paradokset er at jeg vet fremdeles ikke hvorfor jeg skal være redd eller hvorfor jeg skal bære skammens slør. Men jeg har det med meg enda i en alder av 48 år.

Jeg har brukt bevisst ca 17 år på å kvitte meg med disse gamle fengselstankene som har begrenset meg i å leve som hele meg. Enda i dag møter jeg gammelt dritt som hopper ut av sekken jeg trodde var lagt igjen i fortiden et sted hvor jeg ikke noensinne ville finne tilbake igjen. Jeg har også fått med meg en post traumatisk stresslidelse som kan uten forvarsel dra meg rett inn i gamle virkeligheter hvor min livsverdi ikke eksisterte.

Jeg har hatt et egenverd i 12 år og er akkurat på vei inn i puberteten som min mann sier. Jeg er verdifull for meg selv og lærer fremdeles å elske alt ved meg, jeg trenger ikke å være perfekt eller gjøre alt perfekt med frykt for å bli fordømt av noen. Om noen skulle finne på å fordømme meg eller mene at jeg ikke har en verdi, så gjør det ikke vont ei heller bryter det meg ned, fordi det viktigste for meg er at jeg er glad i meg og den jeg er slik at jeg får tatt de gode valgene for hva jeg vil tilføre mitt liv av inntrykk og opplevelser.

I mitt forrige liv, måtte jeg!
Du MÅ, var noe av det verste noen kunne si til meg, fordi det fortalte meg at jeg ikke hadde noe valgmuligheter.
Du MÅ være snill og grei!
Du MÅ ikke si noe!
Du MÅ gjøre sånn og slik!
Listen er lang.

I dag MÅ jeg ikke noe. Jeg har ubegrensende valgmuligheter på hva jeg kan gjøre, tenke, føle og erfare. Jeg MÅ ikke en av de tingene, jeg velger!

Jeg har valgt å bruke mine livserfaringer som positiv lærdom og er fremdeles på studietur i mitt eget liv for å lære mer om hvordan tankene kan endre virkelighetsbildet mitt og mulighetene livet innehar. Det er så enormt mye positivt å ha fokus på i hverdagen at jeg orker ikke bruke for mye tid på negative tanker og inputt som lett kan føre til dager med nedstemthet og i verstefall for min del en tur ned i depresjonene. Noe som sinnet mitt kjenner veldig godt til, som igjen gjør at det er viktig for meg å være bevisst faresonene.

Livet innehar uendelige negative fokusområder, i tillegg er det det som fenger oss mest - noe media tjener et lass med penger på. Jo mer krisemaksimering og negativt ladet, jo mer penger i kassen. De veldig gode nyhetene som lykke og takknemlighetsnyheter selger ikke så godt. Det gjør noe med menneskeheten, med samfunnet og virkeligheten, vi skaper faktisk denne virkeligheten når vi har fokusen vår rettet mot den. Vi kjøper den og bruker pengene våre på det.Tenk hvordan verden hadde vært hvis det var flere som hadde fokusen mot det som er positivt og på takknemligheten på det livet har å by på.

Jeg er for rosa, for positive tanker, for positiv fokus, for muligheter, for utvikling, for løsninger, for latter, for glede, for nytelse, for alle sanseopplevelsene livet gir, for ren livsglede..... Jeg ønsker å oppleve elefantlykke under fossefallet og følelsen av å være 100% fri fra mitt gamle jeg, slik at jeg kan gå ut å slippe meg fri...

Om å gjøre en forskjell.

2011-06-28T10:47:00.002+02:00

"Det få tenker på er; når et menneske i en liten "flokk" ender seg, så endrer hele flokken seg."

Det er min erfaring gjennom å ha observert endringene i livet til familie og vennene mine fra jeg startet min personlige utvikling for mange år siden.

Jeg hadde en rolle i dems liv på lik linje som de hadde en rolle i mitt. Når jeg oppdaget at min rolle egentlig ikke var noe jeg ønsket å ha ansvar for sa jeg nei, dette vil jeg ikke mer. Jeg hadde fått kunnskapen om at det livet jeg levde var en konsekvens av min oppvekst som snill pike og løvetannbarn. Jeg hadde blitt dressert med bruk av frykt til å tenke, handle, gjøre, være snill, lydig, flink og still uten å lage bråk og uro for noen. Derfor tilegnet jeg meg egenskaper som kunne serve og ta hånd om alle andre enn meg selv.

Når jeg løsrev meg og fant ut at min personlighet ønsket noe annet og hadde en større verdi enn det jeg hadde blitt vist og fortalt gjennom livet, måtte jeg bruke tid på å integrere det i mitt indre sjeleliv slik at jeg selv også kunne tro på min egen nye kunnskap.

I det øyeblikket jeg tok et nytt valg mot en endring oppdaget jeg samtidig at den handlingen ikke bare endret noe i mitt liv, det endret noe i alle som var deltagende i mitt liv også. Jeg hadde skapt et tomrom både i meg selv og i dems liv - både et indre tomrom og et ytre tomrom.

Indre og ytre tomrom.

- Det indre tomrommet oppstår i det øyeblikket vi sier nei til noe vi egentlig er redd for å gi slipp på i frykt for konsekvensene uten å ha en back up plan. Jeg hadde ikke en slik plan, jeg gikk ut i det uten å vite noe om hva jeg gikk til. Alt jeg visste var at jeg ikke hadde det bra slik jeg var da og at jeg måtte endre meg selv uten forventningen om at noen andre skulle edre seg for å tilpasse seg meg og mine ønsker om hvordan vi skulle sameksistere.

- Det ytre tomrommet ble hardt og brutalt erfart når jeg oppdaget at jeg hadde tatt på meg en ny rolle som innbefattet helt andre dagligdagse oppgaver og sosiale valg. Det å slippe taket i det som hadde vært min identitet over så mange år opplevdes som traumer på rullebånd. Jeg var ikke meg selv lenger, slik jeg kjente meg. Jeg følte at livet var som en eviglang berg og dalbanetur der jeg ikke hadde kontrollen på hvor og når jeg kom til endestasjonen.

Familie og venner

Hele min sosiale arena endret seg da rollene vi hadde før var borte. Jeg var ikke like tilgjengelig og derfor ble de like lite tilgjengelig for meg. Noen var sinte på meg og kuttet meg ut fordi jeg ikke lenger var den personen de kjente og ikke visste hvordan de skulle forholde seg til meg. Andre syntes det var spennende og være med på reisen og observere meg og min endring. Vi alle hadde en fellesnevner, - vi alle måtte fylle det tomrommet som var skapt av meg.

Dagligdagse ting som min sentralborrolle som alltid hadde kontakt med alle og visste hvordan dagene dems var, måtte nu ringe selv og spørre hverandre hvordan de hadde det. Middagssammenkomstene var ikke lenger tilgjengelig som før. Min evne til å innhente informasjon og organisere eller fikse opp i ting var ikke tilgjengelig slik som før. Ergo ble det helt naturlig noen hete diskusjoner og slamringer i dører når normalhverdagen ikke var normal lenger. De måtte fylle disse tomrommene selv, jeg hadde nok med å finne noe å fylle mine tomrom med.

Ansvar.

Den som velger bevisst å endre sitt eget liv til det bedre for seg selv opplever kanskje det samme som jeg. Ordet ansvar får en større verdi og betydning.

Jeg ble litt slått ut av oppdagelsen og konsekvensene endringene i mitt liv førte til, jeg måtte også ta ansvar overfor hva som skjedde meg. Det var ingen som kunne stå ansvarlig for mine valg, de var mine ene og alene. I det øyeblikket opplevde jeg også hva det gjorde med de menneskene jeg hadde rundt meg, jeg ble bevisst hvor enkelt og samtidig hvor omfangende denne oppdagelsen var. Når jeg tok et bevisst ansvar overfor alt som hadde med meg å gjøre, så jeg at jeg samtidig ga ansvaret der det hørte hjemme til min familie, venner og medmennesker.

Jeg begynte å samtale på en annen måte, ble mer bevisst på hvilke ord jeg brukte slik at jeg ikke skulle overkjøre noen med mine fasitsvar. Selv avskyr jeg å bli fortalt hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal gjøre det og når, - når jeg ikke har spurt om råd, hjelp eller veiledning. Når vi tillater andre å ha ansvar for sitt eget liv og valg - er vi med på å samskape, bygge broer av felles forståelse og respekt for hverandres ulike plattformer i det vi bruker mer tid på å lytte åpent til hverandres historier. Å ta ansvar er å gi ansvar.

Å være snill er ikke alltid å være snill.

Mor eller far godhjerta handler ofte med de beste hensiktene i hjertet, men er det de beste? Å være snill mot noen kan føles overkjørende og ansvarsfrarøvende for noen til tross for at det er gitt i beste mening. Noen mennesker har lært at det er viktig å være snill og har utviklet en usunn snillisme som overkjører mot sin hensikt.

"Jeg er så snill at ingen har rett til å være stygg mot meg!"
"Alt jeg har gjort for.... !"

Noen mennesker har en identitet basert på det å være snill og hjelpsom. Disse kan overkjøre i beste mening fordi de er ikke bevisste hva de egentlig gjør når de går inn i et hjem og begynner med oppvasken eller plukker vissne blader av blomstene i vinduskarmen. Noen baker kaker, strikker sokker og syr lappetepper slik at de kan gi de bort til alle for å være snill. Andre igjen kommer med "gode råd" og mener med hele sin snillisme at de bør følges til punkt å prikke. Alt dette skjer ofte uten at noen er blitt spurt om det er noe de ønsker eller har behov for.

Når vi respekterer hverandres drømmer, visjoner, historier og særegenheter gir vi hverandre den største gaven som får oss til å vokse i vårt eget tempo uten andres begrensende innblandinger av ubevisste ansvarsfraskrivelser som hemmer vekst og selvstendighet.

Vårt første og største ansvar er å ta ansvar og stå ansvarlig for oss selv!
Når en gjør det, smitter det over til flere som igjen skaper en enorm dominoeffekt.

Livet er ikke statisk, det er i konstant endring - noe som er frigjørende for de som ønsker å bevisst erfare livet og ikke bare ubevisst leve med livet.

Autopilot eller bevisst handling.

2011-06-27T19:49:00.002+02:00

Personlig utvikling er ikke alltid en dans på roser, det er vanskelig å holde balansen når livet er i endring, derfor er det enkelt å gi opp og falle tilbake til gamle mønstre.

Autopiloten slås på.

Alle livssykluser er en personlig utvikling i seg selv, men som oftest skjer den på autopilot uten bevissthetens tilstedeværelse. Livet skjer mens det skjer og vi har lært å følge med strømmen.

- Barndommen er delt i flere faser, først bruker barna ca 5 år på å kun ta til seg informasjon hvor hjernen suger til seg alle inntrykk slik at de i de neste årene kan teste ut sine kunnskaper og erfaringer i prøve og feile perioden. Disse to periodene gjentar vi gjennom hele livet i ulike faser. (Den ekstremt korte versjonen)

- Den Første kjærligheten setter i gang en helt ny personlig utvikling hvor 1+1=1 og livet blir utvidet med et nytt hensyn, nye tanker og følelser. Her setter hjerne igang informasjonsstøvsugeren før prøve og feileperioden tar over.

Lite vet vi da at vi allerede de første fem årene har lagt grunnlaget til den indre autopiloten av sannheter og enkle løsninger der minste motstandsvei er målet. Hjernen er alltid på leting etter de enkleste løsningene slik at den kan værte i komfortsonen sin til enhver tid. Derfor gjentar vi ofte de samme mønstrene igjen og igjen, - år etter år i de ulike fasene livet serverer oss.

Autopilotens hemsko.

"Jeg er som jeg er og kan ikke eller orker ikke gjøre noe med det, - men jeg er veldig interessert i personlig utvikling og har gått på flere kurs." Det er et typisk utsagn jeg møter i samtale med mennesker når jeg forteller hva jeg har drevet med i veldig mange år og i tillegg sier at det er en livsstil som går på autopilot i mitt liv.

"Jeg er som jeg er" - uttrykket forteller hvor sterk og fengslende autopiloten er. Hjernen er så bekvem med livet som det er til tross for alle begrensningene tankene, følelsene og holdningene innehar. Det er også av samme grunn at vi faller for de personlighetstypene vi kjenner til fra før, - de som gjorde livet vårt så uholdbart at vi kvittet oss med de og fant en ny med de samme egenskapene som starter en ond sirkel basert på de samme tankene, de samme følelsene og de samme holdningene.

Jenter som alltid velger "bad boys" eller "testosteronbomber" kjenner kanskje til det mønsteret hvor man blir sviktet på ulike måter igjen og igjen.

"Autopilotens sannheter"

" - jeg forstår ikke hvorfor det alltid skal skje meg!"

" - er jeg ikke verd å elske?"

" - typisk mannfolk!"

" - typisk kvinnfolk!"

" - typisk muslimer!"

" - det er normalt eller ikke normalt"

Vi har lært å følge en flokk og at det er viktig å tilhøre den flokken og ikke minst gjøre som flokken gjør og alltid har gjort. det er som om alle har hatt en felles hjerne og en felles autopilot hvor sannhetene er en selvfølge for alle.

Jeg har ofte lurt på hvilken mann vi snakker om når vi sier, - Typisk mannfolk! med en syrlig tone av sarkasme. Det er ikke noen som da sier navnet på han der typiske mannfolket, han har bare fått skylden for alle menn's skavanker og uforståelige handlinger. Det samme gjelder når menn sier, - Typisk kvinnfolk! Hva heter hun der kvinnfolket?

Jeg bare spør.

Når man kommer til Rom så gjør man som romerne!

Jeg vet ikke hvordan du gjør det når du kommer på besøk til nye mennesker eller du får besøk av nye mennesker. Jeg bruker litt tid på å bli kjent med de uskrevne reglene der jeg kommer slik at jeg ikke tramper over noen grenser, i tillegg er jeg føre var og sier i fra hvordan mine grenser er hjemme hos meg når det kommer folk på besøk. Jeg liker at mennesker skal få være seg selv og at de kan slappe av som når de er hjemme.

Min far sa alltid - når du kommer til Rom, Barbro må du gjøre som romerne. Noe som har vært min ubevisste leveregel på autopilot. Det er en holdning og verdinorm som har satt seg ganske så fast i ryggmargen og har blitt mer integrert helt inn i ryggmargen etterhvert som jeg har blitt mer bevisst på hva det egentlig er snakk om. Det handler ikke bare om et land, det handler like mye om person og respekten for særegenhetene og verdinormene enkeltindividet innehar bevisst eller ubevisst.

Alle har vi vår egen lille kultur som er det største grunnlaget for vår personlighet og identitet. Vi har flere personligheter, roller eller emosjonstyper i oss som kommer frem i de ulike rollene vi tar på oss eller blir tildelt gjennom en dag og et liv. Lite er vi klar over og kjent med alt vi er - når vi ikke har hoverdrollen i vårt eget liv. Hovedrollen får vi først når vi er bevisst alle de ulike rollene vi spiller i hverdagen og ikke minst hvilke rolleinnehaver som preger livet vårt sterkest i positiv eller negativ retning. (Dette er en av mine favorittgeskjefter når jeg gjennomgår en ny prosess). Jeg får nemlig lov til å sparke de jeg ikke synes er formålstjenelig for min videre utvikling uten at det blir noen form for represalier.

Personlig utvikling.

Personlig utvikling er som sakt ikke en dans på roser og den er pågående om vi vil eller ikke, - forskjellen er bare at vi ofte er ubevisst, når hjernen er satt på autopilot, - noe som hemmer den bevisste hovedrolleinnehaveren til å ta helt nye valg som vekker kreativiteten der livet blir tildelt nye muligheter. Det er den eneste måten vi kan bekjempe fremmedfrykt, ikke bare for fremmende mennesker og kulturer - det er like gjeldende for fremmende tanker, hendelser og følelser. Den som ønsker en bevisst endring i livet må selv ta kontrollen og hovedrollen slik at hjernen får nye tanker som skaper nye følelser og gir holdningene et sunnere vidsyn.

For å oppnå en sunn ballanse kan det være greit å tenke som så;

- Det jeg gir meg selv når jeg tar min hovedrolle på alvor, må jeg tillate alle andre å få også.

- Jeg er ikke ansatt som noen andres livsregissør, jeg kan kun være min egen livsregissør og har nok å gjøre når jeg skal prøve og feile til jeg finner min beste hovedrolle i mitt eget liv.

- Ingen er feilfri, alle har sine egne sabotører som plager de, derfor må hver og en få lov til å finne sin løsning og sine nøkler som passer for dem.

- Vi er alle på ulike utviklingstrinn, ergo er det få som sitter med oppskriften til mitt eller ditt liv og hvordan hver vår hovedrolle skal spilles.

Snill pike - snill gutt vanene.

Et av vanemønstrene vi ofte har størst problemer med er hvilke roller vi har i de nære familie og venne relasjonene. Det ligger dypt i oss å ikke endre på et mønster som har vært der siden tidenes morgen i fare for å få "flokkens" kalde skulder mot seg slik at man blir stående helt alene. Den veien er ikke god for de som har levd i et dårlig livsmønster med lav selvfølelse og lav selvtillit mesteparten av livet. De menneskene som er i dems liv er på mange måter livsnerven som holder hodet akkurat oppe på overflaten slik at de ikke drukner i mørket.

Når snille piker og snille gutter starter på veien mot hovedrollen i eget liv skjer det noe med familien og vennene når de opplever endringene. De vet ikke alltid hvordan de skal forholde seg til endringene som kanskje kan være et nei der det alltid før har vært ja. Noen ganger følger noen med i endringsfasene ei stund, andre ganger blir noen helt borte og et fåtall blir værende med på reisen mot den store hovedrollen.

Det få tenker på er; når et menneske i en liten "flokk" ender seg, så endrer hele flokken seg.

Om å kreve sin plass.

2011-06-16T23:51:00.004+02:00

Før i dag skrev jeg om å ta i mot og hvordan jeg lærte at den egenskapen hadde flere sider. Jeg har brukt mange år på å lære å ta i mot, noe som har ført til at jeg er blitt veldig flink til å sortere det som blir gitt og delt med meg.

Sortering

Noen ganger møter vi mennesker som kommer med en fin drakt og mange gode egenskaper. Gode egenskaper er noe de fleste mennesker har, etter min mening. De har også mange gode intensjoner for hva de deler og ønsker å bidra med i andres liv.

Det som har vært et mønster for min del - er at jeg har tatt i mot alle med åpne armer, alltid. Jeg som har blitt trent opp til å være kamelon og tilpasningsdyktig i ethvert miljø og ikke minst lært å forstå hvor jeg egentlig tilhører i dette samfunnet. Noe jeg har brukt mange år på å slite meg løs fra. Jeg vil ikke være kamelon lenger, fordi jeg er alt for god på det og i tillegg ønsker jeg ikke å bruke resten av mitt liv på å overleve, jeg ønsker å få leve resten av mitt liv. Derfor er det å sortere viktig for meg nu når jeg har lært å ta i mot og fått en forståelse for hva det betyr for meg.

Balanse

Balanse er nøkkelordet for hvordan jeg må ha det i alle mine relasjoner og livet forøvrig. Siden jeg er den viktigste personen i mitt liv og står ene og alene om å ta ansvar for min psykiske, fysiske og mentale helse - må jeg vite at de menneskene jeg velger å ha med på min reise gjennom mitt liv også ønsker at jeg skal leve godt på min måte resten av mitt liv..
Jeg fortjener det faktisk!

En av mine læremestre sa en gang til meg; Barbro - det finnes mange "gode hjelpere" og det finnes mange "gode hobbypsykologer" samt "gode venner"! Se de som de er, hvordan dems eget liv gjenspeiles i det de prøver å råde deg til. Se hvordan de utøver sin personlighet overfor andre, - om det de sier, mener og gjør er sammen fallende før du tillater deg selv å ta i mot et godt råd fra noen. Det er ikke hva de sier som gjelder, - det er derimot hvordan de agerer i sitt eget liv og overfor sine medmennesker du skal bruke dine observasjonsevner til. Husk hva som er viktig for deg, - balanse.

Det er et balansepukt i det å gi og å ta i mot. Det er en av livets vakre synergier, hvor alle parter får - blir rikere og hvor partene oppnår et større samhold, - det forbeholder da at alle parter gir ubetinget fra hjertet som skaper gjensidig vekst og likeverd..
Når noen gir for å få noe igjen, eller oppnå noe for seg selv hvor selvhevdelsen kanskje står størst i kurs. Eksempelvis; "se hvor snill jeg er" - " jeg er bedre enn deg" - " Nu skylder du meg noe". Da er vi inne i en usunn og ofte ubevisst giverglede med en nedlatende og bitter ettersmak, som ikke gagner noen eller lager en felles gjennsidig plattform med et balansert samspill.

Ta i mot!

Å ta i mot et annet menneske er det største du kan gi et annet menneske. Det krever faktisk at du må sette deg selv på sidelinjen og åpne deg for den andres historie uten å forstyrre og eller prøve å endre noe av det som blir delt. Det fordres også det å sette alle sine forestillinger og erfaringer på vent og la det nye mennesket få være den unike blomsten det er født som og samtidig tillate det å få blomstre i sitt tempo uten at du skal fjerne noen av de uferdige kronbladene eller de som kanskje er brukket og skadet.

Jeg er ikke perfekt selv, men jobber hele tiden med å la mine medmennesker ha 100% eierskap til sitt liv og sin historie. Jeg har aldri gått i noen av dems sko og kan derfor ikke uttale meg om hvordan skoene passer og hvor mange mil de har gått i hver av de terrengene de har vandret. Jeg jobber hele tiden med å sette meg selv og mine erfaringer på sidelinjen slik at jeg får med meg det som egentlig blir meg fortalt. Jeg ønsker å utvise såpass respelt for de øyeblikkene og den tiden min medmennesker ønsker å dele med meg.

Det er ikke gull alt som glimrer

Når vi har lært verdiene av å gi og å ta i mot, opplever vi også at det finnes andre ubevisste handlinger som kommer frem i lyset og overrasker oss. Det oppstår et nytt reaksjonsmønster som faktisk har tvunget seg frem hos meg. Jeg vil ikke ha alt fra alle som ønsker å gi meg noe.
Prisen er for høy av og til.

Mennesker som ikke evner å lytte, eller som mener de sitter med fasitsvarene i mitt liv, - som overfaller meg med ord som, - du MÅ! - du BURDE! - du KAN IKKE! - du VET IKKE, - DU MÅ HØRE PÅ MEG! - du MÅ gjøre som ALLE andre! - Det er NORMALT, eller gi meg råd før de har hørt hva jeg kan om temaet! Uten å har brukt tid på å bli kjent med meg, vite hva jeg kan og ha respekt for meg og min historie. Forteller meg bare en ting! Til tross for at ting påståelig og uten tvil blir gitt fra hjertet, så har ikke det samme hjertet gjort jobben sin godt nok før det tok på seg bulldoserskuffene sine for å utslette noe i meg slik at de kan forme meg i sitt bilde.

Å kreve sin plass

Flinke piker har en fellesnevner, - de er ikke gode på å kreve sin plass. De vet også hvor mye det kreves for å gjennomføre en slik handling og stå gjennom stormene. Det er alltid noen som vil gjøre sitt for å vise hvor de flinke pikene hører hjemme. De har jo en misjon i det å være flink, - de server de som har tatt og er bevisst på sin plass. Jeg har gått gjennom flere slike faser i livet og kjenner i dag at disse har gjort meg godt.

I dag er det lettere av flere grunner, men hovedgrunnen er at jeg er ikke lenger redd. Redd for å miste familiemedlemmer, venner eller bekjente. Har vært der, gjort det og overlevd med et mye bedre utfall enn alle spådde da jeg begynte å gi meg selv plass til å ta hånd om og ansvar for min egen psykiske helse. Livet har bare blitt bedre og bedre for hvert år og jeg føler friheten rett rundt hjørnet. Jeg har faktisk ikke noe å miste som er mer verdifullt enn det jeg mister hvis jeg tillater noen å putte meg under det jeg anser som min verdi som er byggesteinene i min integritet.

Samarbeid

Å gi og å ta i mot, er et gjensidig positivt samarbeid som er vekstfrembringende.
Å gi seg selv tid fordrer at en selv har vilje til å ta i mot det som oppstår i den tiden en har fått, slik at det oppstår et indre samarbeide mellom følelsene, bevisstheten og det mentale.
Å gi andre tid, handler om å være aktivt lyttende i samhandlingen slik at man også evner å ta i mot det som blir delt.
Det fordrer gjensidig samarbeidsvilje.

Å kreve sin plass kan ofte oppleves som en uendelig kamp!
Men, - det er ikke nødvendig å kjempe når vi bare kan gi slipp og gi andre sin egen plass hvor de kan utøve sin bevisste og ubevisste personlige livsførsel uten innblanding på noen som helst måte. De fleste mennesker har som sakt en overbevisning om at de handler fra hjertet og med gode meninger i det de gjør.
Vi kan leve et balansert liv ved siden av hverandre uten å påtvinge vår livsførsel på noen andre, når vi vet at sum a sumarum så er vi , hver og en av oss et resultat av det miljøet vi er født inn i, - i tillegg til at vårt virkelighetbilde er basert på hva vi har fokus på i hverdagen.
Her passer ordtaket - Lev og la Lev.

( Denne bloggen vil få en oppfølger i dag om jeg får tid )

IKKE DYTT!

Ta i mot!

2011-06-16T10:38:00.002+02:00

Ta i mot!
Her kommer jeg med meg og alt jeg ønsker å dele med deg! Jeg deler fra mitt hjerte og fordi jeg ønsker å dele mine små eller store tankespinn.

I flere tilfeller har jeg hatt samtalen om hvor vanskelig det er å ta i mot og hvor lett det er å gi. - Er ikke det litt merkelig?

Jeg har brukt mange år på å lære å ta i mot, noe som har ført til at jeg er blitt veldig flink til å sortere det som blir gitt og delt med meg. Det er faktisk viktig å sortere, - noe jeg skal forklare mer inngående.

Det jeg fikk med meg fra barndommen var følgende; Når du er snill med andre, så er de snille med deg. Jeg lærte selvfølgelig ikke at noen bare ga for å få noe igjen, - ei heller lærte jeg at det var akkurat derfor jeg ga i noen tilfeller. Jeg var veldig hjelpsom og et ja-minimenneske som la inn "aksjer" slik at jeg kunne innkassere den dagen jeg trengte det. Jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke.

Jeg måtte også være forsiktig med å ta i mot noe. - Jeg ville da bli satt i "skyldsfengslet" hvor jeg måtte betale tilbake en dag. Derfor ble jeg en giver og en gjøre sjøl miniperson som ble voksen med disse livsoppskriftene. Da jeg ble voksen og bygget mitt eget rede var jeg så selvhjulpen at min mor sa; Han sjøl han dro til havs og du tok plassen hass! Jeg forsto ikke hennes behov for å hjelpe meg eller at jeg måtte ha hjelp. jeg greide jobbene meget utmerket selv, til tross for at det ville ta litt mer tid.

Når jeg ble kjæreste fikk jeg høre at alle andre som gav meg et kompliment gjorde det for å få noe igjen, - ergo de drev med løgn. I hukommelsen vet jeg det var noe som stemte med det jeg hadde lært som barn. Jeg måtte ikke stole på fremmede. Da var det enkelt å bli mistroisk til fremmedes positive tilbakemeldinger. Til syvende og sist ble jeg så usikker på mine medmennesker at jeg vernet og isolerte meg selv for å ikke bruke for mye tid på andre menneskers doble budskaper med hemmelige koder jeg ikke forsto.

En dag etter at jeg ble mer klar over hvordan vi mennesker kreerer vårt liv og våre overbevisninger gjennom hva vi velger å ha fokusen på, for ikke så veldig mange år siden, - forsto jeg hvor avvisende og lite rettferdig jeg var mot mine medmennesker når jeg ikke tok i mot det fine de ønsket å gi. Jeg var jo meget flink, nærmest ekspert på å ta i mot det negative og værne om det med nebb og klør. "Her har du en pose dritt" som innholdt følgende; du er ikke flink nok, du er feit, du er stygg, du har ingen verdi, du er ikke snill, du kan ikke ditt og datt, du burde gjort det bedre og alle de andre negative tilbakemeldingene og hentydningene som vandret gjennom livet mitt.

Jeg tok i mot alt som gjorde meg mindre.
Jeg forkastet alt som ville fått meg til å vokse.

Flinke piker tar ikke i mot. De gir!

Jeg kjenner flere flinke piker og møter stadig nye. - Fellesnevneren er at alle har problemer med å ta i mot og har et enormt stort hjerte som deler det som deles kan. De deler det fine, det som berører hjertet og det som får andre til å vokse. De er generøse til fingerspissen og alltid klar for å stille opp med en kaffekopp der det trengs, eller serve noen som allerede har lært å ta i mot og kjenner hvor godt det er å være en som andre kan serve, forde de har en indre verdi.

Ser du at det er noe som skurrer her?

Jeg gjorde det da jeg begynte med bevisst smart thinking.
Jeg ble min egen beste venn!
I dag har jeg flere beste venner inni meg.

Du skjønner det, - jeg oppdaget at jeg i løpet av livet mitt måtte kle på meg andre roller for å kunne leve opp til forventningene andre hadde til meg som barn. Disse rollene har sine egne "personligheter" som er lett gjenkjennelig når gamle handlings og holdningsmønstre dukker opp for å prøver å dra meg tilbake til gamle livsmønstre. Derfor driver jeg med - smart self coaching hvor jeg raskt finner ut om dette er en god og formålstjenelig tanke eller handling.

Den største gleden er å gjøre andre glad!

Jeg trodde det at det handlet om å gi!

Lite visste jeg hvor mye man kan gi ved å ta i mot noe som blir gitt.
Om det er en present eller en hjelpende hånd.
Å ta i mot, er også ensbetydende med at man gir noe tilbake som er veldig verdifullt for den som gir.
Når vi tar i mot, viser vi den som gir at den har en verdi, at den blir sett og regnet med.
Ikke minst gir vi tilhørighetsfølelsen og samhørighetsfølelsen plass i hjertet og skaper en ballanse og en større fortsåelse for hva medmenneskelighet og nestekjærlighet er.

Jeg er umåtelig takknemlig for at jeg har vært så heldig som har møtt mennesker på min vei som har gitt meg nøklene til å ta i mot - som har ført til erfaringsgleden jeg har hver gang jeg gir og kan ta i mot i det jeg ser at den gjensidige gleden automatisk gir tilbake.

Når vi gir fra hjertet og tar i mot med hjerte - gir vi hverandre noe som er mer verdifullt enn det noe gjentjenester kan.

Dans, lek, latter, musikk og sex øker kreativiteten og livskvaliteten.

2011-06-09T19:20:00.000+02:00

Dans.

Kom!
- Skal vi danse, finne lidenskapen og leken sammen?

Ja, for det er det det handler om.
Levende lidenskap for livet og en selv.

Kropp i bevegelse med sanselig tilstedeværelse hvor følelsen av glede og frihet skaper nye kreative løsninger i livet.

- Dans er så mye, den innholder et hav av verktøyer som vekker oss fra en fysisk og psykisk dvale. Jeg har vært så heldig å fått oppleve hvor frigjørende det er å finne sin egen dansesignatur ut fra hvilke følelser og sinnstemning jeg var i til enhver tid. Endel musikksjangere vekket historier i meg som jeg hadde glemt, som igjen vekket følelser jeg også hadde tatt med meg inn i dvalen jeg hadde levd i i noen år.

Vi kvinner har en tendens til å glemme oss selv når vi har stiftet familie. Da er hovedfokusen på barna og mannen før egne behov. Kanskje trimturene i skogen eller på helsestudio holder den fysiske formen på plass, men er det slik med lidenskapen, leken og den inderlige frie latteren som tenderer å blir borte i alvorsstøyen. Det er så lett å falle inn i et vanemønster som er mer monotont og trygt uten for store bølger. Er det slik vi ønsker å ha det?

Latter

Edwin Coppard er en av mine mentorer som har lært meg om å få låst opp latterdøra. Tenk det, - det finnes mennesker som går på kurs for å lære å le igjen! Det sier litt om hvordan noen mennesker har det. Latter er et fantastisk verktøy fom hjelper på vår psykiske og fysiske helse. Det er gratis og det er morsomt og alle har det i seg. Når vi ler setter vi igang seratoninproduksjonen i hjernen som forebygger depresjoner og nedstemtheter, bare for å nevne noe. Bivirkningene er at vi får bedre hud, større selvtillit, økt livskvalitet og sterkere magemuskler.

Lek

Etter mitt syn så leker vi voksne alt for lite. Vi er så selvhøytidelig og redd for å synes at det er en pinsel for slike som meg å reise med offentlig kommunikasjon. Alle er alvorlige, til nød er det et par som drar ørlite på smilebåndet når jeg smiler og hilser. Vi har mye å lære av andre kulturer, som for eksempel den afrikanske kulturen hvor lek, dans og feiring er viktig sammen med det å hilse, vise at man er brødre og søstre. Her på CAK Center for afrikansk kulturformidling lærte jeg hvor viktig leken, latteren og dansen var og hang sammen som et kommunikasjonsmiddel. Leken er endel av en frigjøringsprosess hvor selvhøytideligheten svinner hen når vi trør utenfor komfortsonen og inn i uhøytideligheten som leken er. Med disse verktøyene finner vi tilbake til oss selv der vi er ok, akkurat slik vi er.

Musikk

Musikk er manna for sjelen.
Hvis vi lytter til klassisk musikk samtidig som vi tegner, skriver eller maler styrker og utvikler vi både høyre og venstre hjernehalvdel på en gang. I tillegg berører alle musikksjangere alle følelsespektrene vi besitter, - noe som gir oss muligheten til å huske gode stunder eller bearbeide dårlige erfaringer. Musikk vekker og øker kreativiteten, yteevnen, lidenskapen og livskvaliteten.

Ikke minst lærer musikken oss til å lytte med alle våre sanser. Noe som er viktig i dansen eller for den saken skyld i leken og latteren.

Sex

Sex er en av de naturlige behovene vi er født med, ikke bare for forplantningens skyld, - men også for å ha kontakt med vårt sanselige indre følelsesliv.

I tillegg til det :

-Sex gir god trening. Sex tre ganger i uken brenner rundt 7500 kalorier på et år!

-En god kveldsøkt øker oksygennivået i cellene som hjelper organer og vev å fungere optimalt
-Sex gjør ben og muskler sterkere fordi fysisk aktivitet øker testosteronnivået i kroppen hos menn
-Sex senker også kolesterolnivået
-En hyrdestund virker også smertelindrende på kroppen, så har du hodepine er det bare til å kjøre på!
-Orgasme forårsaker at kroppen slipper løs flere gledeshormoner - endorfiner
-Forskning viser at sex forebygger prostatakreft hos menn
-Sex letter på stresset i kroppen
-Regelmessig samleie øker kvinners østrogennivå

Når vi legger sammen alle disse naturlige egenskapene og verktøyene vi har tilrådighet hver dag, ser jeg ingen grunn til å ikke bruke de aktivt og så ofte som mulig. Jeg sier bare en ting, - livet har delt ut mange morsomme og kreative verktøyer for at vi alle skal kunne nyte godt av dem i hverdagen. Selv er jeg mer opptatt av nytelse enn Ole Brum, - jeg vil ha alt på en gang hvis jeg kan.