Egenomsorg

Meditasjon har mange helsebringende effekter i tillegg til at man kan finne en plass i seg selv hvor man har fullstendig ro for alt tankekjøret mange sliter med.

Indre ro og harmoni er for mange nesten uoppnåelig. MÅtingene står i kø og det ytre forventningspresset øker for hver dag som går. Pusten når liksom aldri ned i magen, den kommer akkurat langt nok ned i øverste sjiktet av lungene for å unngå å svime av.

Når stillheten senker seg kommer tankene og savnet som er udefinerbart. Noen føler seg ikke sett, andre føler at de ikke blir hørt. Mange får kjenne på den følelsen av å være en yter som aldri blir satt pris på, eller elsket.

Det er i disse stundene spørsmålene sprenger på som en påminnelse om at du også er tilstede i ditt liv. det er ingen steder du kan gjemme deg, setningene bare strømmer over og den tunge følelsen i magen er på vei opp i halsen hvor sinnet sitter.

- Det er ingen som ser hva jeg trenger.
- Det er ingen som spør om jeg trenger noe.
- Jeg føler meg så trampet på.
- Jeg føler meg som en selvfølge for alle rundt meg.
- Alle forventer at jeg skal fikse og ordne alt.
- Jeg føler meg oversett
- Jeg føler meg usynlig.
- Tror alle at jeg ikke har noen behov?
- Jeg føler meg absolutt ikke elsket.
- Er det ingen som skjønner at jeg også trenger hjelp?
- Alle må jo skjønne at.... ..... .....
- De burde jo kunne .... .. ........
- Jammen! Har ikke jeg noe å si?

Jeg kan ramse opp noen sider med slike utsagn fra fortvilede "supermennesker" som fikser og ordner alt for alle rundt seg.

Det er et merkelig fenomen det der med at vi mennesker hele tiden skal være i en prestasjonsmodus for å bli elsket, sett og satt pris på. Vi skal alltid vise alle at vi kan noe, å gjennom det har vi en stor betydning i andres øyne. (tenker noen er helt uenig med meg her)

Når jeg er inne på nett eller ute og ser hva som skjer rundt om kring, opplever jeg at det er mange der ute som roper veldig høyt at de ønsker at noen eller alle skal se dem, se hvem de er, se hva de vil men samtidig ikke se dem i det hele tatt, fordi det er farlig. Man blir liksom litt naken når man blir sett.

Av og til hender det at jeg kjenner et lite snev av den sårheten og sårbarheten noen ikke greier å skjule helt med sin vakre og sterke fasade hvorpå de tror de vet hva som skaper indre ro og harmoni.

Et av de flotteste og meningsfylte ordene jeg vet om er EGENOMSORG.

EGEN OMSORG, Omsorg for egoet, seg selv.
Det er jo bare helt fantastisk at vi har et slikt ord som gir oss bekreftelse på at vi kan yte egenomsorg.

Hvor mange er det som yter Egenomsorg?
Hva er Egenomsorg?

Egenomsorg er ikke hva man kan få av andre, det handler om hva man kan gi til seg selv. For å kunne gi omsorg til seg selv, hadde det vært en stor fordel om man elsket seg selv, satt pris på hele seg, evnet å takke seg selv og si at jeg tar vare på hele deg i dag fordi du er det viktigste og vakreste for meg.
Jeg skal lytte til deg.
Jeg skal ta hensyn til deg.
Jeg skal pleie deg.
Jeg skal leke med deg.
Jeg skal få deg til å le.
Jeg skal gi deg all den søvnen du trenger.
Jeg elsker deg.

Ord som mange ikke kunne tenke seg å si til seg selv, fordi gjennom vår kultur gjelder fremdeles janteloven og vi skal for all del ikke tro at vi er noe.

Men vi er noe, i tillegg er vi noen. Vi ALLE er noe. Vi ALLE er verdifulle og har noe å lære fra oss, vi alle er viktige og unike.

Hvis ALLE hadde ytt omsorg for seg selv, tror jeg verden hadde blitt et mer harmonisk sted å vokse opp på. FORDI gjennom evnen til å yte egenomsorg for seg selv, vil man øke sin kunnskap om menneskesinnet og handle deretter.

Ønsker du å delta på mine kurs eller ha en til en samtale på telefon eller på mitt kontor er det bare å ta kontakt. :)

Ikke slå barn! De kan bli livs-varig syk både fysisk og psykisk.

Hun skjønte ikke hva galt hun hadde gjort, hun hadde bare sakt sannheten.
Han ble plutselig sint, tok henne under armen i det han gikk mot ytterdøra. Folk stirret
på henne og hun skjønte ut fra blikkene dems at hun ikke hadde noe å glede seg til.
Det første slaget kom utenpå buksen i det han brøler ord hun ikke hører på grunn av smertene som farer gjennom den lille kroppen. Neste slag kommer på bar hud akkurat idet hun ser strømpebuksen og trusen lander i grusen rett forran henne. Det gjør så vondt, hele kroppen skriker av smertene som iler som store smertelyn.

Hun ser en mann komme mot dem, han sier at pappa må stoppe å slå barnet. Han er politi og sier en gang til at han ikke har lov til å slå flere ganger. Pappa svarer: Hun fortjener all den julingen hun har fått og all julingen hun skal få i fremtiden å det er ikke noe du kan gjøre noe med. Politimannen gikk og slagene stoppet. Det ble bare stille, veldig stille rundt henne. Så stille at hun hørte blodet banke inni seg, hun hørte hjertet dunke raskt og fryktsmerten slo rot i magen.

Hun visste at den dagen ville alt endre seg, at ingenting ville bli som før. Jenta var ikke fylt tre år enda, men hun visste inni seg hva skam var, hvordan det føltes og at ingen måtte få se den. Det ble hennes lille hemmelighet som måtte vernes for all fremtid. Hun hadde lært en ting til, hvordan frykt føltes, men visste ikke hva det heter bare at det gjorde veldig veldig vont inni magen hennes når hun tenkte på ting.

Hun lærte fort nye måter å håndtere ting på. Hun gjorde alt hun kunne for å ikke være synlig og at ingen av søsknene skulle være synlige når han var i det humøret. I dag har hun levd med et fast mønster av skam og frykten for å bli sett, og det å ikke være god nok, med usikkerheten om at hun ikke var perfekt nok for samfunnet hun fremdels etter førti år ikke føler seg en del av.

Hver dag er en kamp mot smertene som ligger i magen når hun skal ut å møte nye mennesker. Tanker som; Tenk om de ser meg, gjennomskuer meg og ikke liker meg. Tenk om jeg ikke klarer å være perfekt nok. Alle disse tankene surrer umerkelig på autopilot som de alltid har gjort for å verne henne mot farene, blikkene, slagene og ordene. Magen har alltid vært hennes barometer, var den rolig gikk det bra, knøt den seg- måtte hun passe seg å gå veldig forsiktig.

Hun går veldig sakte fremover i dag, i hvert fall veldig sakte fremover når magen roper fare. Hun trener på å lære at faren bare er i kroppen som en illusjon, ikke noe som er reellt. Mennesker er ikke vonde.

Barn trenger voksne som bryr seg, som tør å gripe inn.

Valgets kval. (mentalt rot med skrivekrøll)

Jeg kjenner at det presser på, alle disse ordene som skriker om å få komme ut. De ligger der i et eneste kaos av setninger som ikke er helt ferdig tenkt, fordi det vil bli for konfronterende og synlig. Jeg må da ta tak i ting som ligger gjemt langt inni fortidens mørkeste sider.

Jeg ble ferdig med fortidens mørke tenkehatter for mange år siden, å til tross for det er det en ting jeg ønsker å formidle. Veien fra naivitetens, fryktens, skammens og mørkets kvelende og lammende tilstand til lysets levende og kreative livsglede.

30 mars 2009 ut på ettermiddagen kom jeg på at jeg ikke hadde fyrt opp en eneste røyk, jeg hadde ikke engang tenkt tanken, kjent suget eller hva som enn er årsaken til at man røyker. Etter 35 år med røyking var jeg ferdig med den uvanen, eller rettere sakt, - kroppen min var ferdig - .

Jeg har brukt mange år på å komme meg trygt og godt plantet med begge beina på jorden jeg nu slår minne røtter i. Jeg er autodidakt. (måtte bare skrive det). Jeg har lært meg mange verktøy som har hjulpet meg. blant annet å ha valg i fokus. Det har lært meg om hva det vil si å være bevisst sine handlinger.

Sette fokusen på hverdagsvalgene, langtidsvalgene, relasjonsvalgene, emosjonsvalgene, de bevisste valgene, de ubevisste valgene og autopilotvalgene.

Jeg ble da bevisst at egenomsorg ikke er egoisme. Ikke noen gang kan det være egoisme! Meeen, det er langt fra å vite om alt dette mentalt, til det å mestre det i kretser hvor janteloven ruler.

Selvcoaching, selvhypnose, PMV (positiv mental visualisering), positiv psykologi, pågangsmot, kreativitet, trass, kjerringa mot strømmen mentalitet, egenomsorg, meditasjon, pust, bevissthet, selvrefleksjon, kunnskapssøkende, løsningsorientert og fokus har ført meg ut av sinnets mørkeste hjørner.

Røykeslutt, blogging og andre sosiale medier åpner for flere muligheter også for meg med mine tanker og impulsive formidlingstrang. Forespørsel om deltagelser i @mobbebloggen og @erfaringsbloggen av @vrangest @Kristin Oudmayer ( må lære meg noe her tror jeg! Hjelp?!) har åpnet for spørsmål om hvor mye kan jeg dele, hvor privat kan man være og hvordan ta vare på personvernet til de som har vært medspillere i disse historiene jeg innehar på erfaringslisten min?

Historiene handler om flere liv i et nett av synergier og gjentagende konsekvensmønstre. Jeg var aldri alene om mine historier.

Jeg var en løvetann som nu har fokus på å blomstre som en rose i år.. :)

Hjernens flotte verktøy for bedre livskvalitet.

God Livskvalitet, glede, harmoni, indre ro og god selvfølelse er oppnåelig.

Hjernen er et organ som utvikles sammen med oss ut fra hvordan vi lever våre liv, hva vi velger å putte inn i hverdagen, hvilken kunnskap vi ønsker å ha, hvordan vi velger å ta utfordringer og hvordan vi reagerer på det emosjonelle planet.

Hjernen fungerer som en "datamaskin" som trenger stimuli for å utvide sin kapasietet. Det gjelder både på det fysiske, psykiske og emosjonelle planet. Fra den spede oppvekst blir barnet preget av inntrykk fra foreldre, familiemedlemmer, bekjente, søsken og så videre. Alt handler om trening og trening og atter trening.

Bare se hvor lang tid det tar før et barn lærer 100% å gå, eller spise med skje, eller å snakke.... Barn etteraper sine rollemodeller i hele sin oppvekst. Hjernen er da en reseptor som lagrer alle disse bevegelsene, språket og følelsesmønstrene.

Den eneste måten å få til den utviklingen er gjenntagelser hvor man må trene ut fra interesse og engasjement. Man prøver og feiler og prøver igjen til man mestrer oppgaven. Her er det intet nytt under solen. Alle vet det, alle har hørt det før!

Hvorfor skriver jeg det i en blogg da?

Når vi vet at hjernen utvikler seg gjennom pregning (utenforliggende mønstre som tilbakemeldinger fra foreldre og samfunn: Normer og regler. Å egne erfaringer) gjenntagelser og eller trening, kommer det mange aspekter inn i hvordan personer utvikler egne handlingsmønstre.

Vi vet at barn som ofte hører: Nei det kan du ikke, det går ikke, er du dum eller, det får du ikke til, eller du skulle ikke vært født, utvikler et lavt selvbilde, blir redd for å prøve nye ting, ofte går på akkord med seg selv eller resignerer helt å ender opp som et sosialt kasus.

Vi vet også at hjernen har et eget belønningssenter (amygdala) som øker seratoninnivået, dermed økt lykkefølelse. Ergo vil vi automatisk følge det mønsteret som gir oss den lykkefølelsen over tid. Men vi tar de enkle grepene som skaper her og nu lykken, eller vi går inn i situasjoner hvor vi får aksept på vår person.

Vi finner vår sosiale arena der noen bekrefter vår person som igjen øker "lykkefølelse", eller for å si det slik; Når vi får bekreftelser fra våre like holder vi selvfølelsen stabil innenfor de trygge rammene som er kjent. Når vi for det meste er innenfor de trygge rammene vår valgte arena har som normer og regler, er vi så tilfreds at sannhetene er lagt!

De livsmønstrene man har tilegnet seg forsterkes for hver gang man utøver de samme "ritualene", for hver gang man tenker den samme tanken og for hver gang man gjør de samme tingene. Hjernen lagrer fasiten for tankene, følelsesmønsteret, reaksjonsmønsteret, handlingsmønsteret, utviklingsmønsteret osv...

Jo flere ganger man gjenntar et mønster, jo vanskeligere er det å komme ut av mønsteret fordi hjernen har lagret fasiten.... Bevisstheten om at vi som oftest går på autopilot fordi vi er styrt av et fastlåst mønster i vårt eget liv gjennom vår livsstil og takesett har lært meg noe om begrensningenes fengsel.

I tillegg har det lært meg noe om hjernens evne til utvikling gjennom reprogramering gjennom interesse og engasjement uten begrensende fasiter.

Faren med å komme i faste mønstre er at man stopper sin egen utvikling med å ikke tilføre hjernen ny kunskap og nye utfordringer den kan bryne seg på.

Når vi er åpen for nye tanker, nye ideer, nye utfordringer på en slik måte at vi har fristilt oss fra gamle fasiter, vil en ny verden, nye tanker og nye erfaringer gi oss økt livskvalitet hver dag gjennom den subjektive bevisstheten og innsikten....

Det blir en oppfølging...